Digital psykologi er eneste farbare vei

Mer enn én million nordmenn sliter med psykiske plager. 150.000 av dem får hjelp hvert år. Psykologhjelp til de resterende 900.000 kan aldri få plass i noe statsbudsjett. Det sier seg selv at løsningen må bli digital.

Publisert
Henning Meier

Kronikk: Henning Meier, gründer og daglig leder i psykologi- og teknologifirmaet Overvinne

TALL FRA Folkehelseinstituttet (FHI) viser at rundt 20 prosent av alle nordmenn har store mentale utfordringer i hverdagen, med symptomer som tilsier at de har en psykisk diagnose – i all hovedsak angstlidelse eller depresjon. Bare én av syv får hjelp hvert år, og det er de sykeste som får hjelp. Selv om vi vet at psykologisk behandling fungerer, og at den fungerer mest effektivt før man har blitt veldig syk, får vi altså bare til å hjelpe de som har blitt grundig og ettertrykkelig knekt.

I Norge er det i underkant av 3000 offentlig finansierte psykologer som skal ivareta den psykiske helsen til befolkningen – i tillegg til noen hundre – og stadig flere – privatpraktiserende psykologer. Skulle vi ha klart å hjelpe alle dem som FHI definerer som psykisk syke, ville vi ha trengt anslagsvis 21.000 psykologer.

STIGMA OG SKAM. Når vi ikke engang tar oss råd til tusen nye fastleger for å bøte på fastlegekrisen, sier det seg selv at et slikt løft innen psykisk helsevern kommer vi neppe noensinne til å oppleve.

Forskning viser at digital, assistert selvhjelp mellom konsultasjoner hos tradisjonell psykolog, gjør at pasientene blir raskere friske igjen

Ikke bare er det knapphet på tilgjengelig hjelp. Mange som kunne, eller burde, ha fått hjelp, kommer for sent i kontakt med fastlege om problemene sine. Til tross for at vi, særlig de siste tiårene, har opplevd større åpenhet i mediene om psykisk helse, er en slik aksept fortsatt fremmed for veldig mange nordmenn.

SKAM – OG UNNGÅELSE. Stigmaet – reelt eller innbilt – er fortsatt sterkt, og for mange er det uaktuelt å sette seg på venterommet til den lokale psykologen fordi man har det «litt vanskelig». For å unngå skammen tilknyttet det å definere seg som psykisk syk, er mottoet om at «andre er sykere enn meg» alltid tilgjengelig.

For andre, for eksempel med angstlidelser, vil selve reisen ut i verden for å møte behandleren oppleves som så skremmende og uoverkommelig, at mange unnlater å oppsøke behandling, eller faller fra underveis.

En tredje gruppe er de som har et såpass begrenset begrepsapparat om sin egen psyke, og/eller så liten kontakt med emosjonene sine, at de selv ikke innser at de har psykiske vansker. Hos mange av dem vil de psykiske vanskene uttrykke seg som somatiske symptomer, som man søker behandling for. 

REGNSKAPET. Hvis vi skal oppsummere de nevnte utfordringene, ser regnskapet slik ut:

  • Mange med psykiske vansker oppsøker av ulike grunner ikke hjelp.
  • Veldig mange som vil ha hjelp, får det ikke.
  • De som får hjelp, får det stort sett for sent.

Det snakkes mye om de voksende psykiske vanskene i befolkningen. Som vi har diskutert ovenfor her, kommer ikke det offentlige helsevesenet til å klare å løse dette alene. Vi tror at befolkningen trenger enkel tilgang til verktøy som gjør oss i stand til å identifisere og ta tak i psykiske vansker tidligere. Og vi trenger tilgang for alle: Stigmaet rundt psykisk lidelse er fortsatt reelt, og vi kan ikke «ville» oss bort fra det.

Normalisering og aksept er en lang prosess, og i mellomtiden må vi tilby tjenester som funker også for dem som ikke ønsker å sitte på venterommet, eller å snakke med en psykolog.

ASSISTERT SELVHJELP. Løsningen må altså være på lavterskelnivå, og om én million nordmenn skal ha nytte av den, må verktøyet være digitalt. Med ny psykologisk teknologi er det mulig å fange opp og hjelpe de aller fleste i god tid før sykmelding og uførhet.

Ved å tilby riktig hjelp på riktig tidspunkt, kan vi spare mye ressurser, og ikke minst unngå at mange blir sykere og ender opp sykmeldte og uføre. På et tidlig stadium, med moderat symptomtrykk, vil assistert selvhjelp kunne være nok for å hjelpe mange tilbake til normalt funksjonsnivå. For andre vil et par konsultasjoner på riktig tidspunkt kunne avverge ti konsultasjoner senere.

Forskning viser også at digital, assistert selvhjelp mellom konsultasjoner hos tradisjonell psykolog, gjør at pasientene blir raskere friske igjen. Med andre ord: De blir friske med færre konsultasjoner enn uten assistert selvhjelp.

HVEM TAR REGNINGEN? Digital assistert selvhjelp er altså verktøy som kan brukes alene, som et lavterskeltilbud, og sammen med konsultasjoner for å forsterke effekten av dem. Verktøyene finnes allerede. Som mye annen ny teknologi, og nye behandlingsmetoder, vurderes ikke offentlig finansiering før det finnes en kritisk masse av brukere: Å bruke digital psykologisk teknologi må bli vanlig først. Vi ser at det er næringslivet som går foran her, både for å ha et godt tilbud til ansatte – men også for å redusere sykefraværet og minske risikoen for langtidssykemeldte og uføre ansatte.

I påvente av at statsrådene for helse og finans kommer på banen en dag, oppfordrer vi arbeidsgivere til å få øynene opp for at én av fem medarbeidere har psykiske vansker som de trenger hjelp med, og at rundt 30 prosent av sykefraværet i bedriftene har en psykologisk årsak. Hjelp på riktig nivå – til riktig tid – er allerede tilgjengelig.


Interessekonflikt/disclaimer:
Selskapet Overvinne AS lager appen Overvinne, som er et psykologisk behandlingsprogram for sluttbrukere og organisasjoner. Behandlingsprogrammet er innrettet mot personer med milde til moderate symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og søvnvansker. Tjenesten består også av Overvinne-klinikken, tilknyttet 23 psykologer som tilbyr digitale konsultasjoner. 

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 15-utgaven

Powered by Labrador CMS