Vil HOD forverre kvaliteten til ambulansetjenesten?
Forslagene fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil forverre kvaliteten til ambulansetjenesten. Utrykning inn til sykehus er like viktig som utrykning ut til pasienten: Hjerneslagpasienten trenger fortsatt intrahospital trombolysebehandling, og traumepasienten trenger et fullverdig traumeteam.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Mads Larssen Samuelsen, paramedic ved Akuttmedisinsk Avdeling i Helse Bergen og tillitsvalgt for Delta
HELSE- OG omsorgsdepartementet (HOD) har ute et forslag om å endre Akuttmedisinforskriften.
Endringene er rettet mot hva slags kompetanse man skal finne i ambulansetjenesten – og er et håpløst stykke arbeid fra HOD.
Se også: Fra kompetanseløft til kompetansefall i ambulansetjenestene
KVALITETEN FORVERRES. I korte trekk kommer HOD med to forslag som vil forverre kvaliteten til ambulansetjenesten. Departementet vil fjerne kravet om utrykningslappen for lærlinger, studenter og vikarer. De vil også åpne for at helseforetakene – etter egen vurdering – kan sette inn personer uten autorisasjon som helsepersonell for enkeltvakter eller kortere vikariater.
Summen av disse to forslagene er at den med lavest – eller ingen medisinsk kompetanse – blir plassert bak med pasienten, mens den som har behandlingsansvar og mulighet til å utføre avansert behandling, plasseres bak rattet. Dette er en helomvending fra forsterkningen i forskriften fra 2015, men som foretakene ennå ikke har klart å implementere.
Summen av de to forslagene er at den med lavest – eller ingen medisinsk kompetanse – plasseres bak med pasienten, mens den med behandlingsansvar og mulighet til å utføre avansert behandling, plasseres bak rattet: En helomvending fra forsterkningen i forskriften fra 2015
UHOLDBART ARGUMENT. HOD argumenter med at det er viktigst å få komme raskt ut til pasienten, men at man kjører uten blålys på vei til sykehuset hvis det er behov for behandling under transport. Dette er et argument som faller på sin egen urimelighet. Hjerneslagpasienten trenger fortsatt intrahospital trombolysebehandling, og traumepasienten trenger fortsatt ett fullverdig traumeteam. Utrykning inn til sykehus er like viktig som utrykning ut til pasienten.
Når HOD fjerner kravet om utrykningslappen til andremann på ambulansen, gir de samtidig ambulansearbeideren og paramedisineren et håpløst dilemma. Pasientene våre trenger å komme fort til sykehus, men de trenger også at den mest kompetente behandleren er hos dem på veien dit. Hvis HOD får gjennomslag, må vi velge om pasienten skal fort inn– eller om hen skal få den beste behandlingen.
ANSVARET. Når HOD i tillegg åpner for videre bruk av uautorisert personell, forverres arbeidssituasjonen til ambulansepersonellet ytterligere. Valget blir plutselig om pasienten i det hele tatt skal ha tilgang til helsepersonell under transport. Å tro at uautoriserte er kvalifisert til å observere og vurdere tilstanden til ustabile pasienter, er direkte naivt – og står i sterk kontrast til innstillingen HOD har om autorisasjon for paramedisinere.
Videre vil bruk av uautorisert personell overføre et uakseptabelt stort ansvar over på den enkelte ambulansearbeider ettersom denne bare kan ses på som medhjelper, jamfør Helsepersonelloven §5, hvor alle tiltak medhjelperen utfører, er sett på som en delegert oppgave. Absolutt alt behandlingsansvar vil ligge på ambulansearbeideren som må føre ambulansen.
DEN BILLIGSTE LØSNINGEN? For å sammenligne dette mot andre etater, er forslaget fra HOD det samme som om Justisdepartementet skulle ha foreslått å la vektere eller butikkmedarbeidere jobbe som vikar hos politipatruljen. At de ikke kan gripe inn ved alvorlig kriminalitet, spiller ikke mye rolle.
Det er vanskelig å se andre argumenter enn at dette gir arbeidsgiver tilgang til billigere arbeidskraft. Blir forslaget vedtatt så vil det være pasientene våre som må lide på bekostning av helseforetakene sin økonomiske besparelse.
Ingen oppgitte interessekonflikter
