Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Behov for bedre kognitiv fungering i hverdagen

Mer forskning må til for å finne ut hvilke intervensjoner som kan bedre kognitiv fungering. Men dersom en pasient med depresjon skulle oppleve slike utfordringer, kan bevisstgjøring – i tillegg til enkle strategier og kompenserende tiltak – bidra til bedre kognitiv fungering i hverdagen.

Publisert: 2021-12-04 — 13.32

Bjørn Ingulfsvann Hagen

Kronikk: Bjørn Ingulfsvann Hagen, stipendiat og psykolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus DPS
Jan Stubberud, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus

Jan Stubberud

MANGE MED DEPRESJON opplever svekkelser av kognitive funksjoner, slik som hukommelse, konsentrasjon og problemløsningsevne. Disse plagene har betydning for hvordan den som er rammet, mestrer hverdagen, og er også viktige for det kliniske forløpet. Likevel får kognitiv fungering relativt liten plass når depresjon skal behandles. Vår ferske studie antyder at enkle tiltak kan bedre kognitiv fungering i hverdagen ved depresjon.

Omtrent én av seks opplever depresjon i løpet av livet. Av dem beskriver rundt tre av fire plager i hverdagen relatert til kognitive funksjoner. For omtrent én av tre vedvarer utfordringene med kognitiv fungering også etter depresjonen.

Det later til å være et misforhold mellom den kliniske betydningen av kognitiv fungering, og den oppmerksomheten det vies i klinikken

KOGNITIVE FUNKSJONER. Klinisk depresjon medfører en økt risiko for å oppleve svekket kognitiv fungering, og mange pasienter beskriver vansker blant annet med å huske beskjeder, opprettholde konsentrasjonen, i tillegg til utfordringer med å komme i gang med, og å fullføre, oppgaver. Slike plager påvirker i stor grad hvordan man fungerer i hverdagen, for eksempel på jobben, og har trolig større betydning enn den totale «mengden» av depressive symptomer i en kontekst hvor det stilles krav til prestasjon over tid.

Det er også verdt å merke seg at de som opplever depresjon, oppgir utfordringer med konsentrasjon og hukommelse som noen av de mest brysomme symptomene.

TAP AV SELVTILLIT. Svekket kognitiv fungering henger i tillegg sammen med økt sannsynlighet for å oppleve en fremtidig depresjon, og kan dermed være avgjørende for andre depresjonssymptomer og det kliniske forløpet. Blant annet kan slike plager redusere mestringstro og selvtillit, som for noen begrenser deltakelse i sosialt liv og muligheten for bedring. Kognitive svekkelser påvirker trolig også vår evne til å regulere følelser, og er eksempelvis forbundet med mer negativ grubling.

Alt dette står i kontrast til internasjonale undersøkelser som viser at kognitive vansker vies relativt lite oppmerksomhet i behandling av depresjon. Mange av dem som har gjennomgått depresjonsbehandling, oppgir faktisk at de aldri har blitt spurt av helsepersonell om kognitiv fungering.

For en del vedvarer de kognitive utfordringene også etter at andre depresjonssymptomer har bedret seg. I tråd med dette har standardbehandling av depresjon ved psykoterapi og antidepressive medikamenter i et flertall av studier vist relativt liten effekt når det kommer til kognitiv fungering.

HJERNETRENING. Med dette som bakgrunn gjennomførte vi nylig en studie som undersøkte effekten av behandling som spesifikt retter seg mot å bedre kognitiv fungering – «hjernetrening» –hos personer med depresjon. Noen av deltakerne i studien lærte strategier til bruk i hverdagen, som blant annet inkluderer enkle hjelpemidler, som huskelister og konsentrasjonsteknikker som pusteøvelser – i tillegg til mer sammensatte strategier med hensikt å bedre problemløsningsevnen – eksempelvis å stoppe opp og lage en stegvis plan for hvordan løse en oppgave.

De resterende deltakerne gjennomførte oppgaver på PC, rettet mot å styrke kognitive funksjoner. Begge intervensjonene inneholdt også noe psykoedukasjon om depresjon og kognitive funksjoner.

Kort oppsummert antydet resultatene at læring av strategier medførte en nedgang av rapporterte plager i hverdagen som er tilknyttet hukommelse, konsentrasjon og problemløsningsevne, i tillegg til færre depressive symptomer og bedret følelsesregulering. Samtidig ble ingen klare forskjeller avdekket mellom de to tilnærmingene, da begge var forbundet med bedring.

KARTLEGGING. Det later til å være et misforhold mellom den kliniske betydningen av kognitiv fungering, og den oppmerksomheten det vies i klinikken. Kognitive vansker representer et sentralt aspekt ved depresjon, og bør ikke betraktes som et sekundært fenomen som følge av de emosjonelle symptomene.

For helsepersonell i klinikken er symptombildet ofte sammensatt, men slik vi ser det, bør depresjonsbehandling i større grad innpasse informasjon om kognitiv fungering slik at tiltak kan rettes mot kognitive funksjoner ved behov – i tillegg til de symptomene som typisk har større plass i standardbehandling. Dette gjelder særlig dersom hovedmålet for behandling av mentale helseplager er en forbedret fungering i hverdagen.

Ofte vil det være nyttig å kartlegge eller screene kognitive funksjoner, samt anerkjenne eventuelle kognitive vansker, hos pasienter med depresjon. Det er stadig behov for mer forskning for å finne ut hvilke intervensjoner som kan bedre kognitiv fungering, men skulle pasienten oppleve slike utfordringer, kan bevisstgjøring, i tillegg til enkle strategier og kompenserende tiltak, bidra til bedre kognitiv fungering i hverdagen.

Oppgitte interessekonflikter: Bjørn Ingulfsvann Hagens nylig gjennomførte doktorgradsprosjekt «Hjernetrening ved depresjon» ble gjennomført ved Lovisenberg DPS og er finansiert av Helse Sør-Øst. Jan Stubberud er prosjektleder for det samme doktorgradsprosjektet.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!