KAN HAVNE HER: Torsdag skal Helse Sør-Øst – igjen – bestemme om det skal bygges et nytt, stort Mjøssykehus på Moskogen ved Mjøsbrua på Ringsaker (til høyre på bildet), eller om det beste for innbyggerne i Innlandet er å utvikle sykehusstrukturen man har i dag. Foto: Stian Bye Høgsveen, Ringsaker Blad

Foto:

Ny runde om omstridt struktur i Innlandet

Etter over 20 år med frem og tilbake skal Helse Sør-Øst på nytt behandle strukturen for Sykehuset Innlandet (SI). Spørsmålet er fortsatt: Skal det være ett stort sykehus, eller skal det være flere små?

Publisert Sist oppdatert

Torsdag 22. september skal styret i Helse Sør-Øst bestemme hvilket alternativ for sykehusstruktur på Innlandet det vil anbefale.

I over 20 år har spørsmålet om hvordan sykehusstrukturen skal se ut, vært aktuell. I perioder har spørsmålet vært lagt i en skuff, før det de siste årene har blitt mer aktuelt igjen.

Stridens kjerne har de siste årene handlet om «Mjøssykehuset» – eller «null-pluss»-alternativet.

Dersom Mjøssykehuset skulle bli vedtatt, vil det i praksis bety at det bygges et nytt, stort, sykehus i Moelv i Ringsaker kommune, mens sykehusene i Hamar og Elverum og de psykiatriske sykehusene i Sanderud og Reinsvoll legges ned. Det vil fortsatt være drift av somatisk akuttsykehus på Lillehammer og et elektivt sykehus med døgnfunksjoner innen akutt indremedisin på Elverum.

«Null-pluss» går motsatt vei: Det innebærer at man beholder de nåværende sykehusene, men med et nytt sykehus i Hamar, og endret fordeling i oppgaver mellom Hamar og Elverum.

Milliardprosjekt

Mjøssykehuset er ventet å koste i overkant av 12 milliarder kroner å bygge, mens i null-pluss-alternativet er det estimert å bruke litt under 4,6 milliarder kroner på nybygg. I tillegg er det i begge alternativene lagt inn henholdsvis 4,4 og 8,7 milliarder kroner i rehabilitering og teknisk oppgradering av eksisterende bygg. Null-pluss-alternativet er her dyrest.

Selv om den samlede kostnaden av nybygg og rehabilitering av Mjøssykehuset er anslått til å være på rundt 3,1 milliarder kroner dyrere enn null-pluss, er det lagt til grunn at Mjøssykehuset vil være rimeligere i drift på lang sikt. I 2040 er det estimert at Mjøssykehus-alternativet vil gi 370 millioner kroner i årlige nettogevinster på driften, kontra null-pluss-alternativet som vil gi 25 millioner i årlige gevinster.

I slutten av august bestemte styret i Sykehuset Innlandet (SI) seg for å anbefale Mjøssykehuset – med åtte mot tre stemmer.

Torbjørn Almlid, nestleder i styret og tidligere administrerende direktør for Sykehuset Innlandet, har gått så langt som å si at han vil trekke seg fra styret dersom forslaget blir vedtatt. Dette til tross for at dette er det anbefalte alternativet fra nåværende administrerende direktør Alice Beate Andersgaard.

Nå skal saken behandles av Helse Sør-Øst, før regjeringen ved Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skal treffe en endelig avgjørelse i løpet av høsten.

Aktuelt: Sykehuset Innlandet vil ha nytt sykehus i Moelv

Ny runde

Om dette høres kjent ut, er det fordi daværende helseminister Bent Høie (H) ga klarsignal for å bygge Mjøssykehuset allerede i juni 2021. Dette gjorde han etter styrevedtak i Helse Sør-Øst.

Helse Sør-Øst avgjorde før jul i 2020 å anbefale ett Mjøssykehus over null-pluss-alternativet. Den gangen ville de legge det til Brumunddal, noe de gjorde i et vedtak som nærmest var hentet opp av en hatt.

Bakgrunnen var den gang blant annet en samfunnsanalyse gjennomført av Cowi på oppdrag fra Helse Sør-Øst, som konkluderte med at Brumunddal, eller så nært en større by som mulig, var best. Brumunddal hadde imidlertid ikke blitt behandlet som noe alternativ tidligere i prosessen, av Innlandet Sykehus.

Dermed måtte styret i Helse Sør-Øst på nytt møtes i mai 2021 for å avgjøre om det regionale foretaket ville anbefale Brumunddal eller Moelv som lokasjon for nytt hovedsykehus på Innlandet. Styret delte seg i to, med fem for Brumunddal og fem for Moelv – men styrelederens dobbeltstemme avgjorde at det skulle legges til Moelv.

Den gangen ville konsekvensene ha vært det samme som i dag: Hamar og Gjøvik ville miste sine sykehus, og Sanderud og Reinsvoll ville ha blitt lagt ned, til fordel for et stort sykehus i Moelv.

Dette er avstandene fra de foreslåtte nedlagte sykehusene (da og nå) til Moelv:

  • Gjøvik sykehus – 20 kilometer
  • Hamar sykehus – 30 kilometer
  • Sandvold psykiatriske sykehus – 33 kilometer
  • Reinsvoll psykiatriske sykehus – 38 kilometer

Oppdatert 16.02.2023: Dagens Medisin har blitt gjort oppmerksom på at det var oppgitt feil avstand fra Gjøvik sykehus til Moelv i denne artikkelen. Det sto at det var 30 kilometer, mens det korrekte er 20 kilometer. Dette er nå rettet opp.

Bent Høie: God løsning

Bent Høie mente den gang at sykehusstrukturen han hadde bestemt seg for, var en god løsning, ifølge NRK.

– Det er fordi dette alternativet samlet sett fremstår som det beste, og som det alternativet som jeg opplever har bredest politisk tilslutning, sa Bent Høie til statskanalen.

Ifølge NRK hadde de fleste kommunene og ordførere i Innlandet uttalt at de foretrakk Moelv, med noen unntak, som Hamar, Stange og Løten.

– Det blir en voldsom sentralisering, men på et sted hvor det dokumentert rekrutteres dårligere. Dette er dårlig for miljøet, og det er dårlig for pasientene. Derfor tror jeg ikke det overlever konseptfasen, sa ordfører Einar Busterud i Hamar til NRK den gangen.

Ett år og noen måneder senere skal altså Helse Sør-Øst på nytt ta en avgjørelse om hvorvidt det skal bygges et samlet Mjøssykehus – eller om de eksisterende sykehusene skal opprustes.

Siden sist har det vært en valgkamp, og det har kommet valgkampløfter som har resultert i at det har blitt en omkamp om sykehusstrukturen.

Etter at styret i Helse Sør-Øst før jul i 2020 besluttet å gå for Mjøssykehus-alternativet, antydet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i Østlendingen at løpet ikke var kjørt for Elverum sykehus, særlig etter valget i 2021.

– Alt håp er ikke ute om ny sykehusstruktur blir vedtatt slik det foreligger i dag. Det er en ny regjering som skal bevilge pengene til Mjøssykehuset, sa Trygve Slagsvold Vedum til Østlendingen.

I Hurdalsplattformen fra den nye Ap- og Sp-regjeringen, høsten 2021, kom det frem at «null-pluss»-alternativet skulle utredes. Dermed var omkampen om sykehusstrukturen et faktum.

Noe eksplisitt vern av Elverum var imidlertid ikke nevnt, noe helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) måtte forklare overfor NRK:

– Null-pluss-alternativet er et etablert begrep, og innebærer at alle de nåværende avdelingene blir opprettholdt. Og nå slås det fast at dette alternativet skal utredes fullt ut, sa Kjerkol til kanalen.

Ny runde

Dermed har det vært en ny runde med utredninger. En ny styringsgruppe har kommet med sin anbefaling til Sykehuset Innlandet, og Sykehuset Innlandet har gitt sin anbefaling til Helse Sør-Øst.

Som nevnt stemte tre av de elleve styremedlemmene for null-pluss-alternativet, som ville ha reddet alle sykehusene i Innlandet.

Nestleder Torbjørn Almlid har uttalt seg skarpest om dette: Han har sagt at han vil trekke seg fra styret i helseforetaket dersom Mjøssykehuset-alternativet blir en realitet.

– Mjøssykehus-modellen er ikke samlende, den er splittende. Den har en klar slagside. Det inntraff to beklagelige feil i forrige runde. Den ene feilen var forslaget om å flytte Mjøssykehuset til Brumunddal for å gjøre det mer spiselig å beholde Lillehammer som det andre akuttsykehuset. Videre var det en feil å gå inn for Mjøssykehuset i Moelv og legge det andre akuttsykehuset til Lillehammer i stedet for til Elverum, sa Almlid under styremøtet, ifølge Ringsaker Blad.

Tidligere politisk redaktør Hallvard Grotli i Gudbrandsdølen Dagningen kommenterte saken for avisen den 25. august. Han mener at Moelv aldri vil bli adresse for et Mjøssykehus.

Han viser til at styremedlem Peder Olsen i Helse Sør-Øst-styret har stilt spørsmål om hvorvidt Innlandet har et befolkningsmønster som gjør det trygt å bygge så stort.

– Kombinasjonen av fremført tvil i Helse Sør-Øst-styret, og at nestlederen i Sykehuset Innlandet avviser forslaget om et Mjøssykehus i Moelv, er en torpedo mot de presenterte planene, skriver han i kommentaren.

Utredet siden 2004

Men la oss se tilbake i tid. Til den 1. januar 2002, da sykehusreformen trådte i kraft. Den sørget for at eierskapet for alle offentlige sykehus ble overført fra fylkeskommunene til staten.

De regionale helseforetakene fikk da i oppgave å eie helseforetakene, som resulterte i at sykehusene i Hedmark og Oppland, nå organisert som Sykehuset Innlandet, havnet under Helse Øst.

Allerede november 2002 skrev Hamar Dagblad at Sykehuset Innlandet måtte spare mellom 150 og 200 millioner kroner året etter.

I mai 2004 ga styret i Sykehuset Innlandet klarsignal for den første utredningen om hvor fremtidens spesialistsykehus skulle ligge i Oppland og Hedmark.

Nestleder Torbjørn Almlid i Sykehuset Innlandet-styret var da administrerende direktør. Den gang la han ikke skjul på at utredningen kom til å bli en omdiskutert og krevende sak. Han uttalte til Gudbrandsdølen Dagningen (GD) at debatten om lokalisering av sykehusene var en sak som hadde blitt lagt lokk på allerede før sykehusreformen i 2001.

– Vi unngikk en opprivende strid om sykehusstrukturen og tonet ned den debatten. Hvis ikke, hadde vi ikke fått gjort noen ting, sa Almlid i 2004.

I mai 2004 hadde Sykehuset Innlandet et styremøte der saken var på dagsordenen. GD skrev da at Almlid hadde gjort det klart at det ikke var aktuelt med noe nytt «komplett Mjøssykehus», ettersom det ville bli «en gigant som hadde blitt større enn Ullevål».

– Bosettingsmønster og andre forhold tilsier at sykehusstrukturen på lang sikt bør ha et vesentlig element av desentralisering i seg, sa direktør Almlid til avisen.

Prosjekt 2020

Til tross for Almlids motstand ble «Mjøssykehuset» vurdert av prosjektgruppen for det som ble kalt «Prosjekt 2020».

Da så de for seg følgende tre scenarier:

  • Mjøssykehuset droppes fullstendig, og den tidens funksjonsfordeling mellom sykehusene består.
  • Et nytt, mindre Mjøssykehus med om lag 400 somatiske sengeplasser innen det psykiske helsevernet, et allsidig akuttsykehus på Lillehammer og lokalsykehus på Gjøvik, Elverum, Tynset og Kongsvinger. Sanderud legges ned.
  • Mjøssykehuset får over 600 senger, der alle akuttfunksjoner samles, mens sykehusene rundt Mjøsa blir til lokalsykehus.

Prosjekt 2020 kulminerte med at daværende administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Torbjørn Almlid, lanserte et forslag om et nytt, samlende Mjøssykehus.

Oppland Arbeiderblad oppsummerte satsingen slik i 2011, fem år senere: «Hans kongstanke skapte massiv debatt, og møtte motstand både blant brukere, ansatte og politikere. Også innad blant legene var splittelsen stor og frontene steile. Almlids ønske om omstrukturering kullseilte, og det ble vedtatt å bygge videre på eksisterende modell.»

Hentet opp av en skuff

I 2011 ble debatten aktuell igjen, i det som daværende sykehusdirektør Morten Lang-Ree lanserte tre ulike forslag for framtidig sykehusstruktur. Ifølge Oppland Arbeiderblad var forslagene slik, i forenklet utgave:

  • en videreføring av dagens ordning
  • en modell for et akuttsykehus i hvert fylke (Hedmark og Oppland ble slått sammen til Innlandet den 1. januar 2020)
  • opprettelsen av et nytt Mjøssykehus for hele Innlandet.

Den nye utredningen fikk navnet «Strategisk fokus 2025». Til Oppland Arbeiderblad sa daværende direktør Lang-Ree at han gikk inn i prosessen med et åpent sinn.

– Vi opplever en bred enighet om at dagens struktur må endres. Bare en håndfull av over 150 høringsuttalelser vil videreføre den strukturen i dag – og de fleste vil samle funksjonene i et nytt bygg.

I 2017 kom prosessen i Sykehuset Innlandet i havn, med en avgjørelse om å bygge et nytt og stort sykehus som skal ligge ved Mjøsbrua.

Nå er det altså opp til Helse Sør-Øst å avgjøre hva som skal sendes til helseminister Ingvild Kjerkols bord.

Fått med deg denne? OUS-direktøren: – Det er rett og slett ikke nok hoder og hender til å fortsette som før

Powered by Labrador CMS