Hva er egentlig god kvalitet i helsetjenesten?

Hva er god kvalitet på kommunale helse- og omsorgstjenester? Og hvordan måles det? 34 kvalitetsmål som kommunene skal melde på er ikke nok.

Publisert

I Norge er det 34 ulike kvalitetsmål som kommunene årlig rapporterer til nasjonale myndigheter. Selv etter ti år med rapportering har de likevel begrenset nytteverdi. Randi Olsson Haave

Debatt: Av Randi Olsson Haave, Ph.d.-student ved Senter for omsorgsforskning/Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik.

JEVNLIG AVDEKKER media dårlig kvalitet på pleie og behandling ved ulike sykehjems- og hjemmesykepleieenheter. Kvaliteten på tjenestene ved helsehusene i Oslo kommune i desember er noen av de siste eksemplene på slike oppslag.

Opplevelsen av kvalitet er ofte forskjellig mellom mennesker. Helsetjenesten definerer derfor tjenester av god kvalitet som virkningsfulle, trygge og personsentrerte tjenester som er samordnet, bruker tilgjengelig ressurser på en god måte og fordeles rettferdig mellom de som trenger dem.

34 MÅL. Utfordringen er at opplevelsen av kvalitet, på tross av denne definisjonen, fortsatt er vanskelig å måle. I Norge er det 34 ulike kvalitetsmål som kommunene årlig rapporterer til nasjonale myndigheter. Selv etter ti år med rapportering har de likevel begrenset nytteverdi. Grunnen er blant annet kommunesammenslåinger, Covid-pandemien og ulik registreringspraksis mellom kommuner. Kvalitetsmålenes funksjon, som verktøy for sammenligning mellom kommuner, er dermed begrenset.

Det er også mange områder innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene som det ikke er utarbeidet noen kvalitetsmål for. Vi vet derfor fortsatt for lite om kvaliteten på de tjenestene som gis.

Samtidig utfordres kommunene:

• Samhandlingsreformens overføring av ansvar og behandling av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det har økt kompetansebehovene til de som arbeider ved sykehjem og i hjemmesykepleie.

• Det tar tid å bygge kompetanse. Evalueringen av samhandlingsreformen viser at kommunene i for liten grad har styrket de ansattes kompetanse etter reformens innføring.

KOMPETANSE VIKTIG: Opplevelse av tjenester av god kvalitet avhenger ikke bare av kompetanse. Likevel er de ansattes kompetanse viktig for kvaliteten på tjenestene, fordi pasientene på sykehjem og brukerne av hjemmesykepleie har andre behov og mottar en annen behandling nå enn tidligere.

Det å heve sin stemme som pårørende i media krever mot og ressurser. Deres stemmer skal også høres og vektlegges i kommunenes egne systemer, fordi de har en forskriftsfestet plikt til å benytte pasienter, brukere og pårørendes erfaringer og synspunkter i det kvalitetsforbedrende arbeidet. Forskning og erfaringer fra praksis viser likevel at det kan gå mange år mellom hver gang kommunene innhenter deres tilbakemeldinger. Og at veldig mange brukere og pasienter trenger hjelp til å fylle ut og sende inn svarene på disse undersøkelsene.

FLERE GRUNNER: Det er flere årsaker til at nyhetsoppslagene fortsetter å komme om dårlig kvalitet på helsetilbudene ved sykehjem og i hjemmesykepleie i Kommune-Norge. Stor rift om ansatte med nødvendig kompetanse for å yte de helsetjenestene dagens brukere og pasienter trenger, kan være én årsak. En annen årsak er utfordringene knyttet til kvalitetsmålene som ikke i god nok grad fanger opp kvaliteten på de helsetjenestene som ytes. En tredje årsak er opplevelsen av manglende ivaretakelse av grunnleggende behov og det å bli sett som et menneske.

Utfordringen er at disse årsakene både henger tett sammen, men samtidig krever ulike løsninger.

Powered by Labrador CMS