Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ja, vi trenger et mer helhetlig menneskesyn

At legen søker et mer helhetlig inntrykk av hvordan en pasient har det, har utvilsomt betydning for kvaliteten i møtet mellom lege og pasient. Jeg vil ta til orde for et mer helhetlig menneskesyn, ikke bare kunnskapssyn i møte med de ulike fenomenene.

Publisert: 2021-11-11 — 11.46

Mette Maja Bredal Irgens

Kronikk: Mette Maja Bredal Irgens, rådgiver ved ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser og kreftoverlever med fatigue

JEG VISER TIL kronikken «Helseproblemer etter covid-19: Vi trenger et helhetlig kunnskapssyn», som ble publisert i Dagens Medisin i november fjor, og som jeg tenker fortsatt er aktuell også i dag.

Kronikken holder hovedfokus på seneffekter etter covid-19 sykdom.

MERKELAPPENE. Det har tidligere blitt hevdet at vedvarende symptomer etter covid sykdom – eksempelvis fatigue –kan bli et helseproblem på linje med, eller verre, enn dødsfallene.

Å bruke spesifikke merkelapper på komplekse fenomener vi har manglende forståelse for, kan ha både fordeler og ulemper

Vogt og Pahle skriver at helsepersonell bør vokte seg for å bli en del av problemet, med den informasjonen som gis og de begrepene som blir brukt om disse seneffektene. Kronikkforfatterne tar til orde for at skremmende informasjon – og det å se covid-19-senvirkninger som en helt spesiell tilstand – kan være en driver av symptomene, når det foreløpig er et åpent spørsmål om slike senvirkninger skiller seg fra andre type lignende symptomer som kan oppstå etter infeksjoner og i forbindelse med sykdom.

Å bruke spesifikke merkelapper på komplekse fenomener vi har manglende forståelse for hva er, kan tenkes å ha både fordeler og ulemper.

EVNEN TIL AKSEPT. Fordelene med å bruke en merkelapp som er spesifikk til en historie en pasient bærer på, for eksempel fatigue etter covid forskjellig fra fatigue etter kreft, kan være lettere å se fra pasientens ståsted. Det er godt mulig at en pasient med plagsomme symptomer kan bli hengende fast i slike symptomer dersom det ikke tilbys noen form for forklaring relatert til at symptomene ble utløst.

Selv om forklaringen antakelig bare er en del av en større årsakssammenheng – at flere faktorer bidrar til fatigue –kan det tenkes å være viktig for en persons evne til å akseptere endret helse – at det personen sliter med, har et navn knyttet til vedkommendes spesifikke situasjon. Med aksept kan personen bevege seg videre til å håndtere de andre faktorene, slik som stressmestring og ivaretakelse av emosjonell helse, som kan være viktig for å få et bedre liv.

KVALITETEN. Som Vogt og Pahle nevner, kan smale merkelapper skape tunnelsyn slik at en går glipp av kunnskap en allerede sitter på, fordi en tror at et fenomen er nytt i relasjon til andre lignende fenomener, uten at dette nødvendigvis trenger å være tilfelle. Det kan også tenkes at ikke bare fenomenet, men også pasientene, blir møtt med tunnelsyn; at vi blir sett kun ut ifra visse symptomer, istedenfor å bli møtt som mennesker med all vår kompleksitet.

At legen søker et mer helhetlig inntrykk av hvordan en pasient har det, har utvilsomt betydning for kvaliteten i møtet mellom lege og pasient. Jo mer komplekse symptomer, desto viktigere er det. Jeg vil derfor ta til orde for et mer helhetlig menneskesyn, ikke bare kunnskapssyn i møte med disse fenomenene.

KROPPSLIGE SYMPTOMER. Ifølge Vogt og Pahle er det godt kjent at akutt og vedvarende stress gir fysiologiske endringer, symptomer og funn, i hele kroppen, inkludert immunforsvaret. Da synes jeg det er underlig at de sier at hjernen –som kroppens overordnede organ – styrer alle kroppslige systemer, som om kroppen og hjernen er to enheter som lar seg skille fra hverandre. Vi vet at følelser påvirker tanker og tanker påvirker følelser.

Samtidig kan begge deler bidra til – og bli påvirket av, kroppslige symptomer.

UKJENTE GÅTER. Krenkede barn blir syke voksne, ifølge forskningen til Anna Luise Kirkengen, forfatter, lege, dr.med. og professor emerita ved NTNU. Historien vi mennesker har med oss, påvirker helsen vår i voksen alder. Når helsepersonell møter pasienten med mer åpen holdning, helhetsfokus og mindre tunnelsyn, kan mer av pasientens historie komme frem.

Kanskje kan vi også være åpne for at mange mennesker finner støtte i en åndelig tilknytning, og inkludere kropp, sinn og sjel som en helhet. Det er tross alt ikke bare senvirkninger etter covid som er en ukjent gåte i vår tilværelse som mennesker.

Tilleggsinformasjon: Artikkelen oppgir ingen interessekonflikter, men legger til at hun studerer emosjonell intelligens (EQ) og yogasomatics teacher training. Hun har master i farmasi og master i klinisk farmasi.


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 18-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!