Hvem skal vinne gullbilletten?

Kronikk: Anne-Kristin Imenes, psykologspesialist i Nøtterøy og Norsk forening for allmennpsykologi
Lene Sommerseth Hansen, kommunepsykolog i Vågan kommune og Norsk forening for allmennpsykologi

I DAGSNYTT 18 mandag 14. juli påsto stortingsrepresentant Sandra Bruflaat (H) og statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) at psykologer i kommunene ikke er til nok hjelp fordi de ikke driver nok personrettet behandling. Satsingen på psykologer har ikke virket, påstår Bruflaat, og vil at psykologene skal behandle mer.

GULLBILLETTEN. Det er ikke nok psykologer til å behandle alle som trenger det, og psykologene er svært ujevnt geografisk fordelt. Har Bruflaat tenkt på hvem som skal vinne gullbilletten og få behandling i kommunen?

Per i dag eksisterer ingen normtall for hvor mange psykologer det skal være i en kommune, og ingen finansieringsordning – som for fastleger, fysioterapeuter og helsesykepleiere. Derfor er psykologer en sjelden vare.

Psykologer behandler i kommunen og har en overvekt av individrettet arbeid. Majoriteten av klientene har alvorlige vansker, hvor spesialisthelsetjenesten også burde bidra. Dette bekrefter en fersk prisvinnende artikkel om psykologer i kommunene. Det viser at psykologer trengs i kommunal behandling.

HVA ER MEST NYTTIG? Bruflaat tar også feil om viktigheten av andre typer innsatser. Psykologer arbeider med kompetanseheving, innsats i skoler og barnehager, arbeid mot mobbing, vold og overgrep, planarbeid for bedre folkehelse og kriseoppfølging.

Disse oppgavene bør ikke nedprioriteres. Skal vi få til mer behandling for flere enn dem som trekker «gulloddet», må antallet psykologer i kommunene økes betraktelig.

DEKNINGSGRAD HAR BETYDNING. Se for deg fem kommuner i Telemark som samarbeider om én psykologstilling. Det mest fornuftige er at psykologen gir mye støtte til andre faggrupper, og på den måten når bredt ut med råd og veiledning til mange.

Hvis dekningsgraden er god, og kommunen har flere psykologer, kan de gjøre begge deler: Både å gi behandling og jobbe med brede tiltak.

«SØRGE FOR»-ANSVARET? Hvorfor skal det være psykologer i kommunen – og ikke bare gis styrking til BUP? Svaret er så enkelt som at kommunen har et lovpålagt «sørge for»-ansvar for at alle barn får nødvendig helsehjelp der de bor – enten det er behov for psykisk eller fysisk behandling.

Vi vet at 20 prosent har psykiske vansker og åtte prosent har psykiske lidelser. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) er dimensjonert til å behandle femprosent. De siste resterende tre prosentene skal behandles i kommunen, men det klarer ikke én psykologstilling fordelt på flere kommuner.

UTILSTREKKELIG. Vi vil at kommunene skal gjøres i stand til å behandle langt flere enn de gjør i dag.

Barneombudet etterlyser en kommunal psykisk helsetjeneste for barn i sin rapport; «Jeg skulle hatt BUP i en koffert». Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har varslet at regjeringen vurderer å lovfeste en slik tjeneste i kommunen. Det trengs mange yrkesgrupper og en generell styrking for å skape en reell kommunal behandlingstjeneste, men flere psykologer er også en nødvendig ingrediens.

Veiledning og konsultasjon til andre faggrupper er viktig og nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å hjelpe de mange som trenger det mest.

STYRK TJENESTENE! Vi takker for den faglige tilliten og betydningen som Bruflaat og statssekretær Bekeng gir psykologer. Problemet er, slik vi ser det, ikke at de psykologene som nå er i kommunen ikke behandler nok, men at psykologene er for få – og at de færreste kommuner har en reell psykisk helsetjeneste for innbyggerne.

Tilbudet er rett og slett for dårlig utbygget, og vi forventer en solid styrking av tjenestene.

Ingen oppgitte interessekonflikter