Et smil uten smerter?

Hos pleietrengende kan tennene gå til grunne på få måneder. Mangelfull munnhygiene og hyppig sukkerinntak er blant forklaringene. Tiden er overmoden for at helsemyndighetene utvikler retningslinjer for samhandling mellom ulike grupper av helsepersonell – til beste for pasienten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Alix Young Vik

Kronikk: Alix Young Vik, professor ved Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)
Janicke Cecilie Liaaen Jensen, professor ved Det odontologiske fakultet, UiO
Lene Hystad Hove, førsteamanuensis ved Det odontologiske fakultet, UiO
Katrine Gahre Fjeld, spesialtannlege ved Det odontologiske fakultet, UiO
Carl Christian Blich, universitetslektor ved Det odontologiske fakultet, UiO

FOR 50 ÅR siden var halvparten av personer over 65 år tannløse, mens dagens eldre har tatt vare på tennene gjennom et langt liv. Da er det paradoksalt at man i livets sluttfase kanskje ville ha vært bedre tjent med gebiss.

Janicke Cecilie Liaaen Jensen

Problemene i munnhulen starter for alvor når helsen svikter og behovet for pleie og omsorg inntreffer. Da vil mange eldre ha flere sykdommer samtidig, og både medisinering og sykdommer kan bidra til munntørrhet. Mindre spytt gir mindre beskyttelse mot hull i tennene og mot sårdannelse i tynne munnslimhinner. Gradvis avtar også evnen til å utføre tilstrekkelig munnhygiene, og blir det i tillegg hyppige inntak av sukker gjennom mat og – ikke minst – drikke, øker tannproblemene raskt.

Tenner som er omkranset av bakteriebelegg, fôret med sukkerholdig mat og drikke, utvikler etter hvert store hull som på et tidspunkt «gjennomborer» tannhalsen. Tannen brekker og etterlater en rotrest som etter hvert kan medføre irritasjon og/eller infeksjon og smerte.

MÅ DET VÆRE SLIK? Råtne eller manglende tenner gir ikke bare dårligere tyggefunksjon, men kan også gå på verdigheten løs. Mange pårørende med foreldre på sykehjem opplever å se sin far eller mor uten fortenner.

Skal premien for å ha tatt vare på tennene gjennom et langt liv, bli gjenværende tannstubber, infeksjon og smerte?

Problemet er ikke nytt. Det nye er at «fallhøyden» har økt fordi de eldre har flere egne tenner med fyllinger og tannerstatninger som det er vanskeligere for pleiepersonell å ivareta enn gamle dagers gebiss.

Kunnskap om sykdommers og medisiners negative påvirkning på munnhelsen må sitte i «ryggmargen» på omsorgspersonellet. Det er i hverdagen sykdom i munnhulen oppstår

RETT TIL GRATIS BEHANDLING. Når man blir syk og får vedtak om hjemmesykepleie eller sykehjemsplass med varighet utover tre måneder, har man rett til et vederlagsfritt tilbud hos den offentlige tannhelsetjenesten. Tilbudet innebærer blant annet profesjonell hjelp til munnhygiene og informasjon med sikte på å forebygge skader i munnhulen, og betinger god samhandling mellom den kommunale omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Det er avgjørende at de som har det helhetlige helseansvaret for brukeren, blant andre fastlegen og helse- og omsorgspersonellet som møter de pleietrengende daglig, har tilstrekkelig forståelse og tid til å ta seg av munnhulens utfordringer. Det handler derfor også om tverrfaglighet på tvers av forvaltningsnivåer – og ikke minst fokus på munnhelse som en viktig del av generell helse. Noen steder i landet får man dette til, men utfordringene vil øke i takt med at flere blir eldre, etter hvert pleietrengende med egne tenner.

HJEMMETANNPLEIE. Andelen av eldre med vedtak om hjemmesykepleie og som faktisk blir behandlet vederlagsfritt, har i mange år vært svært liten, og utgjorde i 2019 kun 18 prosent. Forklaringene på at så få benytter tilbudet, kan være

  • at den pleietrengende heller vil fortsette hos sin privatpraktiserende tannlege,
  • at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten ikke får beskjed fra kommunen om vedtaket, eller
  • mangelfull informasjon til brukere og pårørende om rettigheten.

Informasjonen om tilbudet må dessuten gjentas ettersom den eldre over tid kan bli så svekket at privat tannbehandling ikke lenger lar seg gjennomføre. Da er det spesielt viktig at de daglige besøkene fra hjemmesykepleien suppleres, kanskje en gang i måneden, med munnhelsetiltak. Dette kan inkludere enkel undersøkelse av munnhulen, hjelp med munnhygiene og veiledning. Det er tverrpolitisk enighet om at de eldre skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig. Hjemme-tannpleie blir derfor enda viktigere i fremtiden for å forebygge raskt fremskridende forfall i munnhulen.

KVALITETSMÅL! De samme tiltakene vil være like viktige for sykehjem-beboere. Hverdagen på sykehjem, inkludert personlig hygiene og kosthold/sukkerinntak, er et ledelsesansvar. Kunnskap om sykdommers og medisiners negative påvirkning på munnhelsen og forståelse for hvor raskt munnhelsen kan forfalle, må sitte i «ryggmargen» på omsorgspersonellet. Det er i hverdagen sykdom i munnhulen oppstår.

Det gjensidige samarbeidet mellom tannhelsepersonell og sykehjempersonell/hjemmetjeneste må bedres, slik at man oppnår mer helhetlige vurderinger av omsorgsnivå og tiltak. Det bør også innføres flere kvalitative mål på munnhelse i tillegg til dagens registrering av munnhygiene og tiltak for bedring av munnhelsen hos pleietrengende. Disse må innrapporteres til sentrale myndigheter.

Tiden er overmoden for å utvikle nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet om tiltak for å opprettholde en akseptabel munnhelse hos mennesker med pleie- og omsorgsbehov i et helhetsperspektiv.

Tilleggsopplysning: Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men Carl Christian Blich opplyser at han er pårørende til sin mor i sykehjem. Han har tidligere har vært bystyrepolitiker for Høyre, men er nå ikke medlem av noe politisk parti.
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 18-utgaven

Powered by Labrador CMS