Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blålys for ambulansetjenesten

Mens norske ambulanseforskere oppnår gjennombrudd i kompetanseforskning, reverserer regjeringen kompetansekrav til ambulansepersonell. I verste fall risikerer man forsinket behandling i sykehus fordi pasienter må transporteres uten «blålys».

Publisert: 2022-06-18 — 08.40

Kronikk: Maren Ranhoff Hov, lege og seniorforsker ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) og førsteamanuensis ved Paramedisinutdanningen ved OsloMet
Mona Guterud, ph.d.-stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og ambulansearbeider ved OUS
Else Charlotte Sandset, nevrolog og overlege ved seksjon for hjerneslag, Nevrologisk avdeling ved OUS og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Helge Fagerheim Bugge, lege ved nevrologisk avdeling på OUS og ph.d.-stipendiat Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Maren Ranhoff Hov


I SLUTTEN AV
april i år besluttet regjeringen å reversere akuttmedisinforskriften fra 2015, som lovfestet kompetansekrav for ambulansetjenesten.

Mona Guterud

Kompetansekravet innebærer godkjenning etter utkjøringsforskriften, og ved reversering av dette åpnes det nå for at kun én av to personell trenger kompetansebevis i utrykningskjøring.

Se også: Vil HOD forverre kvaliteten til ambulansetjenesten? 

UTEN BLÅLYS. Dette kan i praksis bety at den med høyest formal kompetanse er fører under alle utrykninger (blålys), mens den som ikke møter kompetansekravet, vil ha det fulle medisinske ansvaret bak i bilen. I verste fall vil man risikere at pasienttransport må skje uten «blålys», noe som vil medføre forsinket behandling i sykehus.

I akuttmedisin er kompetanse et spørsmål om liv og funksjon, og reverseringen av kompetansekravet er et alvorlig tilbakeskritt

Ambulansetjenesten skal avgjøre riktig prioritering av behandling basert på medisinsk vurdering av hvor alvorlig tilstand pasienten har (triagering). Triagering er viktig for ressursforvaltningen i helsevesenet. Brystsmerter kan være hjerteinfarkt, lammelser kan være hjerneslag – og alle har behov for en rask avklaring og prioritering til riktig behandlingssted. Tidlig identifisering av sykdom krever faglig kompetanse. Kompetanse koster, og må prioriteres for å sikre riktig bruk av de begrensede ressursene som er i redningskjeden.

Se også: Fra kompetanseløft til-kompetansefall i ambulansetjenestene

ALVORLIG TILBAKESKRITT. Den nye forskriften er et alvorlig tilbakeskritt for en ambulansetjeneste som gjennom de siste femti årene har utviklet seg fra å være en ren transporttjeneste til en avgjørende del av førstelinjen i norsk akuttmedisin og beredskap. Utrykningskjøring er en integrert del av yrkesutøvelsen og dermed innlemmet både i fagutdanningen og på universitetsnivå. Dette er kompetanse som selvsagt er kostbar, men også nødvendig for å sikre trygg transport og korrekt ivaretagelse av akutt og alvorlig syke pasienter i det prehospitale rom.

Historisk sett har ambulansefaget vært en viktig del av helsevesenet siden 1960-tallet. Da var sykebilene bemannet av portører, som også hadde andre driftsoppgaver i tilknytning til sykehuset. Ambulansesjåførens oppgave var å transportere syke, og all diagnostikk og behandling ble gjort på sykehuset. Fra 1975 ble det forskriftsfestet at ambulansesjåførene skulle ha redningsteknisk, kjøreteknisk og medisinsk kompetanse. Fra slutten av 1980-tallet ble hjertestartere en del av utstyret i bilene, og de siste ti årene har prehospital avansert diagnostikk og behandling utviklet seg raskt.

TIDLIG HJELP. I dag starter behandling av alvorlig skader og livstruende organsykdom allerede i ambulansetjenesten. Gjennom forskning er det vist at den tidlige diagnostikken og behandlingen redder liv og gir pasientene bedre prognose. Dette gir ambulansetjenesten et stort ansvar i den akuttmedisinske kjeden, både som behandlende instans og som arena for forskning og utvikling. Dette krever bred kompetanse, faglig og operativt.

Akuttberedskap er en kostbar og begrenset ressurs. I dag har alle ambulansetjenester i Norge en eksponentiell økning i oppdrag. Økningen er størst i de oppdragene som krever utrykningskjøring.

Helsedirektoratet sier i en høringsuttalelse til forskriften at utrykningskjøring har størst betydning for å spare tid frem til pasient, men har mindre betydning for pasienttransport inn til sykehus. Dette har en viss gyldighet for tilstander hvor behandling kan startes hos pasienten slik som hjerteinfarkt og alvorlige infeksjoner. Hvis det imidlertid er et akutt hjerneslag, kan det ikke gis akuttbehandling før pasienten er på sykehuset, og ethvert minutt spart i inntransport kan direkte påvirke pasientens prognose.

I FEIL RETNING. Ved å redusere kompetansekrav i ambulansetjenesten slik regjeringen nå har gjort, går man i motsatt retning av forskningsmiljøet innen ambulansemedisin. Samme uke som akuttforskriften ble reversert av regjeringen, ble norsk ambulanseforskning hyllet internasjonalt. Resultater fra den norske ambulansestudien ParaNASPP, finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og gjennomført av Oslo Universitetssykehus, viser at økt kompetanse – gjennom standardisert opplæring av ambulansepersonell – kan bidra i behandling av pasienter med hjerneslag.

Tid spart i slagbehandling er viktig for behandlingsmuligheter og prognose for pasientene. Både høy kompetanse for å gjenkjenne symptomer på hjerneslag og rask inntransport sparer tid.

Vi er bekymret for en ikke-bærekraftig bruk av tjenesten som vil resultere i at pasienter prioriteres til feil behandling – og dermed øker ressursbruken totalt sett.

LIVREDDENDE KOMPETANSE. Femti år etter de første kravene til kompetanse i ambulansetjenesten har man i dag bachelor, master og doktorgradsutdanning innen ambulansefaget. Denne utviklingen har fagmiljøet selv presset frem. Akuttforskriften fra 2015 var en seier for pasientene som rammes av akutt sykdom og skade – ved at kompetansekrav ble formalisert.

Fortsatt er det stort behov for forskning og utvikling av ambulansemedisin, og det er mange regionale og lokale hensyn som må tas.

Reversering av kompetansekravet er et alvorlig tilbakeskritt. Fremtiden er kunnskapsbasert, og i akuttmedisin er kompetanse et spørsmål om liv og funksjon. Vi kan ikke tillate at sparing av helsekronene skal gjøres ved reversering av krav til kompetanse som kan redde liv.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 08-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!