Kan ikke folk bare ta seg sammen?

Innlegg: Mee Eline Eriksson, bransjedirektør for Aktiv Helse, Hovedorganisasjonen Virke

VI VET AT vi burde trene. Alle vet at fysisk aktivitet forebygger en rekke tilstander og sykdommer. I noen tilfeller kan trening erstatte medisinbruk. Likevel er 70 prosent av oss inaktive, og én av ti nordmenn trener aldri, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I debatter om fysisk aktivitet er svaret ofte enkelt: Folk må komme seg opp av sofaen og ut døra. Det trenger ikke å koste noe særlig. Vil du gå, kommer du langt med et par sko. Vil du trene styrke, kommer du langt med egen kroppsvekt. Er det ikke bare å ta seg sammen?

BEDRE HUMØR – OG HELSE. De som trener, gjør det for å føle seg bedre. Vi vet ganske mye om hvorfor de som trener gjør det. I en spørreundersøkelse gjennomført for Virke, svarer 71 prosent at de blir i bedre humør av å trene. Videre svarer 53 prosent at de sover bedre. I tillegg svarer en drøy tredel av dem som er spurt at de opplever bedre stressmestring, blir mindre syke og får bedre konsentrasjonsevne av å være aktive. Dette samsvarer godt med Levekårsundersøkelsen til SSB, bortsett fra at der svarer hele 85 prosent at de trener for å få bedre helse.

Hvis trening er så fantastisk, hvorfor trener ikke alle da? Da vi spurte dem som ikke trener om hva som er årsaken til dette, svarte én av tre at de hadde vanskelig for å motivere seg. Nesten like mange svarte at de syntes det var kjedelig, eller at de har en sykdom eller skade som gjør at de ikke trener.

FALLGRUVER. Et tilbakevendende tema innen flere fagfelt er hvorvidt mennesker er rasjonelle eller ikke. De fleste er enige om at mennesket på ingen måter er fullt ut rasjonelle, men flokken i sum responderer på sunn fornuft. Likevel er det noen kjente fallgruver vi går i igjen og igjen.

Det første er vaner. Det er enklest å gjøre som vi pleier. Derfor er det også lettere for dem som allerede trener, å trene litt mer, enn det faktisk er å komme i gang for noen som ikke trener.

En tredel av dem som kunne tenke seg å trene på et treningssenter, gjør det. Åtte av ti av dem svarte at de trente også før de begynte på treningssenter. De trener av «alle gode grunner».

Ni av ti av dem som trener ved et treningssenter, sier at de vil holde seg i form. De aller fleste gjør det også for å forebygge helseplager. Å trene på treningssenter for å begrense eksisterende plager, stemmer for seks av ti. Både det å forebygge og begrense helseplager er vanligere som årsak til at man trener på treningssenter jo eldre man er. Men hva med de andre? De som er vant til å ikke trene?

TRENINGSAVTALE? Det å planlegge noe litt frem i tid, er lett. Derfor er det lurt å sette opp en treningsøkt i kalenderen. Når livet går sin vante gang, med litt stress, jobb, levering av barn, handling og alt det der, kan det likevel være fristende å droppe den planlagte treningen for å få litt fleks i hverdagen.

Ting som er gratis eller uforpliktende, er også gratis å droppe. Det er mye lettere å hoppe over «en date med deg selv og joggeskoene» enn en treningsøkt med et annet menneske. En avtale med en personlig trener, kan være forpliktelsen man trenger for faktisk å gjennomføre en treningsøkt. En personlig trener kan være den forpliktelsen man trenger for å endre vaner.

RESEPT PÅ AKTIVITET. I Norge har vi 1300 treningssentre som lever av å holde folk i aktivitet. Disse kan åpenbart bidra til å avlaste et presset helsevesen, ved å tilby spesialisert helsekompetanse og oppfølging til dem som trenger fysisk aktivitet som behandling eller forebyggende tiltak.

Helsedirektoratet sier at økt fysisk aktivitet er ett av tiltakene som vil ha størst positiv effekt på folkehelsen. Aktivitet på blå resept er et godt tiltak for å bedre folkehelsen – har vi råd til å la være?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 10-utgaven