En rystende erkjennelse om underernæring i sykehjem

Vi bryter loven når vi ikke ivaretar eldres fysiske behov for ernæring. Vi bryter også våre yrkesetiske retningslinjer når vi ikke møter våre eldre med respekt og verdighet, og når vi ikke makter å oppfylle deres helt grunnleggende behov.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Mildrid Haugrønning Søndbø

Innlegg: Mildrid Haugrønning Søndbø, leder i Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund, sammen med *Rådets medlemmer

«LEVE HELE livet»-reformen kom i 2018 – med fem innsatsområder for at eldre kan mestre livet lenger – og ha trygghet for å få god hjelp når de har behov for det. Til tross for reformen øker andelen av underernærte i sykehjem.

I NRKs Debatten den 28. september fikk emnet ernæring på sykehjem høyst tiltrengt oppmerksomhet.

Se også: Når skal underernæing blant eldre tas alvorlig?

RYSTENDE ERKJENNELSE. At under halvparten av pasienter i sykehjem får kartlagt sin ernæringsstatus, og omfanget av underernæring på sykehjem bare øker, er en rystende erkjennelse i 2021. Dette er på ingen måte verdig for mennesker som trenger helsehjelp i velferdsstaten Norge.

NRKs fremstilling berører oss i Rådet for sykepleieetikk sterkt. Det var ingen politikere med i programmet, men vi håper at de så på – og lot seg berøre. Som Fredrik Solvang påpekte, er dette brudd på en hel rekke lover og forskrifter. Det er både ulovlig, uverdig og uetisk.

Dette er på ingen måte verdig for mennesker som trenger helsehjelp i velferdsstaten Norge

MÅ FORLATE. Sykepleier Vigdis J. Reisæter fortalte i programmet om altfor travle arbeidsdager, hvor oppgavene hver dag er flere enn det er mulig å rekke over. Mange eldre i sykehjem trenger hjelp til å spise. Nedsatt syn, svekket bevegelighet eller kognitiv forståelse hos eldre gjør at de trenger sykepleie som kan kompensere for manglende funksjoner.

Sykepleiere/helsepersonell må ofte forlate måltidsituasjonen til fordel for andre nødvendige oppgaver. Middagen blir kald, eller skiven blir liggende igjen på tallerken. Den med kognitiv svikt begynner gjerne spise på servietten.

LOVBRUDDENE. Vi bryter loven når vi ikke ivaretar den eldre sitt fysiske behov for ernæring. Vi bryter også våre yrkesetiske retningslinjer når vi ikke møter våre eldre med respekt og verdighet, og når vi ikke makter å oppfylle deres helt grunnleggende behov.

Tilstrekkelig og variert kost er viktig for livskvalitet og helse. Svikter det i sykehjem, svekkes kognitive funksjoner og kroppens motstandskraft mot sykdom. Måltidet har også en sosial funksjon som det er vesentlig å bevare. Personsentrert ernæringsfokus og meningsfull aktivitet er sentralt for å sikre både livsmot og matlyst.

ETIKKEN. NRK får frem bredden av problemstillinger tilknyttet ernæring, og det er et paradoks at det tilsynelatende ikke har skjedd stort siden samme tema ble debattert i debattprogrammet Holmgang for 25 år siden.

Sykepleieren har i arbeidet med pasienten på sykehjem et stort etisk ansvar. Sykepleiere skal gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp og på den måten bidra til å ivareta pasientens verdighet og integritet. Vi skal gi en sykepleie som fremmer helse og forebygger sykdom. Og vi skal understøtte håp, mestring og livsmot hos pasienten.

BYRDEN. Vi sykepleiere har både den teoretiske og erfaringsbaserte kunnskap som er nødvendig for å sikre at pasienten på sykehjem har gode måltider og et variert og tilstrekkelig kosthold, men vi trenger tid for å gi nødvendig sykepleie.

Pårørende er en viktig ressurs for pasienten. I Debatten fortalte pårørende om hvordan de selv måtte passe på og koordinere den hjelpen som sykehjemmet har ansvar for. Pårørende kjenner på stort ansvar for sine kjære, og de får ofte en altfor stor byrde i omsorgen.

ANSVARET. Den enkelte sykepleier har både et etisk ansvar i møte med pasienten – og et etisk ansvar i samfunnsperspektiv – for å engasjere seg i den helsepolitiske utviklingen og bidra til prioriteringer som tilgodeser pasienter med størst behov for sykepleie. Ansvarlige ledere og politikere på kommunalt og nasjonalt nivå har også et betydelig, og udiskutabelt etisk og juridisk ansvar – for å prioritere og skape tilstrekkelige rammer for utøvelse av god sykepleie, slik at alle som har behov for det, får faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp.

Rådet for sykepleieetikk oppfordrer den enkelte sykepleier til å skrive avviksmeldinger når de opplever slike forhold. Dette handler om pasientsikkerhet og livsviktig forbedringsarbeid. Hvis ikke avviksmeldinger fører til en forbedring, må slike svært uverdige og uholdbare situasjoner løftes opp til de øverste ansvarlige for helsetjenestene i kommunene.


* MEDFORFATTERE:
Innlegget er underskrevet av medlemmene i Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund:

  • Håkon Johansen
  • May-Lis Nerhus Bakken
  • Terje Årsvoll Olsen
  • Berit Liland
  • Berit Støre Brinchmann
  • Lise Gram Dokka
  • Kurt J. Lyngved
  • Elin Sagbakken


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 17-utgaven

Powered by Labrador CMS