SKJEDD LITE: Stein Kaasa ledet selv arbeidet med, og la frem, NOU-en med tittelen På liv og død i 2017. Han mener det har skjedd lite når det gjelder utviklingen av palliative tilbud siden den gang. 

Foto: DM-arkiv

Kreftlege ber om klar beskjed fra toppen om å løfte palliative tilbud

Avdelingsleder Stein Kaasa ved Oslo universitetssykehus (OUS) vil ha klar beskjed fra politikerne om å prioritere palliasjon innen kreftbehandlingen.

Publisert

Sammen med forskerkolleger har Kaasa skrevet en artikkel for Verdens helseorganisasjon (WHO) hvor de oppfordrer til å utvide fokuset for kreftbehandling.

Forskerne mener at kommersielle faktorer forhindrer at palliativ behandling tilbys side om side med behandling mot kreftsvulstene.

– Det er godt underbygget at lindrende behandling har mange positive effekter. Det gir bedre livskvalitet, symptomkontroll, mindre angst og depresjon – og noen studier viser sågar at pasientene lever lenger, sier lederen ved Kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) til Dagens Medisin.

– Trekker i en annen retning
Han viser blant annet til at palliativ behandling er anbefalt av de store onkologiforeningene i Europa og USA.

– Likevel er det ikke integrert i behandlingen. I artikkelen vi prøver å si at det finnes kommersielle interesser som jobber mot andre mål. Det vil ikke si at det aktivt jobbes mot en slik integrering, men at det er interesser som trekker i en annen retning, sier avdelingslederen.

Kaasa viser til at dette for eksempel kan handle om å fremme legemidler som forlenger livet til pasienten, men med lav sannsynlighet for god effekt.

– For noen av disse medikamentene er det bare ti prosent av pasientene som er i live etter ett år. 90 prosent av pasientene trenger palliativ behandling fra det tidspunktet den tumorrettede behandlingen starter.

Kaasa understreker at han mener det er legitimt å jobbe for å få ny god behandling mot kreftsykdom.

– Det vil vi, og det er helt sentralt. Men det er også viktig å se at dette er sterke krefter i sving.

– Kunne vært betydelig bedre
Artikkelen inngår i en serie artikler om kreftbehandling og er skrevet av Kaasa, sammen med OUS-kollega og seniorforsker Marianne J. Hjermstad og professor Per Sjøgren ved Rigshospitalet i Danmark.

Forskerne mener at det har dannet seg en misoppfatning om at palliativ behandling kun dreier seg om noe som tilbys ved livets slutt og at det å gi et slikt tilbud er passivt og innebærer at det «ikke gis håp».

Pasienter blir henvist til palliative tilbud altfor sent i pasientforløpet, hevder Kaasa og kollegene.

Kaasa og kollegene skriver for et internasjonalt publikum, men også her i Norge er det et problem at tilbudet om lindrende behandling ikke er godt nok, mener Kaasa. 

– Vi kunne vært betydelig bedre på dette. Det er nok innlemmet noen steder, men definitivt ikke overalt.

Ledet utvalg
Han ledet selv et eget utvalg om palliative tilbud som leverte en NOU i 2017. Også her la Kaasa vekt på at lindrende behandling ikke bare bør skje ved livets slutt.

– Hva har skjedd etter at stortingsmeldingen kom?

– Fint lite. Man har bestemt at palliativ medisin skal bli en egen spesialitet for leger. Men det å utvikle pasientsentrerte pasientforløp – som var en gjennomgående tilbakemelding i NOU-en – det har ikke myndighetene gjort noe med.

Kaasa håper på en ny vind med en ny regjering. 

– Når vi nå har en sittende sosialdemokratisk regjering som vil ha likeverdige tilbud, så mener jeg at de bør gripe fatt i dette. Dette er en beskjed til Jonas og Kjerkol.

En «vinnersak»
Helst vil han ha endringer på flere plan, men hoved-ønsket er en klar beskjed fra toppen:

– Regjeringen kan for eksempel komme med tydelige krav og måle helseforetakene på om de oppfyller dem – og gi økonomiske insentiver.

Han mener saken kan bli en vinner-sak og håper politikerne tar kontakt.

– Dette bør være en god sak for den nye regjeringen, som kan løftes frem som en oppfølging av samhandlingsreformen. Den hadde som mål å oppnå gode sammenhengende pasientforløp. Det gjelder også her – vi ønsker gode sammenhengende løp med fokus på både pasienten og kreftsykdommen.

– Du er leder ved Norges største sykehus. Kan ikke du gjøre noe?

– Jo, delvis. Men hadde det blitt stilt økonomiske ressurser til rådighet, så hadde det vært lettere. I dag må jeg nedprioritere noe annet for å gjøre dette. Det kan jeg jo, men det er vanskelig å gjøre det på bekostning av antikreft-behandling.

Powered by Labrador CMS