VENTER PÅ SATSING: Styreleder i LMI, Veronika Barrabés, forteller at et helt helsemiljø står bak innspillet til regjeringen. Helseindustri er ideelt og burde være et satsingsområde for Norge.

Foto: Julie Kalveland

170 helseaktører: – Derfor bør vi satse på helseeksport

Et samlet helsemiljø med rundt 170 aktører, har for første gang gått sammen om et utspill for å fremme norsk helseindustri som Norges nye vinnernæring. 

Publisert

En samlet helsenæring, som inkluderer landets ledende universiteter, sykehus, klynger og privat industri, står bak innspillet til Nasjonalt eksportråd om helseteknologi og livsvitenskap. Regjeringen skal lansere en satsing for å fremme og doble norsk fastlandseksport, og skal velge seg ut noen næringer den målrettet skal satse på.

Det er her helseindustrien står klar og venter på startskuddet.

– Helsenæringen er allerede stabil og godt etablert i Norge, og det er store, internasjonale selskaper som ønsker å investere i det nasjonale markedet, sier styreleder i Legemiddelindustrien (LMI), Veronika Barrabés.

Helseindustriens samlede eksportinntekter for 2021 er anslått til 27,2 milliarder kroner. Dette er til sammenligning nesten 60 prosent høyere enn verdien av Norges krafteksport samme år. Og norske helseindustribedrifter med produksjon i Norge har høyere omsetningsvekst enn bedriftene som ikke har produksjon i Norge.

En livsviktig eksportsatsing

Veronika Barrabés mener at dersom regjeringen skal nå målet om doblet fastlandseksport, må de satse på helseindustrien.

– Norge trenger nye eksportinntekter når inntektene fra olje og gassindustrien synker. Samtidig er helse- og velferdsbudsjettene under press. En nasjonal satsing på helsenæringen gir løsninger på begge disse utfordringene som Norge står foran i årene som kommer, sier Barrabés.

Hovedbudskap i innspillet

Regjeringen har som mål å doble eksporten fra fastlandsnæringene innen 2030. 

"Det globale markedet for helseteknologi er enormt, og kjennetegnes av å være en motkonjunkturnæring som vokser på tross av børsuro, krig og konflikt. Det er ventet at den høye veksten man har sett i helsenæringen de siste tiårene, skal fortsette også frem til 2030, som følge av en generell aldring av befolkning i store og viktige markeder, samt et økende omfang av livsstils- og kroniske sykdommer", heter det i innspillet.

Videre står det at utviklingen av helseindustrien er et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene Norge står overfor, og vil bidra til at norsk helsevesen får rask tilgang på nye produkter, behandlingsmetoder og digitale verktøy, og vil øke helsevesenets evne til å ta disse i bruk til pasientens beste. En stor og konkurransedyktig helseindustri vil kunne styrke Norges produksjonsberedskap i nye epidemier og andre kriser, mener helseaktørene.

– Helseindustrien bygger på norsk forskning og kunnskap, og skaper produkter med høy lønnsomhet. Den er derfor en viktig næring for å nå regjeringens eksportmål og samfunnets behov for å utvikle nye bærekraftige eksportnæringer, sier Barrabés.

Kan ta en større del av det globale markedet

– For at den norske helseindustrien skal øke sin markedsandel i det globale helsemarkedet de neste årene, må veksttakten i den norske helseindustrien økes. Vi har hele rekken av bidragsyterne, vi må ville og ønske dette. Vi må tilrettelegge til dette systemet for at det går fortere enn det gjør nå, forteller Barrabés.

– Hvilke tror du regjeringen får ut av dette innspillet?

– Regjeringen får sikkert gode tanker og ser vårt ønske om at Norge bør satse på helsenæring, og så klart er forventningene våre høye. Vi føler vel også at det er støtter til dette forslaget , sier hun.

I fellesinnpillet er det en bred enighet om behovet for ulike virkemidler for å tilrekke industrielle investorer.

Powered by Labrador CMS