Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LITEN EFFEKT: Ifølge forskerne bidrar funnene til å forklare hvorfor forebygging av overvekt blant barn i relativt liten grad fungerer. Illustrasjonsfoto: Getty Images

Studie: Økt KMI gjør barn mer tilbøyelige til emosjonell overspising

Det er økt kroppsmasseindeks, KMI, som driver spiseatferden, ikke motsatt, ifølge norsk forskning. 

Publisert: 2022-08-09 — 11.20

Noen former for spiseatferd, slik som trøstespising eller at man spiser fordi mat er tilgjengelig, ikke fordi man er sulten, er assosiert med overvekt og fedme. 

Dette antas dermed å være sentralt i forebygging og behandling.

– Men at noe henger sammen på et tidspunkt betyr ikke at det ene fører til det andre, sier Silje Steinsbekk, professor ved Institutt for psykologi på NTNU. 

Studien, som er publisert i Preventive Medicine Reports, viser at det er økt kroppsmasseindeks, KMI, som driver spiseatferden, ikke motsatt. 

– Vi finner at økning i det vi før har kalt fedmefremmende spiseatferd, for eksempel emosjonell overspising eller trøstespising, ikke fører til økt KMI. Men jo mer barna øker i KMI, dess mer tilbøyelige er de til å spise for å håndtere vanskelige følelser eller fordi mat er tilgjengelig, sier Steinsbekk.

Les også: Foreldre var ikke klar over barnas pusteforstyrrelser

Forebygging fungerer i liten grad

Med unntak av studier av yngre barn mangler det studier som har fulgt de samme barna over tid og dermed kan si noe om retningen på sammenhengen, forklarer professoren. 

– Funnene bidrar til å forklare hvorfor forebygging av overvekt i denne aldersperioden i relativt liten grad fungerer. Resultatene tyder på at overvekt vanskelig kan forebygges ved å adressere spiseatferd, men det fordrer selvsagt at funnene repliseres.

Forskerne har ikke undersøkt hva barna spiser, men hvordan de forholder seg til mat og spising.

Andre studier av yngre barn og spedbarn viser ifølge Steinsbekk at spiseatferder som er kjennetegnet ved at barnet spiser av andre grunner enn sult, for eksempel at mat er tilgjengelig eller trøstespising, gir økt KMI over tid.

– Det synes derfor å være aldersspesisifikke sammenhenger og det er viktig å ha kunnskap om når man skal utforme intervensjoner. 

Forskergruppen benyttet en avansert statistisk metode, random intercept cross-lagged panel model, som gjør at de med større sannsynlighet kan si at det ene fører til det andre, ikke bare at de henger sammen, forklarer Steinsbekk.

Studien tar utgangspunkt i tall fra prosjektet Tidlig trygg i Trondheim, som har fulgt nesten tusen barn annethvert år siden de var fire år gamle.

Forskergruppen brukte data fra deltakerne var mellom seks og fjorten år gamle. 

– Fremtidig forskning bør undersøke om resultatene repliseres i studier av barn med fedme. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Se opptak fra Post-ESMO-seminaret her!

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!