Kols-studie: – 72 prosent er et høyt tall

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) kjennetegnes blant annet av tungpust og hoste, og utvikles gradvis over år. En nylig publisert artikkel i tidsskriftet Chronic Obstructive Pulmonary Diseases: Journal of the COPD Foundation fra forskere ved Akershus universitetssykehus (Ahus) viser forekomsten av kols blant 65-åringer i gamle Akershus fylke. Dataene er basert på testing av over 3600 personer.

Totalt syv prosent – 259 personer – oppfylte kravene til en kols-diagnose i studien. 187 personer var ikke klar over dette.

– Vi vet at en god del pasienter ikke får diagnosen, men 72 prosent er et høyt tall i et helsevesen som vårt, sier førsteforfatter Nina Faksvåg Caspersen, som er doktorgradsstipendiat ved Ahus og overlege ved lungemedisinsk avdeling på Sykehuset Østfold.

De fleste kols-pasienter diagnostiseres og følges opp av fastlege, men Caspersen tror ikke nødvendigvis at årsaken til at få kjenner til egen diagnose, bare ligger hos fastlegene.

– Dette er pasienter som tilpasser aktiviteten etter kapasitet. Dermed kan det være vanskelig, både for pasient og fastlege, å avdekke sykdommen. Stigmatisering kan også gjøre at man venter lenge med å ta kontakt med lege, sier forskeren.

Fedme-mysterie
Den nye kartleggingen viser også at blant 164 personer som oppga at de hadde sykdommen, var det 92 som ikke oppfylte kriteriene – noe som tilsvarer over 56 prosent.

– Dette er personer som har luftveissymptomer av en annen grunn enn kols, forklarer Caspersen.

Mange av dem som tror de har kols, har samtidig fedme, astma eller søvnapné.

– Vi ser at overvekt er den viktigste predikatoren for overdiagnostisering. Dette er interessant for oss som skal diagnostisere lungesykdommer i en befolkning der forekomsten av overvekt og fedme har økt enormt de siste tiårene, sier Caspersen.

– Vi vet at fedme innvirker på lungefunksjon, men som regel er pusteprøver likevel i normalområdet. Samtidig har personer med overvekt og fedme en overhyppighet av tungpust, piping fra luftveier, astma og overdiagnostisering av kols. Dette tyder på at det er noe med sammenhengen mellom fedmens påvirkning på lungefunksjon og luftveissymptomer som vi ikke helt har skjønt ennå, og som kan virke inn på diagnostikk av kols.

– Nyttig å være oppmerksomme
Leder Marte Kvittum Tangen i Norsk forening for allmennmedisin mener at funnene i studien fra Ahus stemmer godt overens med ande norske befolkningsstudier av kols.

Tangen mener imidlertid at det er flere begrensninger ved studien. Hun viser til at retningslinjene innen allmennmedisin tilsier at diagnosen kols settes når pasienten har kroniske luftveissymptomer eller gjentatte bronkitter/nedre luftveisinfeksjoner, og når minst to spirometrimålinger (pusteprøve hvor man måler strømningshastigheten til luften som pustes ut) i stabil fase viser funn som oppfyller kols-diagnosen.

– Denne studien har undersøkt pasientene én gang. Den baserer seg også på selvrapporterte opplysninger fra pasientene, og vi vet ikke hvor stor andel som har vært i kontakt med helsevesenet siste år på grunn av luftveisproblematikk.

Tangen tror at årsaken til at 56 prosent av studiedeltakerne ikke så ut til å ha kols i studieundersøkelsen, delvis kan forklares med andre definisjoner på spirometriverdiene ved diagnosesetting i epidemiologiske studier enn i klinisk praksis.

– Hvor nyttige mener du funnene er for fastleger?

– Det er nyttig å være oppmerksom på at noen av pasientene som har kols, kan være feildiagnostisert og ha astma, overvekt eller søvnapné isteden. Vi har nylig fått oppdaterte nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk og behandling av kols, og jeg anbefaler alle allmennleger å ta en titt på dem. Det er alltid noe vi kan lære.