Intern glipp da prosjektdirektørs bierverv ble vurdert

Dagens Medisin har tidligere omtalt at Just Bing Ebbesen, prosjektdirektør for nye OUS, siden september i år har sittet i styret for Hjemmelegene AS.

I retningslinje «Bierverv for ansatte ved Oslo universitetssykehus» står det under punkt 4.2.2 «Begrensninger i adgang til å ta bierverv» at «Desto høyere opp i virksomheten lederen befinner seg, desto høyere terskel vil det være for å få samtykke til et bierverv.»

Under punkt 4.3.5 «Forhåndsvurdering» står det «Hvis det er tvil om biervervet er forenlig med arbeidsavtalen, skal skjema for forhåndsvurdering fylles ut.»

Retningslinje «Bierverv for ved Oslo universitetssykehus» kan leses her. Veileder for håndtering av bierverv i Helse Sør-Øst kan leses her.

Innsyn

Dagens Medisin har i en innsynsbegjæring vist til offentlighetsloven og punkt 4.3.5 i retningslinje «Bierverv for ansatte ved Oslo universitetssykehus». Og bedt om innsyn i skjema for forhåndsvurdering av prosjektdirektør for nye OUS, Just Bing Ebbesen sitt bierverv som styremedlem i Hjemmelegene AS, og svar på denne, samt sms og eller annet skriftlig materiale som for eksempel møtereferater i denne saken.

Oslo universitetssykehus svarer

Oslo universitetssykehus (OUS) har valgt å svare Dagens Medisin skriftlig, her følger hele teksten OUS har sendt:

«Just Ebbesen tok initielt opp med Bjørn Atle Bjørnbeth at han hadde fått forespørsel om å sitte i styret for Hjemmelegene og at han vurderte å takke ja, men at han ville ha det klarert med sin overordnede først. Ebbesen redegjorde for firmaets virksomhet, strategi og hvilke pasienter som var i målgruppen for deres virksomhet. Bjørnbeth gjorde så en vurdering, samt konfererte med styreleder ved OUS, og fant at biervervet kunne godtas på de forutsetninger som var lagt frem for ham. Han ba Ebbesen om å melde biervervet i personalportalen på vanlig måte. Biervervet er nå godkjent i systemet også.

BAB ønsket også en vurdering fra HR sentralt om dette biervervet ikke formelt sett kom i konflikt med stillingen til JBE ved OUS. Det er også dette som er vurderingstemaet ihht retningslinjen; hvilke bierverv er det rettslig adgang til å nekte ansatte å påta seg ut fra hovedreglene om at ansatte selv disponerer sin fritid. Den skriftlige vurderingen fra HR var slik:

«Nedenfor følger en vurdering av biervervet til Just Ebbesen:

Firmaets forretningside er å tilby private legetjenester til pasienter ved at legen kommer hjem til pasienten for konsultasjon og undersøkelse. Ut fra hjemmesiden deres virker det å tilbys tjenester innen flere medisinske spesialiteter, når man ser på hvorledes legene deres er presentert på nettiden. Det er ikke opplyst om hvilke pasientgrupper de retter seg mot spesifikt, men det er nærliggende å anta at målgruppen er pasienter som primært ønsker å oppsøkes i eget hjem for konsultasjon i stedet eller i tillegg til å oppsøke sin fastlege, som i en del tilfeller også kan ha noe lengre ventetider, selv om dette vil kunne variere. Hjemmelegene har ikke anledning til å henvise pasienten videre til spesialisthelsetjenesten, det kan normalt bare skje via legevakt, fastlege eller avtalespesialist. Ut over dette, er det vanskelig å uttale seg mer om deres virksomhet.

JBE opplyser selv i artikkelen at han mener reglene for bierverv ved OUS ikke er i strid med et styreverv i firmaet. Hjemmelegene driver ikke med virksomhet som er i konkurranse OUS opplyses det. Dersom utviklingen i virksomheten skulle berøre aktivitet som innebærer spesialisthelsetjeneste, eller på andre måter skulle bevege seg i retning av sykehusdrift vil eventuell habilitet måtte vurderes på nytt.

Det virker korrekt at dette ikke vil anses som konkurrerende virksomhet til OUS, men mer supplerende, slik vi har forstått at Hjemmelegenes virksomhet er innrettet i dag. Hadde firmaet hatt en driftsavtale med HSØ som en del av oppfyllelsen av «sørge-for-ansvaret», ville dette vært helt klart ut fra retningslinjen, lang praksis og tidligere avklaringer. Det er generelt en høy terskel for når tilbud av private tjenester kan anses som konkurrerende, da myndighetene i flere sammenhenger har opplyst at det er et gode at helsepersonell tilbyr helsetjenester i større grad enn bare via sitt arbeid i spesialisthelsetjenesten. Konkurransebegrepet er koblet til arbeidstakers lojalitetsplikt og forbeholdes normalt for aktører som konkurrerer i helt privat kommersielt marked.

Av retningslinjen følger ellers at «For ledere er identifikasjonen med arbeidsgivers lovpålagte plikter så tydelig at kravet til forsvarlig organisering av helsetjenesten, habilitet og lojalitet generelt tilsier strammere grenser for retten til å ta bierverv. Desto høyere opp i virksomheten lederen befinner seg, desto høyere terskel vil det være for å få samtykke til et bierverv.» Videre heter det under punktet om habilitet at arbeidstaker skal avstå fra bierverv som kan svekke den alminnelige tilliten til OUS som offentlige helsetjenestetilbyder.

JBE er leder på et meget høyt nivå i OUS med stor grad av utadrettet virksomhet med tilhørende eksponering i media ifbm Nye OUS. Slik sett kan medieeksponeringen her oppfattes som uheldig og deler av allmenheten kan oppleve et slikt bierverv som at han ikke holder et fullt engasjement på utviklingen av OUS sin virksomhet. Like fullt er terskelen høy for å nekte bierverv, som vil kreve saklig grunn ut fra lojalitet eller habilitet opp mot den ansattes stilling i OUS. Her kan nevnes at andre leger ved OUS som driver klinisk pasientbehandling innenfor samme pasientgrupper som i sitt bierverv, har fått godkjent sine bierverv, dog på vilkår og med konkrete forutsetninger. JBE har i motsetning til disse, en ren administrativ stilling uten behandlingsansvar eller selvstendig myndighet til å påvirke kanalisering av enkeltpasienter eller grupper av pasienter, og det er derfor ikke problematiske sider knyttet til habilitet i denne saken slik den fremstår nå.

Det legges videre til grunn at styrevervet i sitt omfang ikke vil være betydelig nok til å gå utover JBEs kapasitet i sin stilling ved OUS.

I tråd med reglene ved OUS må dette biervervet formelt godkjennes av linjeleder, her adm. dir., etter skriftlig redegjørelse fra JBE i skjema som er vedlegg til retningslinjen om bierverv. Ved en innvilgelse må det tas forbehold om en ny vurdering dersom firmaets virksomhet overfor pasientgrupper utvikler seg slik at det kan komme i konflikt med OUSs sin virksomhet, og JBE har en klar informasjonsplikt om dette. Etter retningslinjen kan godkjenning trekkes tilbake dersom forhold i biervervet eller ved OUS tilsier det etter en fornyet vurdering av saken. Videre bør en godkjenning gjøres tidsbegrenset til 1 år og at det legges opp til at biervervet løpende evalueres og at den blir en formell del av den årlige utviklingssamtalen. Dette er ellers i tråd med andre sammenlignbare tilfeller i OUS.»

Videre oppfølging av Ebbesens bierverv, vil følge normal håndtering av slike saker og det vises her forutsetningene som er sitert fra HRs vurdering i siste avsnitt. Her tas det bl.a. opp det manglende skjemaet som Dagens Medisin henviser til og etterspør, og som må benyttes i tilfeller der det er tvil om biervervet kommer i konflikt med arbeidsforholdet. Dette skjemaet ble ved en intern glipp ikke benyttet, men vil fylles ut for å bringe dokumentasjonen og saksbehandlingen i tråd med det som ble vurdert av Bjørnbeth. Samtidig må det påpekes at det manglende skjemaet her ikke har medført en annen konklusjon enn saken ellers ville fått.

Vi håper dette er med på å besvare spørsmålene som Dagens Medisin måtte ha til denne saken.»