KOGNITIV TERAPI: Det har ikke blitt gjennomført noen direkte sammenliknende studier på effekten av kognitiv terapi versus familiebasert terapi for ungdom med spiseforstyrrelser i en randomisert studie før nå. Illustrasjonsfoto: Getty Images
Foto:
Forskningsprosjekt om spiseforstyrrelser tildelt 20 millioner
– Det har kjempestor betydning og vil bidra til kompetanseheving rundt omkring i landet. BUP-enheter i hver helseregion skal delta i prosjektet, sier prosjektleder Øyvind Rø, ved Oslo universitetssykehus HF.
I løpet av 2022 ble det gjennomført en søknadsprosess for en prioritert avsetning av midler til kliniske multisenterstudier på områdene psykisk helse hos barn og unge, og senfølger av covid-19.
Syv prosjekter ble vurdert av internasjonale fageksperter og av disse har tre store, nasjonale studier mottatt i alt 60 millioner kroner fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK).
– Dette er viktige studier for disse pasientgruppene i helseregionene. Tildelingen vil bidra til å styrke den kliniske forskningen på barn og ungdoms psykiske helse, og vi håper at satsingen vil gi ringvirkninger også utover de enkelte studiene, uttaler Lars Eikvar, avdelingsdirektør forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF.
Kognitiv behandling for spiseforstyrrelser
KLINBEFORSK finansierer nasjonale kliniske behandlingsstudier med samarbeidspartnere i alle helseregioner. Søknadene til programmet vurderes av internasjonale fageksperter med særskilt kompetanse innen klinisk behandlingsforskning.
– Det har kjempestor betydning og vil bidra til kompetanseheving rundt omkring i landet. BUP-enheter i hver helseregion skal delta i prosjektet, sier psykiater Øyvind Rø, ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Han leder forskningsprosjektet som skal sammenlikne to behandlingstilnærminger ved spiseforstyrrelser. Prosjektet tildeles drøyt 20 millioner kroner.
– Bakgrunnen for prosjektet er at familiebasert terapi er behandlingsformen som er anbefalt for ungdom med spiseforstyrrelser, men man vet av forskning at det ikke fungerer for alle. Omtrent femti prosent blir frisk etter en slik behandling – dette tallet er avhengig hvordan man definerer å bli frisk.
Rø viser til nyere studier som viser at kognitiv behandling for spiseforstyrrelser også har god effekt.
– Per i dag har det ikke blitt gjort noen direkte sammenliknende studier på effekten av kognitiv terapi versus familiebasert terapi for ungdom med spiseforstyrrelser i en randomisert studie.
Han sier at det er viktig å undersøke om flere behandlingstilnærminger enn familiebasert behandling kan fungere for denne pasientgruppen.
– Vi har ikke gode nok behandlingstilbud for ungdommer med spiseforstyrrelser. Det er veldig viktig å gi et godt tilbud tidlig for å unngå langvarig sykdomsutvikling.
Tilby flere behandlingsformer
Prosjektet skal inkludere åtte poliklinikker totalt og 200 pasienter, som skal delta i undersøkelser ved behandlingsstart- og slutt, deretter etter seks og tolv måneder.
– Det er et kjempesvært prosjekt, sier Rø. Han legger til at det bare har gått to uker siden de fikk nyheten om tildelingen og at de er helt i starten av prosjektet.
– Dette er et femårs-prosjekt og planen er å starte datainnsamling og behandling i 2024.
Rø presiserer at prosjektet er en non-inferiority studie, antall deltakere er ikke så stort at man kan si at det ene er bedre enn det andre, men man kan si om de er like gode.
– Dersom resultatene viser at de to behandlingene har sammenlignbare resultater vil det si at barn-og ungdomsfeltet vil få ytterligere en behandlingsform de kan tilby ungdom med spiseforstyrrelser.
Behandlerne som blir med i prosjektet skal få veiledning av to verdensledende personer innen de respektive behandlingsformene, forteller prosjektlederen.
Daniel Le Grange skal veilede behandlerne innenfor familiebasert behandlingsform, mens Riccardo Dalle Grave innenfor den kognitive behandlingsmodellen rettet mot spiseforstyrrelser.
