Hva kan vi gjøre med tilliten?

Innlegg: Karoline Knutsen, seniorrådgiver for markedstilgang i Legemiddelindustrien (LMI)
Katrine Bryne, seniorrådgiver for markedstilgang i LMI
Joachim Henriksen, kommunikasjonssjef i Pfizer og medlem av Kommunikasjonsutvalget i LMI

DEBATTEN OM tillit i helsevesenet har mange aspekter, og Dagens Medisin har den siste tiden publisert flere gode innlegg om denne utfordringen. Sist ut er en kronikk, der kommunikasjonsdirektør Bente Aae i Helse Vest har en rekke kloke betraktninger om hvordan tillit bygges gjennom god kommunikasjon og dialog.

Dessverre går Aae samtidig ganske langt i å antyde at fortellinger om manglende tillit simpelthen kan være et resultat av at noen ikke har fått det resultatet de ønsker seg. Å redusere saklig kritikk til «dårlig taper» er lite annet enn en simpel hersketeknikk.

TILLITSSVIKTEN. I Proba-evalueringen av Nye Metoder (Proba Rapport 2021-16) fremkommer det tydelig at en hel rekke aktører uttrykker ulike bekymringer for manglende tillit til systemet, og manglende tillit mellom partene. Proba skriver blant annet at «det er grunn til å karakterisere situasjonen slik at det er moderat eller svak tillit mellom systemaktørene». Samtidig fremholder de at «det er ikke slik at offentlig debatt om beslutninger er et uttrykk for liten tillit til systemet» (Proba-rapporten, side 149).

Probas vurderinger av manglende tillit er med andre ord ikke basert på at noen aktører har kritisert systemet i mediene etter negative vedtak, men at en lang rekke aktører har fortalt om forhold som de selv mener er grunnlag for en tillitssvikt. La oss si det helt klart: Disse historiene handler ikke om uenighet om resultatet. De handler om tilliten til prosessen.

UTFORDRINGENE. Tillit, og eventuell mangel på sådan, er et komplekst fenomen som blir dårlig beskrevet dersom det kun skal graderes på en generell skala fra lite til mye. Det er selvfølgelig mulig både å ha tillit til at enkeltpersoner i systemet er kloke og fornuftige, samtidig som man uttrykker mistillit til mekanismene og prosessene i systemet.

Aktørene i helseindustrien forteller om en lang rekke tillitsutfordringer, som spenner fra risikovurderingene i metodevurderingene, manglende tillit til at de overordnede legemiddelpolitiske målene blir godt balansert opp mot hverandre, samt mangel på transparens og forutsigbarhet i beslutningsprosesser. Mangel på muligheten til å påklage en beslutning, og opplevelsen av at beslutningstakerne sjelden gir uttrykk for «sense of urgency» med å få nye behandlinger i bruk for pasientene, vil også redusere tilliten til at vi i realiteten jobber mot det samme målet.

SAMHANDLING – OG RESPEKT. Økt og høy tillit mellom partene i helsevesenet er først og fremst viktig fordi det vil gjøre helsevesenet bedre. Vi vil få bedre løsninger, bedre prosesser for partene, og aller viktigst: bedre behandling for pasientene. Redusert støy rundt beslutninger og en langsiktig styrking av den totale legitimiteten til beslutningssystemet vil være en hyggelig bonus. Dessverre finnes det ingen enkel løsning på hvordan denne økte tilliten skal bygges. Bedre samhandling og økt respektfull dialog er et godt sted å begynne.

Hvis beslutningstakere i helsevesenet tror at manglende tillit kan reduseres til å bare være reaksjonen fra en dårlig taper, kan det i seg selv redusere tilliten mellom partene. Når vi skal styrke tilliten mellom helseindustri og helsevesenet, må vi ha som minimum at saklige argumenter blir anerkjent som nettopp det, og at begge parter må kunne vise at motpartens argumenter og bekymringer i det minste blir tatt på alvor.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 05-utgaven