Bærekraft er «itjnå som kjem tå seg sjøl»
En ny helse- og samhandlingsplan kan bli en viktig marsjordre for helsesektoren. Statsråd Ingvild Kjerkols plan vektlegger samhandling som viktig for å kunne skape en enda bedre helsetjeneste, men som man sier i Trøndelag: «Det é itjnå som kjem tå seg sjøl».
I DEN NORSKE offentlige utredningen (NOU-en) «Tid for handling» fastslår Helsepersonellkommisjonen at det er tid for å handle for å løse bærekraftutfordringene i en presset helsesektor. AS Norge blir bærekraftig først når helsesektoren blir bærekraftig.
Kommisjonens utredning fikk terningkast 5 av Dagbladets litteraturkritiker. Dette er vel fortjent ettersom NOU-en slår tydelig fast hva som kreves fremover.
Helsesektoren står overfor særskilte utfordringer med å bli sosialt bærekraftig, herunder at vi blir flere syke og pleietrengende, men ikke flere helsearbeidere. Da må vi sikre at belastningen på helsepersonell blir akseptabel, at det er attraktivt og mulig å ha et godt og langt arbeidsliv i sektoren. Samtidig må vi sikre at pasienter og brukere fortsatt får gode og likeverdige tjenester selv om det blir færre helsepersonell per pasient. Hva hver innbygger kan gjøre selv og hvordan helseteknologi kan avlaste helsepersonell, blir viktige spørsmål.
JAKTEN PÅ EFFEKT. Helsepersonellkommisjonen fastslår at teknologi er en naturlig del av løsningen, og det kan vi selvsagt si oss helt enig i. Her er det viktig å understreke at vi ikke trenger å innføre flere nye tiltak, men at vi ved hjelp av teknologi frigjør kapasiteten til helsepersonell. Dessverre har mange tiltak vist seg å gi mindre effekter enn ønsket.
Programmet «Digital hjemmeoppfølging» er et viktig tiltak for å redusere belastningen på primærhelsetjenesten, men evalueringen viste at programmet verken hadde tydelig effekt på behandlingen eller bruken av tjenestene.
Både pasienter og helsepersonell likte den nye teknologien. Dette er flott, men det gjør ikke helse- og omsorgstjenestene mer bærekraftige. Vi må fortsette med hjemmeoppfølging, selv om det ikke gir effekter med en gang: Det tar tid å skape gode løsninger, og da må vi jakte på effekter som virkelig monner. Da må også helsesektoren tørre å prioritere tøffere.
I stedet for å måle hvor mange kommuner som bruker velferdsteknologi, bør vi måle hvilken effekt den innførte teknologien skaper
NYTT FORSKNINGSPROGRAM. I dag måler vi hvor mange kommuner som bruker velferdsteknologi, men vi bør heller måle hvilken effekt den innførte teknologien skaper.
Det er også liten vits i å måle antallet digitale meldingsutvekslinger som skjer i sektoren eller antallet pålogginger på helsenorge-portalen, hvis ikke vi vet hvordan dette bidrar til kvalitet, likeverdig behandling og bærekraft. Derfor støtter vi Helsepersonellkommisjonens forslag om et stort forskningsprogram som skal ha som formål å redusere behovet for helsepersonell. Vi må vekk fra lappeteppet av tiltak og tenke helhetlig.
Det er tid for å løse bærekraftutfordringene i en presset helsesektor. Når helsesektoren blir bærekraftig, blir også AS Norge bærekraftig
Et forskningsprogram har noe for seg dersom vi vurderer og optimaliserer tiltak, slik at helsesektoren kommer ordentlig i gang med sin digitaliseringsreise. I første omgang må vi gjøre informasjon tilgjengelig digitalt i sanntid sånn at vi ikke kaster bort verdifull tid på å lete etter informasjon. Deretter starter den digitale transformasjonen, der vi også utnytter tilgang på data til å tilby nye og mer effektive tjenester.
ALLE BØR MED. Det er viktig at forskningsprogrammet søker etter, og prøver ut nye tjeneste- og organiseringsformer som utnytter teknologien som kommer. Helse er ikke en lukket sektor – helse angår alle. Da må det finnes arenaer der offentlig sektor, forskning, næringsliv og innbyggere kan utvikle løsninger som er gode.
Når vi jobber på EU-arenaen, opplever vi at det forventes at alle relevante aktører bidrar; at de jobber mot å skape impact mot et tydelig, felles mål. Leverandørene vil også ha stor nytte av å få bekreftet at løsninger fungerer, har effekter og møter faktiske behov: Dette er det beste argumentet helseindustrien som voksende eksportnæring kan få.
Vi støtter Helsepersonellkommisjonens forslag om et stort forskningsprogram der formålet er å redusere behovet for helsepersonell. Vi må vekk fra lappeteppet av tiltak – og tenke helhetlig
PLAN FOR BÆREKRAFT. Helseministeren jobber nå med ny helse- og samhandlingsplan – som kan bli en viktig marsjordre for sektoren. Her er NOU-en «Tid for handling» et viktig kunnskapsgrunnlag. Jeg vet allerede at planen vektlegger samhandling som viktig for å skape en enda bedre helsetjeneste, men som de sier i Trøndelag: «Det é itjnå som kjem tå seg sjøl».
Helsesektoren er allerede Norge største sektor, og den kan ikke vokse videre. Nå er det tid for å handle. Vi har ikke lenger noen alternativ. AS Norge blir bærekraftig først når helsesektoren blir bærekraftig.
Tilleggsinformasjon: Seniorforsker Frode Strisland i Sintef Digital har bidratt som medforfatter i denne kronikken.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgaven
