Koronaåret 2020: Mindre hjerte- og karsykdom

Det viser nye tall fra Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet. Noe av nedgangen kan ha sammenheng med koronapandemien.

Nedgangen er mest markant for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt.

– Innenfor det som kunne forventes
– Det har allerede vært kjent fra tidligere studier/rapporter at det har vært en nedgang i innleggelser for noen hjerte- og kardiagnoser i Norge. Slik sett er ikke dette uventet for oss, men vi kan si er at nedgangen til 2020 nasjonalt var noe større enn forventet ut fra trenden i tallene fra 2013-2019 for hjerteinfarkt, hjertesvikt og atrieflimmer, sier overlege Rune Kvåle i Folkehelseinstituttet til Dagens Medisin.

KLAR NEDGANG: Det viser denne tabellen fra Folkehelseinstituttet. Foto: Skjermdump FHI.

– Vi ser også en mindre nedgang i antall registrerte tilfeller av hjerneslag, men når vi ser på hele 2020 var nedgangen i antallet førstegangstilfeller per 100 000 innenfor det som kunne forventes, legger han til.

Det kommer frem av rapporten at nedgangen for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i 2020 var størst i mars og april, sammenlignet med tidligere år. I disse månedene registrerte sykehusene færre tilfeller enn hva gjennomsnittet var i 2017-19:

• Atrieflimmer – 946
• Hjertesvikt – 560
• Hjerteinfarkt – 358
• Hjerneslag – 123

– Dette betyr at en del av nedgangen fra 2019 til 2020 kom etter at regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset, kommenterer Kvåle.

– Jeg vil understreke at det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til nedgangen i registrerte pasienter med hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i mars og april 2020, bortsett fra at noe av nedgangen synes å ha sammenheng med tiltakene som ble satt inn for å bekjempe koronaviruset. Den generelle nedgangen i planlagt aktivitet samt at færre har oppsøkt lege på grunn av andre årsaker, kan ha ført til en nedgang i registrerte diagnoser, sier overlegen til Dagens Medisin.

Kvåle trekker fram disse mulige årsakene til nedgangen:

• Den generelle nedgangen i planlagt aktivitet, og at færre har oppsøkt lege på grunn av andre årsaker, kan ha ført til at det er registrert færre pasienter med disse tilstandene.
• Det kan også tenkes at pasienter med milde symptomer ikke har oppsøkt lege i like stor grad som tidligere.
• Det har ellers vært diskutert om nedgangen i influensasykdommer, som kom etter at tiltakene ble satt inn i mars, kan ha hatt en betydning.
• Ut ifra tall fra Dødsårsaksregisteret er det imidlertid ikke grunn til å tro at disse endringene har påvirket dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer samlet sett: Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970.

– Ut fra tall fra Dødsårsaksregisteret er det ikke grunn til å tro at disse endringene har påvirket dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer samlet sett i særlig grad. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970, og nedgangen i dødeligheten fra 2019 til 2020 har vært som forventet når vi sammenligner med trenden de ti siste årene. Dette gjelder også dødsfall på grunn av akutt hjerteinfarkt.