GODT FORANKRET: En viktig suksessfaktor for forbedringsarbeidet som er gjort i Haugesund er at det er forankret i hele avdelingen og på tvers av fagfelt, i tillegg til blant pasientene og deres familier, sier Heiko Bratke, barnelege og Grete Vigemyr, overlege. 

 

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

Ble best i Norge med «latterlig enkle» grep

Barneavdelingen i Helse Fonna vekker oppsikt, både nasjonalt og internasjonalt, med sine gode resultater i behandling av barnediabetes.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

HAUGESUND (Dagens Medisin): Om lag 150 av Norges 3000 barn og ungdom med diabetes type 1 hører til i opptaksområdet til Helse Fonna og følges opp av barneavdelingen ved Haugesund sjukehus. Hvert år tilkommer 15-20 nye.

– Omfanget vil bare øke, det må vi akseptere. Mange av de mest alvorlige konsekvensene av dårlig behandling av barn med diabetes type 1, viser seg først i voksen alder, innleder barnelege Heiko Bratke, som Dagens Medisin møter på barneavdelingen ved Haugesund sjukehus.

– Blant de alvorligste komplikasjonene dersom man ikke klarer å kontrollere blodsukkeret fra barndommen, er hjertetrøbbel, nyresvikt og øyeskader senere i livet. Dette kommer i tillegg til akutte komplikasjoner som insulinsjokk og syreforgiftning, legger han til.

Ville bli best mulig
For fire år siden bestemte Bratke og kollegene seg for å bli best mulig på behandling av barnediabetes.

– Vi ville få best mulig resultater på flest mulig pasienter, målt i HbA1c, en langtidsprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukkernivået 6-8 uker før prøvetakingen, forklarer han.

I 2017 deltok de, sammen med åtte andre barneavdelinger i Norge, i kvalitetsforbedringsprosjektet «Sammen om bedre diabetesbehandling for barn og ungdom i Norge», bedre kjent som IQ-Norge. Prosjektet har fått finansiering fra SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) og Den norske legeforenings fond for kvalitetssikring og pasientsikkerhet.  Også Legeforeningen og Barnelegeforeningen støttet prosjektet.

I Haugesund satte seg ambisiøse mål for den toårige prosjektperioden:

  • Gjennomsnittlig HbA1c skulle være under 7,5 prosent (58mmol/mol)
  • Mer enn 60 prosent av pasientene skulle ha HbA1c under 7,5 prosent (58mmol/mol)

Sjuende best i verden
Etter prosjektslutt kunne barneavdelingen i Haugesund notere seg at gjennomsnittlig HbA1c på avdelingen var 7,07 prosent og at 77,1 prosent av pasientene hadde en HbA1c under 7,5.

I 2020 har nivået sunket ytterligere, med en gjennomsnittlig HbA1c blant Helse Fonnas type 1 diabetespasienter på 6,9 prosent.

Dette er ikke våre verdier og våre seire, men pasientenes Heiko Brakte, barnelege Helse Fonna

– Med disse resultatene var Helse Fonna den barneavdelinga med best HbA1c resultat i Norge. 40 prosent av dem er under 7, det er et nivå som nesten ingen får til, sier Bratke, men understreker:

– Dette er ikke våre verdier og våre seire, men pasientenes.

Helse Fonna ble i 2019 Norges første og eneste medlem av SWEET, som er verdens internasjonale barnediabetesregister, og har fått registrert sine pasienter i registeret i 2019 og 2020.

Under SWEET-samlingen i forbindelse med møtet i International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes (ISPAD) i Boston i oktober 2019, nådde Helse Fonna sine HbA1c resultater opp til plass nummer sju av 79 avdelinger fra hele verden.

– Men vi er ennå ikke fornøyd og jobber hardt for å få enda bedre resultater, sier Bratke.

«Latterlig enkelt»
Med det som omtales som «Gjennombruddsmetoden» satte de ni barneavdelingene som deltok i IQ-Norge i gang ulike tiltak i håp om å finne ut hva som kunne fungere og luke ut det som ikke fungerer. Gjennom dialog og fellesmøter underveis, delte de erfaringene de gjorde seg på tvers av avdelinger.

– Det er nesten latterlig enkelt. Man setter i gang noe, ser på resultatene, vurderer om det virker eller ikke, justerer eller avslutter dem. Det overrasket meg at noe så enkelt kunne gi resultater så fort, sier han.

Det som raskt ble klart, var at man manglet et internt system for å avdekke om et tiltak fungerer eller ikke.

– Vi ser en pasient, veileder pasienten, så kommer neste. Men vi satte oss aldri ned og så på hvem som faktisk trengte hjelp. Strategisk planlegging var ikke en del av hverdagen vår. 

Det begynte med et enkelt Excel-ark, men etter hvert fikk de via et samarbeidsprosjekt med barneklinikken i Stavanger og Dips et journalsystem som gjorde dem i stand til å følge med på seg selv – og hverandre –gjennom automatisk registrering av laboratorieprøver og annen viktig informasjon om pasientene.

– Verktøyet gir oss muligheten til å sammenligne statistikk både mellom avdelinger og brutt ned på ulike leger, fra dag til dag, noe som ville tatt oss svært lang tid tidligere, redegjør Bratke.

Fjernet flaskehalser
En annen flaskehals som ble oppdaget, var at svært mye av pasienttiden gikk med til administrative oppgaver, som å laste ned informasjon, tolke resultatene og skrive ut resepter.

Barnelege Heiko Bratke har funnet metoder som frigjør mer tid til pasientene.  Foto: Siri Gulliksen tømmebakke

– Vi så at tiden gikk, men kanskje ikke var så nyttig. Så vi gjorde oss noen tanker om hva vi ønsket å bruke den tilgjengelige halvtimen til og hvordan vi kunne få frigjort tid. Nå har vi et system der pasientene enten hjemmefra eller ute på gangen kobler seg på en boks som leser av glukosemåler og insulinpumper. Alt dette blir lastet ned og kommer opp på skjermen min. På den måten kan vi bruke tiden til å vurdere resultatene og snakke med pasienten.

Men de har også endret på hvordan de bruker tiden med pasientene. Når familien kommer inn får de et skjema i hånda der de skal fylle ut.

– Målet er å ansvarliggjøre barna og familiene. Få dem til å skrive ned resultatene sin og sammenligne med målene. I tillegg tar vi utgangspunkt i hva den enkelte ønsker å snakke om, slik at vi får mest mulig ut av tiden.

– Samtidig forsøker vi alltid å finne noe som er positivt. Ofte tar man det som fungerer bra litt for gitt og fokuserer utelukkende på det som ikke er bra og må forbedres. Det kan være slitsomt for pasienten og familien.

Infofilmer i sosiale medier
I tillegg har de gjort noen endringer i antall oppfølgingstimer basert på pasientenes behov. Noen trenger mer enn de fire oppfølgingstimene i året som er standard. Noen mindre.

I Haugesund har man også tatt forbedringsprosjektet enda et skritt videre. Sammen med kommunikasjonsavdelingen i Helse Fonna, har de laget både skriftlig informasjonsmateriell og en serie filmer som skal gi kvalitetssikret informasjon og nødvendig opplæring til både pasientene og pårørende. Filmene ligger ute i sosiale medier.

– En viktig suksessfaktor er at dette arbeidet er forankret i hele avdelingen og på tvers av fagfelt, i tillegg til blant pasientene og deres familier. Alle drar i samme retning og heier hverandre frem.

– Vi deler regelmessig resultatene våre med pasientene og deres familier, for det er jo de som eier dette, ikke vi. De synes det er veldig gøy og er veldig stolte av at de utmerker seg, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. For i utgangspunktet er det jo ikke så gøy å ha diabetes. 

Powered by Labrador CMS