Studie på behandling som brukes off label publisert i hovedprogrammet

Resultater om behandling med sunitinib for sjeldne kreftpasienter med nevroendokrine svulster publisert under Presidential Symposium på ESMO.– Viktig argumentasjon om denne behandlingen, sier overlege Espen Thiis-Evensen ved OUS Rikshospitalet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

VIKTIG: – Dette er en pasientgruppe vi har få etablerte godkjente behandlinger å stille opp med, sier Espen Thiis-Evensen, overlege og daglig leder ved Senter for nevroendrokrine svulster, Rikshospitalet (OUS). Foto: Privat

ESMO (DAGENS MEDISIN): Under dagens Presidential Symposium på den europeiske kreftkongressen ESMO ble det mandag presentert resultater fra FIRSTMAPPP.

Studien er den første randomisert placebo-kontrollerte studien på behandling av feokromocytom/paragangliom med tyrosinkinasehemmeren sunitinib.

Denne svært sjeldne kreftformen er en nevroendokrin svulst som oppstår i binyremargen eller i celler som produserer adrenalin eller noradrenalin andre steder i kroppen utenfor sentralnervesystemet.

Studien ble gjort på 78 pasienter, og søkte å finne progresjonsfri overlevelse hos pasientene. Pasientene ble rekruttert fra 15 ulike studiesentra, i fire europeiske land. Forskerne skriver i abstractet at det tok 8 år å rekruttere 78 pasienter.

Etter 12 måneder
Progresjonsfri 12 måneders overlevelse ble oppnådd av 35.9 prosent av pasientene som fikk sunitinib. Det vil si at 14 av 39 pasienter ikke fikk tumorprogresjon på et år, heter det i pressemeldingen fra ESMO.

PFS-raten i placebogruppen var 18.9 prosent.

Median progresjonsfri overlevelse var 8.9 mot 3.6 måneder i placebogruppen.

Artikkelforfatter Eric Baudin ved Gustave Roussy, ved kreftklyngen Gustave Roussy Cancer Campus i Villejuif, Frankrike sier i pressemeldingen at resultatene gir det høyeste nivået av evidens for å behandle en slik sjelden kreftform.

– Sjeldent
– Nevroendokrine svulster er en relativt sjelden kreftform som oftest oppstår i fordøyelsessytemet.  Tradisjonelt er det ofte gastroenterologer som behandler pasienter med disse svulstene. Da det er betydelige likhetstrekk mellom nevroendokrine svulster som oppstår også i andre organer, har det blitt til at vi også behandler pasienter med feokromocytomer/paragangliomer, sier indremedisiner Espen Thiis-Evensen, overlege og daglig leder ved Senter for nevroendrokrine svulster, Rikshospitalet (OUS).

Han mener studiene viser at tyrosinkinasehemmeren sunitinib kan være et godt behandlingsalternativ for pasienter med denne svært sjeldne kreftformen.

– Slike høykvalitetsstudier er ekstremt viktig og bekrefter viten vi har hatt fra pasientserier og erfaring hos våre pasienter behandlet med sunitinib. Etter at blåreseptordningen ble lagt om har det vært vanskelig å få dekket utgiftene til pasienten på medikamenter dersom effekten ikke er vist i randomiserte og kontrollerte studier sier han til Dagens Medisin.

– Tidkrevende studie
– For slike sjeldne pasientgrupper er det vanskelig og svært tidkrevende å dra i gang høykvalitetsstudier. Det er forbilledlig at de greier å samle så mange pasienter, sier Thiis-Evensen.

– Selv om 78 pasienter høres puslete ut, så er dette mange innenfor fagområdet. Dette er en pasientgruppe vi har få etablerte godkjente behandlinger å stille opp med. Prognosen er for mange av pasientene dårlig.

Forventet gode resultater
Thiis-Evensen sier at resultatene i studien er omtrent som forventet.

– Det er stor variasjon i hvor hissig denne kreftformen er fra pasient til pasient. Hos noen er det knapt målbar vekst i svulstmengden fra måned til måned, hos andre er det en svært rask progresjon med kort forventet levetid.

Han opplyser at det basert på Kreftregisterets tall er mellom 15 til 20 pasienter som årlig får påvist denne kreftformen i Norge.

– Foruten å vise effekt på pasientgruppen, er studien viktig i argumentasjonen overfor det enkelte helseforetaks medisinske direktører om at en pasient skal få dekket utgiftene til behandling da bruk av sunitinib hos denne pasientkategorien er «off label» behandling.

Off label
Off label-bruk, vil si å bruke et legemiddel utenfor den indikasjonen det har godkjent markedsføringsgodkjenning. 

– Legemiddelet har ingen markedsføringsgodkjenning for feokromocytom/paragangliom. Det er de medisinske fagdirektørene i helseforetaket pasienten tilhører som bestemmer om en pasient kan få dekket behandlingen med et medikament som ikke har formell indikasjon for den tilstanden som ønskes behandlet. Det betyr at Rikshospitalet ofte må søke andre helseforetak om å finansiere bruken – og dette har vi hatt varierende suksess med, forklarer Thiis-Evensen.

Generika
Det er Pfizer som markedsfører originalpreparatet av sunitinib (Sutent).

Ifølge nettstedet FiercePharma vil det komme generiske varianter av Sunitinib i 2021 i mange land.

EMA godkjente en generikavariant av sunitinib i europa, Sunitinib Accord, i 2020, skriver ESMO i en tidligere pressemelding.

Ifølge oppføringen hos EMA er Sunitinib Accord godkjent for å markedsføres som behandling av gastrointestinal stromal tumor (GIST), metastatisk nyrecellekarsinom og nevroendokrine svulster i bukspyttkjertelen (pankreas).

I Norge har Sutent patentbeskyttelse til januar 2022, opplyser Pfizer til Dagens Medisin.

Interessekonflikt: Thiis-Evensen oppgir å ha mottatt foredragshonorar for Pfizer for over 5 år siden.

Powered by Labrador CMS