Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kan god helse verdisettes?

Det er god grunn til å være skeptisk til om helse kan tallfestes. Vi mener likevel det er riktig å våge mer måling og verdisetting av helse, og vi ønsker en debatt om hvordan det best kan gjøres: Hvor stor vekt skal samfunnet legge på å ivareta din og andres helse?

Publisert: 2021-09-23 — 10.51

Olav Valen Slåttebrekk

Kronikk: Olav Valen Slåttebrekk, assisterende direktør i Helsedirektoratet
Kjartan Sælensminde, spesialrådgiver i Helsedirektoratet 

POLITIKERE OG myndigheter tar beslutninger som påvirker folks helse hver eneste dag. Pandemien har vist hvor utfordrende det kan være å vurdere smittevern opp mot andre hensyn.

Kjartan Sælensminde

Er det for eksempel best for barna å være hjemme, eller bør de gå på skolen og gjennomføre fritidsaktiviteter – og risikere smitte? Og hvordan bør hensynet til arbeidsplasser veies opp mot risikoen for smitte?

Se også: Bør konsekvenser av helse vurderes likt?

For å vurdere om man når målet om at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og livskvalitet, må god helse og livskvalitet defineres og måles

KONSEKVENSUTREDNING. Helsedirektoratet har utviklet en ny veileder for at offentlige virksomheter bedre skal kunne vurdere konsekvensene for liv og helse, når de foretar samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag for beslutninger på samfunnsnivå. Forslaget, «Vurdering av virkninger på folkehelsen og helseeffekter i samfunnsøkonomiske-analyser», er nå ute på høring. Dette er en sektorveileder til utredningsinstruksen, og det oppfordres til debatt og høringssvar.

Utredningsinstruksen forplikter forvaltningen til å sørge for et best mulig beslutningsgrunnlag. Den stiller også krav til å synliggjøre hvordan tiltakene påvirker dem som blir berørt. Videre må forvaltningen gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser dersom virkningene er alvorlige nok og berører mange.

VERDISETTING. Kan god helse verdisettes? Kan god helse tallfestes og måles? Vi mener vi må våge det, men vi ønsker debatt om hvordan det best kan gjøres. Målet er at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og livskvalitet. For å vurdere om man når målsettingen, må god helse og livskvalitet defineres og måles.

I forslaget til veileder bruker vi måleenheten kvalitetsjusterte leveår, Quality Adjusted Life Years (QALY). Dette er en måleenhet for helsegevinster – for å kunne foreta kost-/nyttevurderinger. Måleenheten kan brukes til å vurdere om et tiltak påvirker forventet levetid, helserelatert livskvalitet eller begge deler. QALY kan brukes uansett hva som er årsaken til tap av liv og helse. Og QALY kan gis en økonomisk verdi som er i samsvar med Finansdepartementets oppjusterte verdi på et statistisk liv.

Dette gir i tilfelle en verdi på et kvalitetsjustert leveår på cirka 1,5 millioner 2021-kroner. En slik QALY-verdi gjør det mulig å foreta mer presise og konsistente analyser med avveiing av helsevirkninger på tvers av målgrupper og samfunnssektorer.

MOTSETNINGER. Når man for eksempel utreder trafikksikkerhetstiltak, har man hittil brukt statistiske liv og ulike skadegrader som helseenheter. Dette kan dreie seg om farts- og promillegrenser, bilbeltepåbud, veiutforming og lignende. Dersom vi bruker QALY, vil konsekvenser for helsen i transportsektoren samsvare med hvordan man vurderer helsetap og -gevinst i helsesektoren.

Denne typen bruk av QALY i avveiinger av liv og helse – opp mot andre hensyn – kan også være nyttig for å nå vedtatte mål i folkehelsepolitikken. Det gjelder uansett om det er for å påvirke våre egne valg av atferd, eller for å redusere de helsebelastingene vi påføres av miljøet vi lever i. Sukkeravgifter, tilrettelegging for sykling og smitteverntiltak er eksempler på tiltak der personlige kortsiktige valg kan stå i motsetning til samfunnsmål på folkehelseområdet.

DÅRLIG ALTERNATIV. Det er god grunn til å være skeptisk til om helse kan tallfestes. Vi mener likevel det er riktig å våge mer måling og verdisetting av helse. Alternativet kan være at ulike taleføre særinteresser får uforholdsmessig innflytelse, mens andre grupper kommet til kort. Det kan også gjøre det vanskeligere å nå overordnede politiske mål på folkehelseområdet og mål om å redusere sosial ulikhet i helse.

Samtidig må vi være bevisst på at risikoen i en slik utvikling er at lett målbare ting får en større tyngde i beslutningsgrunnlaget. Det er derfor viktig å vise frem både begrensningene og skjevhetene som kan oppstå ved bruk. Men denne risikoen må ikke være en hindring for å jobbe frem et bedre opplyst beslutningsgrunnlag.

KONSISTENT GRUNNLAG! Det er ikke så viktig hvilken verdi helse skal ha i analysene. Og en slik verdi skal ikke bestemmes av økonomer eller andre fagfolk, men fastsettes politisk – slik det er gjort for et statistisk liv.

Derimot er det viktig at beslutninger som angår helse, fattes på et grunnlag som er konsistent.

Dette taler for at det anvendes en måleenhet og en verdi som er felles – på tvers av samfunnssektorene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 15-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!