Er fjernoppfølging godt nok for kreftpasienter?

Kronikk: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, professor ved Høgskolen i Østfold/forsker ved Sykehuset Østfold
Ann Karin Helgesen, professor ved Høgskolen i Østfold
Andreas Stensvold, avdelingssjef for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold
Jannik Magnussen, brukerrepresentant for Kreftforeningen ved Sykehuset Østfold
Vigdis Abrahamsen Grøndahl, professor ved Høgskolen i Østfold

PANDEMIEN MEDFØRTE rask implementering av digitale helsetjenester, som for eksempel fjernoppfølging. Kreftpasienter er sårbare både for viruset, og for manglende kontinuitet i helsetjenestetilbudet. Ved implementering av fjernoppfølging av kreftpasienter bør en rekke forhold vurderes for å sikre individualiserte tjenester av god kvalitet.

Fjernoppfølging innebærer at pasienter følges opp utenfor tradisjonelle kliniske settinger ved hjelp av teknologi. Formålet er å øke tilgangen til helsetjenester og redusere kostnader. Kreftpasienter med covid-19 setter pris på fjernoppfølging, idet dette innebærer et sikkerhetsnett i forbindelse med isolasjon.

Tidligere studier viser at lungekreftpasienter mener at fjernoppfølging bidrar til god informasjon, men likevel ikke gir innblikk i omfanget av utfordringer de erfarer. Barsom og medarbeidere fant at videokonsultasjoner ga samme pasienttilfredshet og opplevelse av kvalitet som fysiske konsultasjoner.

EN EKSTRA BYRDE. I en kvalitativ studie med elleve kreftpasienter utforsket vi deres erfaringer med fjernoppfølging under pandemien. Alle pasientene påpekte at pandemien utgjorde en ekstra byrde i tillegg til det å være alvorlig kreftsyk. Noen av dem opplevde fysiske sykehusbesøk som en ekstra risiko for smitte, mens andre opplevde at sykehuset var et trygt sted på grunn av alle restriksjonene.

Selv om de fleste opplevde valgfrihet, hadde fjernoppfølging erstattet fysiske møter for alle. Kreftpasientene oppga å være avhengige av god og kontinuerlig informasjon som også involverer pårørende. Likevel hadde flere opplevd at pårørende ikke fikk være med inn på sykehuset. Flere av pasientene opplevde at de ikke fikk tjenester de til vanlig ville ha mottatt. En av pasientene sa at «det negative er jo at du føler at hvis den undersøkelsen egentlig skulle ha vært gjort noe fysisk da, så får man ikke gjort det. Hun sa jo at man burde ha undersøkt brystene og sett på det, ikke sant».

En systematisk kunnskapsoppsummering fant også at operasjoner og cellegiftbehandling ble utsatt og avtaler omgjort for kreftpasienter under pandemien.

SKAPER AVSTAND. Ved fjernoppfølging oppga mange at fokuset ble på skjermen og ikke på det som ble sagt. Videre fortalte noen at dette skapte avstand til legen eller sykepleieren, og at fokus ble på å overholde tidsrammen for samtalen. En av pasientene sa: «Det blir litt mer personlig når man ser hverandre. Hvis det er noe man har lyst til å vise, er det lettere å gjøre det når man ser hverandre.»

Likevel sa flere av pasientene at fjernoppfølging utvidet tilbudet, idet de dermed fikk oppfølging også innimellom de fysiske avtalene på sykehuset. I tillegg opplevde de fleste at fjernoppfølging var effektivt og tidsbesparende, og tid var noe de ikke hadde nok av. Et suksesskriterium var likevel at de hadde møtt behandleren fysisk tidligere.

TEKNOLOGISKE UTFRDRINGER. Pasientene mener at teknologisk kompetanse er en fordel for å kunne ta i bruk fjernoppfølging. Flere påpekte at de hadde måttet oppgradere utstyret hjemme, og at nettforbindelsen av og til begrenset utbyttet av konsultasjonen. En av pasientene sa: «…og så er det noe med at det som faller bort i en videokonsultasjon, er jo at det lagger litt, henger litt opp, og det blir skurrete. Så hvis kvaliteten er dårlig, blir man veldig knapp i det man sier. Man tenker man må si akkurat det man skal, liksom…»

I to tidligere studier er viktigheten av utstyr og internett påvist.

EVALUERING OG TILPASSING. Flere helseforetak viser til positive resultater av fjernoppfølging av kreftpasienter.

Se også: Avstandsoppfølging av kreftpasienter under covid-19-pandemien

Kreftpasienter er ikke en homogen pasientgruppe. For å sikre individualisert behandling av god kvalitet, er det viktig å redusere ulempene, for eksempel ved å finne bærekraftige løsninger som ikke krever spesielt utstyr, ferdigheter eller raskt internett.

Vi mener at fjernoppfølging ikke kan erstatte menneske til menneske-møter helt. Spesielt det første møtet er viktig å gjennomføre fysisk for å bygge en relasjon mellom pasient og behandler. Ved implementering av fjernoppfølging, er det viktig med systematisk evaluering og kontinuerlig tilpassing av tjenestene – til pasientens beste.

Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 06-utgaven