Nyheter for deg som jobber i helsevesenet. Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

Annonser er kun beregnet for helsepersonell.

  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Moderne teknologi må få større plass i ny diabetesplan

Inntil vi har forsket frem den kunstige bukspyttkjertelen, må diabetesplanen legge til rette for at de som lever med type 1-diabetes i Norge, får tilgang til den mest moderne teknologien innenfor både blodsukkermålere og insulinpumper. Først da tilbyr Norge diabetsomsorg i verdensklasse.

Publisert: 2022-10-26 — 08.36

Karl-Johan Öhman/Kristian Gaare-Olstad

Kronikk: Karl-Johan Öhman, konsernsjef for Rubin Medical i Norden og administrerende direktør i Rubin Medical Norge
Kristian Gaare-Olstad, produktsjef i Rubin Medical Norge

Kristian Gaare-Olstad

BEHANDLINGEN FOR type 1-diabetikere (T1-D) har aldri vært bedre i Norge. Tallene fra blant annet Barnediabetes-registeret viser at vi har det laveste målte nivået av HbA1c, og aldri før har så få barn fått for lavt blodsukkernivå.

Isolert sett kan dette fremstå som gode resultater, og at Norge er i mål med diabetesbehandlingen. Sånn er det dessverre ikke. Sammenligner vi oss med Sverige så er behandlingsresultatene på diabetes langt dårligere, og i Sverige jobber de også for å forbedre resultatene.

Se også: Bør ikke medisinteknisk utstyr prioriteres

DIABETESPLANEN. Et høyt nivå av HBa1c over tid gir senkomplikasjoner som redusert syn, nedsatt nyrefunksjon, nerveskader og dårlig tilheling av sår og hjerteproblemer. Samtidig vet vi at mange som lever med T1D, i dag har redusert livskvalitet som en følge av en uro for konsekvensene av både et for lavt og høyt blodsukkernivå – hypo- og hyperglykemi.

Kontroll på blodsukkernivået (HbA1c) og økt livskvalitet for de som lever med type 1-diabetes, må videreføres og løftes opp som tydelig definerte mål i diabetesplanen

Å sikre at blodsukkernivået til enhver tid er riktig, blir viktig – og både måling av blodsukkernivå og administrasjon av insulin kan være krevende for de som lever med T1-D.

Det er ingen grunn til at det skal være en så stor forskjell på behandlingsresultatene for T1D i Norge og Sverige. Regjeringen jobber nå med en ny nasjonal diabetsplan – ett år forsinket. Målet for strategien bør være at behandlingsresultatene i Norge må komme på samme nivå som i Sverige. Den nye diabetesplanen må ha mer fokus på denne innovasjonstakten enn det vi finner i den gjeldende diabetesplanen, slik at norske barn får tilgang til den til enhver tid beste helseteknologien som sikrer at blodsukkernivået (HbA1c) holder seg på riktig nivå. Dette vil gi økt livskvalitet for de som lever med T1-D.

UTVIKLINGEN. I Norge lever omtrent 30.000 barn og voksne med type 1-diabetes – og som trenger kontinuerlig behandling med insulin. Det er nå 100 år siden insulinet ble oppdaget, og det forskes kontinuerlig på å forbedre insulinet slik at det blir best mulig tilpasset den enkeltes behov.

Insulin er bærebjelken i diabetesbehandlingen, og det må satses videre på utviklingen av insulin. Men, det er ikke videreutvikling av insulin som vil sikre at vi når behandlingsmålene for diabetes. Det vil først og fremst ny behandlingsteknologi bidra til, i form av systemer som kombinerer kontinuerlig blodsukkermåling og styrt tilførsel av insulin.

I Norge tilbys i dag hovedsakelig behandlingsløsninger hvor insulin administreres manuelt. Utviklingen av ny teknologi for måling og regulering av blodsukker skjer raskt. Det finnes allerede i dag hybride «closed loop»-systemer hvor blodsukkermålerne styrer insulinpumpen og tilfører riktig mengde insulin. Det jobbes aktivt med å utvikle disse systemene videre. Eksempelvis arbeider forskergruppen Artificial Pancreas Trondheim (APT) ved NTNU i Trondheim med å utvikle en kunstig bukspyttkjertel.

PARADOKSET. Det er derfor et paradoks at det i dagens diabetesbehandling er så lite fokus på nye helseteknologiske løsninger.

Teknologien finnes allerede i dag – og den blir stadig bedre. Flere internasjonale studier viser at bruk av systemer som kombinerer av blodsukkermålere og insulinpumper gir bedre HbA1c kontroll enn for eksempel blodsukkermålere og insulinpenn. En studie som er basert på dataene fra det norske Barnediabetesregisteret, viser imidlertid at kontrollen med HbA1c blant norske diabetikere ikke er bedre med pumper enn med penner. Dette er i seg selv oppsiktsvekkende. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel at vi i Norge har vært senere med å ta i bruk kontinuerlig blodsukkermåling eller at vi benytter eldre teknologiske løsninger for insulinpumper eller hybride «closed loop»-systemer.

Se også: Er e-helse Norges nye eksporteventyr?

AMBISJONENE. Høye, men ikke urealistiske ambisjoner, bør være et mål. Kontroll på blodsukkernivået (HbA1c) og økt livskvalitet for de som lever med T1-D, må videreføres og løftes opp som tydelig definerte mål i diabetesplanen.

Utviklingen av kontinuerlige blodsukkermålere har gitt diabetikere et viktig verktøy for å få bedre innsikt og kontroll på sin sykdom. Nye insulinpumper vil endre hvordan vi behandler diabetes. Inntil vi har forsket frem den kunstige bukspyttkjertelen, må diabetesplanen legge til rette for at de som lever med type 1-diabetes i Norge, får tilgang til den mest moderne teknologien innenfor både blodsukkermålere og insulinpumper. Kun da kan vi si at Norge tilbyr en diabetsomsorg i verdensklasse.


Disclaimer:
Rubin Medical markedsfører og distribuerer insulinpumper og kontinuerlige blodsukker-målere som til sammen med en algoritme utgjør et såkalt Hybrid Closed loop-system for å behandle type 1-diabetes.


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 13-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!