FORNØYD: Viseadministrerende direktør og fagdirektør Jan Frich er godt fornøyd med de nye sengekategoriene.

Foto: Vidar Sandnes

Ny rapport: Slik defineres en intensivseng

– Vi er glade og takknemlige for at det er etablert en enighet om felles definisjoner av ulike intensivsenger, sier fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst.

Publisert

Helse Sør-Øst skriver i en pressemelding mandag at «det er enighet om hvordan ulike kategorier av senger og intensivsenger skal defineres».

Da Koronakommisjonen la frem en rapport i slutten av april fremgikk det at kartleggingen av intensivkapasiteten i Norge under pandemien ble forhindret av faglig uenighet om hva en intensivplass er. Dette sto i veien for å få en oversikt over intensivkapasiteten tidligere, slo kommisjonen fast. 

Les mer her: Intensivkrangel overrasket Korona-kommisjonen

Nå foreligger en fersk rapport fra en interregional arbeidsgruppe som har som oppgave å utrede fremtidens intensivkapasitet. I rapporten listes det opp definisjoner på fire ulike typer sengekategorier.

– Vi er glade og takknemlige for at det er etablert en enighet om felles definisjoner av ulike intensivsenger. Fagdirektørene i de regionale helseforetakene har besluttet at beskrivelsene av ulike kategorier senger legges til grunn for det videre arbeidet med å gjennomgå intensivkapasiteten i den enkelte region, uttaler Jan Frich, viseadministrerende direktør og fagdirektør, i Helse Sør-Øst i en pressemelding.

– Dette innebærer en tydeliggjøring av hva vi mener med en intensiv- eller overvåkningsseng, sammenliknet med andre kategorier av senger, utdyper Frich til Dagens Medisin.

Peker på oppskaleringsbehov
– Rapporten peker på at det vil være behov for å ha beredskap for å kunne iverksette en rask kapasitetsøkning. Det er beskrevet mange gode tiltak i rapporten – utover å ha et tilstrekkelig antall intensivsenger – som er viktige for å kunne oppskalere i en gitt situasjon, sier Frich.

Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra de ulike regionene, fra ulike fagmiljø og med ulike spesialiteter. Frich roser gruppen. 

– Arbeidsgruppen har gjort en flott jobb og har svart på oppdraget. Det er viktig å skille diskusjonen om hvem som skal lede intensivavdelingene – som det er ulike syn på – fra diskusjonen om ulike typer senger.

Ulike definisjoner
I rapporten står det at det frem til nå har vært en utfordring at sykehusene har lagt ulike definisjoner til grunn for beregning av intensivkapasitet, og «dette har skapt stor variasjon og usikkerhet rundt opplysningene som er samlet inn».

Det er nå satt opp følgende «sengekategorier»:

Kategori 0: Seng på post

Kategori 1 (forsterket observasjonsseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av ett organ.

Kategori 2 (overvåkningsseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling av to organ. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp, hele døgnet hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).

Kategori 3 (intensivseng): Sengeplass som skal ha ressurser i form av utstyr, kompetanse og bemanning for organstøttende behandling. Sengeplassen skal ha ressurser til fullverdig intensivmedisinsk behandling, inkludert sedasjon, invasiv mekanisk ventilasjon og annen nødvendig organstøttende behandling. Sengeplassen skal være tilgjengelig som akutthjelp hele døgnet hele året, uavhengig av helg og høytid (24/7/365).

Ny kartlegging
– Hva skal man gjøre videre?

– Vi vil gjøre en ny kartlegging av intensiv-, overvåknings- og observasjonssenger i hver region. Flere steder er dette arbeidet allerede påbegynt, svarer Frich.

– Så skal vi diskutere og vurdere hva som er riktig kapasitet fremover. I Helse Sør-Øst vil vi lage en helhetlig regional plan. Ulike sykehus har ulike funksjoner, så vår oppgave blir å sørge for god nok kapasitet samlet sett, legger han til. 

Powered by Labrador CMS