Justis og helse er på samme lag i psykisk helsevern, men helsepolitikerne er det ikke

Kronikk: Randi Rosenqvist, leder av Nasjonal aksjon for aksjon for bevaring og utvikling av de psykiatriske sykehusene

DET ER GLEDELIG å se at generalsekretæren i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, og styreleder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, går ut  i Dagens Medisin 17.12.21 med kritiske kommentarer til utviklingen de siste årene i norsk psykiatri, spesielt om de lovendringer som gjør at terskelen for å bli innlagt uten eget informert samtykke har blitt svært høy. Jeg støtter denne kritikken, selv om også jeg finner at det beste for psykiatriske pasienter er om man kan komme til med frivillig behandling mens pasienten er motivert for hjelp. Jeg tror de endringer som er innført i det psykiske helsevern under helsestatsråd Høie har vært en bjørnetjeneste for de sykeste pasientene.

ALLE HAR RETT TIL BEHANDLING. Men et tema i kronikken reagerer jeg på. Det kom frem at forfatterne kritiserer at når flere døgnplasser blir belagt med dømte pasienter, altså utilregnelige voldsforbrytere som er dømt til tvungent psykisk helsevern, vipper disse ut andre pasienter som det da ikke er plass til.

Jeg har behov for å påpeke at de psykotiske menneskene som i sin sykdom har begått voldshandlinger ikke skal straffes. Dommen er et pålegg til det Regionale helseforetak å sørge for at disse pasientene får adekvat behandling slik at også samfunnet beskyttes. RHF-ene har ikke sørget for midler til behandling av disse alvorlig psykisk syke. Disse pasientene har som regel vært psykotiske i lengre tid og ikke mottatt adekvat helsehjelp. Dommene overstyrer det forvaltningsmessige ansvar den inntaksansvarlige har for å fordele ressursene til de pasienter som trenger det mest. Kronikkforfatterne kan naturligvis mene at de dømte pasientene får for mye helsehjelp i forhold til de som ennå ikke har blitt voldelig eller de som aldri kommer til å bli voldelig. Men dommen tilsier at de potensielt farlige psykotiske pasientene skal prioriteres til de har redusert sin voldsrisiko.

REDUSERT MED EN TREDEL. Det som virkelig er problemet er at psykiatrien har fått redusert sin sengekapasitet til 1/3 av det vi hadde i 1990. Nye planer for psykiatriske avdelinger, som for eksempel i Oslo, går ut på å redusere sengeantallet ytterligere. I styremøter i flere helseforetak har man nå bestemt å selge store psykiatriske sykehus i hele landet for å finansiere nye somatiske sykehus hvor man har tenkt at også psykiatrien skal ha en del senger, med tidlig utskriving til kommunen. Riktignok er mange psykiatriske sykehus gamle, men de disponerer bygninger som hadde kunne gi flere pasienter et fredelig opphold med god behandling, tilpassede aktiviteter og stimuli. Men det er ikke penger til drift, og nå vil helseforetakene realisere tomtene og frata psykiatriske langtidspasienter mulighet for skjermet behandling over tid. Veum sykehus er allerede solgt og blir nå flotte boliger, mens pasienten har fått nye, trange avdelinger på Kalnes med stadig overbelegg. Det er truende planer om å selge Blakstad og Åsgård sykehus for å realisere penger til nye sykehusbygg, og det er fattet vedtak om å selge Sanderud og Reinsvoll. Dette må stanses!

AKSJONSGRUPPE. I forrige uke ble det etablert en arbeidsgruppe som planlegger an aksjon mot disse salgene og derved legge til rette for flere, og bedre, psykiatriske sykehussenger. Gundersen og Lien ønsker bedre kapasitet for behandling av de som (enda) ikke er farlige. Det gjør vi også. Vi mener at med bedre oppfølging over tid av syke pasienter, vil det bli færre som begår straffbare handlinger som resulterer i en dom. Men det er vanskelig å identifisere og behandle bare de som kommer til å ble farlige, så alle psykotiske pasienter må få god oppfølging, da blir «bivirkningen» at  de fleste får et bedre liv og får leve ut sitt potensiale.

Ingen oppgitte interessekonflikter