Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nye data fra prostatastudie: – Vil i liten grad endre vår praksis

Resultatene fra RADICALS HD-studien viste ingen forskjell i metastasefri overlevelse mellom de som ble randomisert til å få seks måneders hormonbehandling, og de som ikke fikk det. OUS-overlege Sigmund Brabrand sier mye behandlingsrelatert fortsatt er uavklart for pasientgruppen.

Publisert: 2022-09-13 — 12.23

KREFTLEGER PÅ ESMO: Sigmund Brabrand (OUS) (t.v), Katarina Puco (Lovisenberg) og Daniel Heinrich (sykehuset Innlandet Gjøvik). Bildet er tatt i forkant av mandagens Presidential Symposium på ESMO-kongressen. 

Foto: Privat

På nest siste dag av årets ESMO-kongress i Paris ble resultatene fra fra prostatakreft-studien RADICALS-HD presentert. Dette er en stor, randomisert og prospektiv studie som inkluderte 2839 pasienter som fikk post-operativ strålebehandling i perioden 2007-2015. Pasientene ble randomisert mellom å kombinere strålebehandlingen med ingen hormonbehandling versus 6 måneder med hormonbehandling og 6 måneder versus 24 måneder hormonbehandling. Primært endepunkt for studien var metastasefri overlevelse, og median oppfølgingstid var 9 år. 

Manglende svar fra tidligere studier

Sigmund Brabrand er overlege og Fagansvarlig strålebehandling cancer prostata ved uro-onkologisk seksjon, Avdeling for Kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS), og har deltatt på årets ESMO-kongress. Han påpeker at det er god evidens for å kombinere hormonbehandling med primær strålebehandling ved prostatakreft.

– Derimot er evidensen for bruk av hormonbehandling ved salvage strålebehandling langt svakere, og baserer seg i hovedsak på to tidligere studier; GETUG-AFU 16 viste PFS-gevinst ved å kombinere 6 måneder androgen-deprivasjonsterapi (ADT) med salvage strålebehandling, mens RTOG 96-01 viste OS-gevinst ved å kombinere 2 år Bikalutamid med salvage strålebehandling, sier Brabrand.

Han sier videre at populasjonene i disse to studiene var imidlertid svært forskjellige, der populasjonen i sistnevnte studie hadde langt høyere risiko for residiv enn i GETUG-AFU 16.

– Basert på disse studiene er det fortsatt uklart både hvilke pasienter som bør tilbys endokrin tilleggsbehandling i kombinasjon med salvage strålebehandling, hvilken type hormonbehandling de skal tilbys og lengde på denne. 

Ingen praksisendrende resultater

Dessverre var det ikke banebrytende resultater og nye svar som ble presentert fra RADICALS-HD-studien. Studien viste ingen forskjell i metastasefri overlevelse i gruppen som ble randomisert mellom ingen versus 6 måneder hormonbehandling. I gruppen med 6 måneder versus 24 måneder ble det observert en liten bedring i metastasefri overlevelse ved å gi 24 måneder hormonbehandling (72% vs 78% etter 10 år), men det var ingen forskjell i totaloverlevelse (OS).  

– Denne studien vil i liten grad endre vår praksis når vi skal ta stilling til adjuvant hormonbehandling ved salvage strålebehandling. Hvilke pasienter som skal ha adjuvant hormonbehandling, hvilken type og lengde er fortsatt uavklart, understreker OUS-overlegen.

Brabrand forklarer at pasientene som ble randomisert mellom ingen versus 6 måneder ADT var en populasjon med lav risiko for residiv, og at disse altså ikke villa hatt noen gevinst av å legge til 6 måneder hormonbehandling.

– Disse resultatene samsvarer med allerede etablert praksis i dag om å være tilbakeholden med bruk av adjuvant hormonbehandling ved salvage strålebehandling hos lavrisiko pasienter, sier kreftlegen.

Lite å hente med lenger hormonbehandling

Pasientene som ble randomisert mellom 6 måneder versus 24 måneder ADT var en populasjon med noe høyere risiko for residiv. 24 måneder ADT gav i RADICALS-HD-studien en svært moderat gevinst med kun 6 prosent absolutt bedring i metastasefri overlevelse etter 10 år. Det var ingen bedring i totaloverlevelse.

– Disse resultatene samsvarer med allerede etablert praksis i dag om at denne pasientgruppen, med noe høyere risiko for residiv, stort sett klarer seg bra med kun 6 måneder adjuvant hormonbehandling. Det faktum at det ikke var OS-gevinst, og kun 6 prosent absolutt gevinst i metastasefri overlevelse etter hele 10 års observasjonstid, taler for at pasienter i eldre aldersgrupper, selv med høy risiko for residiv, ikke vil profittere på 24 måneder ADT over 6 måneder ADT. Dette er fordi endepunktet, som kun var moderat bedring i metastasefri overlevelse, er mindre relevant innenfor gjenværende forventet levetid, sier Brabrand.

Kan være positivt for yngre pasienter

Imidlertid kan resultatene, ifølge Brabrand, tale for at yngre pasienter med særlig høy risiko for residiv kan ha nytte av og tilbys 24 måneder ADT i stedet for 6 måneder.

– Men dette er, som etablert i dagens praksis, en individuell vurdering i samråd med pasienten, der man veier potensiell nytte opp imot bivirkninger og negative sekundæreffekter av langvarig hormonbehandling. 

Avslutningsvis mener OUS-overlegen det er viktig å påpeke at håndteringen av denne pasientgruppen er endret i de senere år etter at denne studien ble gjennomført.

– Vi snakker da særlig om økt bruk av mer sensitiv billeddiagnostikk (PSMA PET/CT, MR) i utredningen, og økt bruk av strålebehandling som også inkluderer bekkenlymfeknuter. Dette gjør resultatene mindre relevante for dagens praksis.  

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!