Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Når skal underernæring blant eldre tas alvorlig?

Mat, måltider og ernæring blir nedprioritert i eldreomsorgen. Når skal underernæring blant eldre bli tatt på alvor?

Publisert: 2021-10-21 — 05.13

Cathrine Borchsenius

Foto: A. Palladino

Kronikk: Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog i Bærum kommune
Trude Backer Mortensen, klinisk ernæringsfysiolog i Nordre Follo kommune
Elise Husevåg, klinisk ernæringsfysiolog i Lørenskog kommune

NYLIG MELDTE Aftenposten at seks av ti eldre i Oslo er underernært. Dette gjelder ikke bare i Oslo, men i landet generelt. På landsbasis ser vi at to av fem beboere på sykehjem og en av tre hjemmeboende eldre som mottar hjemmetjenester, er underernært – eller risikerer å bli det.

Trude Backer Mortensen

Underernæring svekker motstandskraften, øker risikoen for komplikasjoner, forverrer fysisk og kognitiv funksjon og gir økt dødelighet. Underernæring gir tap av muskelmasse, økt risiko for fall og beinbrudd, og kan føre til at en person virker forvirret og dement uten egentlig å være det.

Se også: En rystende erkjennelse om ernæring i sykehjem

LIVSKVALITETEN. Vi vet også at det blir langt flere eldre i samfunnet, og at vi ikke kommer til å ha plass til alle de eldre på institusjoner. Flere må derfor bo hjemme. Dette er vel og bra: De fleste av oss vil jo bo hjemme så lenge som mulig, helst for alltid. En sykehjemsplass koster dessuten rundt to millioner i året. Det er altså mye penger å spare på at flere eldre bor hjemme lenger.

Det er for lite kunnskap og kompetanse om ernæring, og det mangler ledelsesforankring som kan føre til at mat- og ernæringsarbeidet settes i system i stedet for å være tilfeldig og ildsjel-basert

For at dette skal la seg gjøre, må vi sørge for at de eldre som bor hjemme, har best mulig helse slik at de kan få flest mulig gode år hjemme. Her er ernæring, mat og måltider helt essensielt. Mat er viktig for livskvalitet, for fysisk og psykisk helse, og for evnen til å være aktiv i hverdagen. Arbeider vi ikke langt mer systematisk og målrettet med ernæring blant de eldre enn hva vi har gjort frem til nå, vil målet om at flere eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, bli umulig å oppnå.

NEDPRIORITERT. Flere eldre har dårlige tenner og problemer med tygging og/eller svelging, noen er demente og har ikke samme forhold til mat og måltider som tidligere. Andre er/har vært syke og har nedsatt appetitt og behov for næringstilskudd eller en spesiell type diett, noen bor plutselig alene etter et helt liv sammen med ektefelle og synes at det er kjedelig og ensomt å spise alene, og mange hjemmeboende eldre trenger en bevisstgjøring i forhold til hvor viktig nok energi og næringsstoffer er for at de skal holde seg friske og i live. At flere eldre er underernært, handler altså ikke bare om at de ikke liker maten de får servert.

Når vi arbeider med eldre, enten de bor hjemme eller på institusjon, er det viktig å legge til rette for det gode måltid og tilpasse maten til den enkeltes behov. Det er også helt avgjørende for den enkeltes helse at vi følger med på vekt og ernæringsstatus slik at vi reduserer risikoen for underernæring. Dette er noe som fort blir nedprioritert i en travel hverdag. Både på grunn av mangel på tid og på grunn av mangel på kunnskap.

I 2017 startet regjeringen kvalitetsreformen «Leve hele livet», der målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen har fem innsatsområder, deriblant «mat og måltider» – der målet er å skape gode måltidsopplevelser og redusere underernæring.

MANGLER – OG UTFORDRINGER. Den 6. mai 2021 la regjeringen frem en ny nasjonal strategi som skal bidra til bedre mat, ernæring og gode måltidsopplevelser hos eldre som bor på sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester.

I forbindelse med dette arbeidet blir det trukket frem flere utfordringer tilknyttet mat- og ernæringsoppfølging hos eldre i hjemmetjenester og sykehjem. Det er for lite kunnskap og kompetanse om ernæring, det er mangel på ledelsesforankring som kan sette mat- og ernæringsarbeidet i system – i stedet for at det er tilfeldig og ildsjel-basert.

Undersøkelser viser også at det er behov for en matfaglig funksjon som kan være et bindeledd mellom kjøkkentjenesten og helse- og omsorgstjenesten. De fleste sykehjem har ikke lenger eget kjøkken, men får maten levert fra et storkjøkken. Mange steder produserer storkjøkkenet både smakfull og næringsrik mat, men det hjelper lite hvis maten ikke varmes opp riktig, ikke blir lagt ordentlig opp på tallerken, og det ikke er tid til å hjelpe de som trenger spisehjelp.

KOMPETANSEMANGEL. For noen uker siden tok Debatten på NRK opp temaet eldre og underernæring, men her handlet det mest om maten som ble servert på sykehjem. Det var heller ingen klinisk ernæringsfysiolog til stede, til tross for at dette er vårt fagfelt.

En klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell og har spesialkompetanse til å se ernæring i forhold til sykdom, medisiner og livsforløp. Vi kan bidra til gode rutiner i forhold til kartlegging oppfølging av ernæringsstatus, opplæring av annet helsepersonell og ufaglærte, og individuell oppfølging av pasienter som har spesielle behov eller helsetilstander. I 2012 anbefalte Helsedirektoratet at det bør være minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbygger. I teorien skal det altså være 533 kliniske ernæringsfysiologer ansatt i norske kommuner. I dag er vi rundt 50.

Vi trenger altså flere kliniske ernæringsfysiologer i norske kommuner, men vi trenger også langt flere sykepleiere, vernepleiere, og helsefagarbeidere. For det er disse som skal utøve ernæring i praksis. Problemet er bare at de har ikke kapasitet, de er nedbemannet og har altfor mange andre branner å slukke.

TA GREP! Samtidig vet vi at ved å jobbe systematisk og målrettet med ernæring, kan vi bidra til bedre helse, bedre livskvalitet, mer matglede, bedre funksjonsnivå, og flere friske og gode år hjemme for våre eldre innbyggere. Dette kan spare oss for enormt mye penger. Tall fra Danmark anslår at målrettet forebygging og behandling av underernæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten gir besparelser på 1,5 milliarder danske kroner årlig. Noe tilsvarende vil være tilfelle i Norge.

Så politikere og ledere i landets kommuner, la oss komme i gang: La oss begynne å prioritere eldreomsorgen og ta arbeidet med ernæring blant eldre på alvor. Det blir bare flere eldre i samfunnet, og vi begynner å få dårlig tid.

Oppgitte interessekonflikter: Cathrine Borchsenius driver også nettstedet www.bramat.no og instagram-kontoen @bramat.no, der hun formidler ernæring.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 17-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!