Har utviklet utstyr og treningsmetoder for bruk i Tanzania – nå tas deler av dette i bruk på norske sykehus

Prosjektet ledes av anestesilege og forskningsleder ved Stavanger universitetssjukehus og professor II ved Universitetet i Stavanger, Hege Ersdal, og er gjort i tett samarbeid med Laerdal Global Health og SAFER (Simulering og implementering senter i Stavanger).

– Vi har utviklet utstyr, teknologi og læringsstrategier som fungerer i en lavressurssetting, sier Ersdal til Dagens Medisin.

Blant annet har de utviklet både en ny fosterlydsmonitor, og en nyfødtpulsmåler.

Fosterlydsmonitoren bruker ifølge Ersdal samme teknologi som CTG-maskiner som brukes på vestlige sykehus. Men den er forminsket, forenklet og laget mer robust og billig.

– Den går på oppladbare batterier, og gjør at jordmor, som tidligere bare har kunnet bruke jordmorstetoskop, nå kan benytte seg av kontinuerlig måling i stedet, sier hun.

Tas i bruk i Norge

Pulsmåleren benytter seg av tørrelektrode EKG. Den festes med en bøyle rundt det nyfødte barnet.

– Vanlig EKG kan være vanskelig å feste på helt nyfødte, som har fosterfett og kanskje er  blodig. I Norge har vi råd til å ha et stort antall mennesker rundt en fødsel, men i Tanzania er det oftest bare én jordmor. De har ikke tid til å streve med EKG-padder. Bøylen tar ikke lang tid å legge på, sier hun.

Denne pulsmåleren er det dessuten flere norske sykehus som også har bestilt.

– Ettersom dette er utviklet for å møte behovene i land med lavere ressurser, har vi fått masse ny kunnskap og læringsstrategier som nå er i ferd med å tas i bruk i Norge og den vestlige verden. Nyfødtpulsmåleren «vil alle ha», for det viser seg at når noe er utviklet for å være ressurssparende og effektivt, kan det fort være tilsvarende effektivt og nyttig i høyresursland, sier hun.

Utstyret er dessuten laget slik at det kan repareres og vedlikeholdes i Tanzania, hvor Laerdal Global Health har etablert servicetjenester.

Flere doktorgrader

De tanzanianske legene Benjamin Kamala, Robert Moshiro, Estomih Mduma og Paschal Mdoe har tatt doktorgrad ved Universitetet i Stavanger på ulike metoder for å overvåke fosterlyden under fødsler, nyfødt-gjenoppliving og simulerings-baserte læringsmetoder slik at flere nyfødte overlever i land der helsevesenet har færre ressurser, skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

– Med dette er vi i ferd med å lykkes med det mange forsknings- og utviklingsprosjekt sliter med: Å få prosjekter til å bli en integrert del av det nasjonale helseprogrammet. Nå er Safer Births i ferd med å bli en del av det tanzanianske helseprogrammet og nasjonale helsebudsjettet. Det åpner i høy grad denne finansieringen gjennom Verdensbanken for, forteller Hege Ersdal.

Tidlige resultater fra implementeringen er veldig lovende noe som tyder på at prosjektet er på god vei mot å nå målet om å redusere nyfødtdødelighet med 50 prosent, dødfødsler med 25 prosent og mødredødelighet med 10 prosent. Disse resultatene er noe det tanzanianske helsedepartementet har vist interesse for. Og på bakgrunn av dette annonserte Verdensbanken forrige uke at de støtter prosjektet ytterligere slik at programmet får til sammen 125 millioner kroner. Dermed kan programmet gjennomføres på samtlige sykehus i de fem fattigste regionene i landet.

Bygger kompetanse i Tanzania

Gjennom Safer Births har forskerne gjennom 10–15 år jobbet fram ny kunnskap og utviklet ny teknologi og innovasjoner for å gjøre det langt raskere og mer pålitelig å måle både fosterets og den nyfødtes hjertefrekvens sammenlignet med praksisen med tradisjonelle stetoskop, som har vært i bruk i Tanzania gjennom 150 år.

Så langt har programmet ledet til 12 avlagte doktorgrader, flere teknologiske innovasjoner og innpå 100 vitenskapelige artikler. Programmet er med god margin det største pågående forskningsprogrammet på global basis innen nyfødt-gjenoppliving med hele 16 pågående doktorgrader, 8 av disse i Tanzania

Ersdal påpeker at de tanzanianske legene har vært i stand til å rulle ut dette svære prosjektet selv, mye på grunn av skoleringen de har fått ved Det helsevitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger og i Safer Births-samarbeidet i Stavanger

– Vi har klart å bygge kompetanse og kapasitet i Tanzania, og vi har klart å implementere kunnskapen og teknologien på en slik måte at det er bærekraftig. Når nå også helsedepartementet sier at de har tro på arbeidet som er gjort, ser framtiden gledelig ut for det tanzanianske Safer Births-prosjektet. Nå går størstedelen av budsjettene til faktisk å gjøre jobben der nede, påpeker Ersdal.