Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Når kommer rus-spesialistene?

Rusavhengige har de samme pasientrettigheter som andre pasienter i spesialisthelsetjenesten, men hvor er spesialistene?

Publisert: 2022-03-21 — 12.35

Guri Spilhaug

Kronikk: Guri Spilhaug, leder av Nasjonal kompetansetjeneste (NK) TSB

TVERRFAGLIG SPESIALISERT behandling (TSB) er et helsefagområde som er bygget opp i spesialisthelsetjenesten for å ivareta rusavhengiges behov for utredning og behandling. Kvaliteten på behandling i spesialisthelsetjenesten skal være garantert av helsepersonell med riktig spesialistkompetanse.

Praksis er imidlertid ikke alltid slik lover og plandokumenter forutsetter.

NØDLØSNINGER. I mange år har TSB, som en nødløsning, ansatt leger og psykologer med spesialiteter på andre helseområder enn rus- og avhengighet. Selv om et økende antall lege-spesialister i rusmedisin og psykologspesialister nå kommer på banen, fortsetter helseforetak og private behandlingsenheter å lyse ut ledige spesialiststillinger i TSB på en måte som åpner for å tilsette helsepersonell med andre spesialiteter.

Tilsvarende ansettelsespraksis kunne neppe ha funnet sted verken i en gynekologisk avdeling eller i en avdeling i psykisk helsevern. I TSB virker det imidlertid som om man tenker at det er helt greit å ansette en person med en «nabospesialitet» i ledige lege- eller psykologstillinger. Enda mer uforklarlig blir dette når vi vet at de helsefaglige grunnutdanningene slett ikke dekker nødvendig kunnskap om rusproblematikk.

Det er et problem at ikke alle helseforetak kan tilby obligatoriske spesialiseringsløp med de nødvendige læringsaktivitetene i rus- og avhengighetsmedisin

Norge har fremdeles ikke nok leger og psykologer med spesialitet i rus- og avhengighet. Blant leger som er ansatt i TSB, er bare én av tre spesialister i rus- og avhengighetsmedisin (108 årsverk), og blant psykologene i TSB er omtrent én av fem spesialister på rus- og avhengighetspsykologi (106 årsverk). En av grunnene til underdekningen er at det ikke opprettes nok stillinger for lege i spesialisering (LIS) i TSB.

OND SIRKEL. Det er også et problem at ikke alle helseforetak kan tilby obligatoriske spesialiseringsløp med de nødvendige læringsaktivitetene i rus- og avhengighetsmedisin. Enten mangler de overleger med riktig spesialitet som kan veilede, eller så mangler de ulike tjenestesteder der LIS-er kan tjenestegjøre. I TSB mangler vi særlig akutt-tilbud. Det er en ond sirkel der manglende tjenestesteder og spesialister er årsaken til at det ikke satses på å opprette LIS-stillinger slik at flere kan utdanne seg til spesialister.

Hvorfor er det slik fremdeles? Formalia er på plass. Regjeringen besluttet å opprette spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin i 2012, og to år senere var utdanningen i gang. De offentlige helseforetakene har som oppdrag å gjennomføre spesialistutdanningene, men for mange helseforetak blir det «mission unaccomplished» når det kommer til rus- og avhengighetsbehandling.

Hva betyr dette for pasienten? Fastlege Andreas Saxlund Pahle beskrev det slik i Aftenposten i oktober 2017: «Fredag etter lunsj satt jeg halvannen time i telefonen, med fem leger ved fire sykehus, i et fånyttes forsøk på å få lagt inn en pasient med kraftige heroin-abstinenser til forsvarlig behandling. Noen dager før hadde pasienten brått sluttet å røyke heroin. Nå kjente han seg syk. Skikkelig syk (…) På det lokale sykehusets indremedisinske avdeling var ikke innleggelse en særlig velkommen idé. Overlegen hadde aldri en gang hørt om en lignende problemstilling.

KOLLEGAVURDERING. Pasienter med rus- og avhengighetslidelser har høy syke- og dødelighet. Mange har behov for akutt hjelp i en rusrelatert krise. Både i akuttforløpet og senere i forløpet har fastleger og andre i kommunens helsetjenester behov for å kunne samhandle med ansatte i TSB som har reell kunnskap og kompetanse. I det minste burde fastlegen som står i vanskelige avveiinger i behandling av ruspasienter, ha hatt et telefonnummer å ringe slik de alltid har når det gjelder andre tilstander. Likeledes har ansatte i sykehusavdelinger alltid mulighet for å konferere med en kollega i en annen spesialitet der det er behov for det, unntatt når det gjelder rus- og avhengighet.

Riksrevisjonen har dokumentert at mer enn 40 prosent av behandlerne i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) opplever at de ikke har nok kompetanse til å ta tak i problematisk rusmiddelbruk. For dem må mulighet til å få råd og veiledning av en spesialist innenfor TSB være mye lettere tilgjengelig enn i dag.

ANSVAR. Regjeringen vil videreutvikle og understøtte vår offentlige helsetjeneste og tilby basistjenester innenfor TSB i alle sykehusområder. Nasjonal kompetansetjeneste TSB har avdekket stor variasjon i bemanning og tilgang på spesialistkompetanse mellom private og offentlig tjenester og mellom regionene.

En forutsetning for kvalitet på helsetjenestene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling er tilgang på de riktige spesialistene. En innsats må til for å utdanne dem. Da må helseforetakene være seg sitt ansvar bevisst.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, og opplyser at hun kun uttaler seg som leder av NK TSB. Hun er ikke lenger aktiv i styret til Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM). Der har hun vært leder og en pådriver for legespesialiseringen, i tillegg til å være sentral i det nasjonale arbeidet med å opprette spesialiteten.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!