Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Legevaktene har stått i front under pandemien – hva nå?

Det er grunn til bekymring om hvordan førstelinjetjenesten kan gi god og forsvarlig helsehjelp til pandemien er over. Befolkningen må fortsatt kunne tilbys en førstelinjetjeneste med erfarne leger og sykepleiere som kjenner pasientene – og som har tid og nødvendige ressurser for å yte den beste helsehjelpen.

Publisert: 2021-09-17 — 16.15

Line Kamilla Heimestøl

Kronikk: Line Kamilla Heimestøl, legevaktoverlege ved Porsgrunn legevakt og styreleder i Norsk legevaktforum, i samarbeid med *styret i Norsk Legevaktforum 

DE SISTE UKENE har det vært diskusjoner i norske medier rundt antallet barn som vil trenge hjelp i spesialisthelsetjenesten grunnet covid-19 i vinter. Helsedirektør Bjørn Guldvog uttalte til NRK at flere tusen barn kunne trenge innleggelse.

Senere ble tallet moderert til under 500. I ettertid har Guldvog justert uttalelsen til «at det sannsynlige tallet blir under 500 barn i løpet av vinteren» – og han har tatt ansvar for at budskapet ble feil».

LEGEVAKT I FRONT. Gjennom pandemien har norske legevakter båret store deler av byrden. I starten var telefonkontakten til legevaktene mangedoblet. De første testene ble utført av legevaktsykepleiere- og leger. Siden har legevakter landet over, enten selv bidratt med test- og smittesporingspersonell, eller deltatt aktivt i oppbyggingen av slik kapasitet. Mange luftveisklinikker har også blitt driftet av norske legevakter, og legevaktpersonell har bemannet disse.

Fastlegekorpset og legevaktene er begge en del av den norske førstelinjetjenesten. Ved sykdom kontakter pasientene disse for å få helsehjelp. En stor andel av dem som legges inn, har først vært til vurdering hos en allmennpraktiserende lege.

Det er grunn til å tro at behovet for bistand fra førstelinjetjenesten vil være betydelig forhøyet i vinter på grunn av covid-19 og annen luftveissykdom. Et stabilt fastlegekorps og erfarne legevaktsykepleiere er avgjørende

SUKSESSFAKTOREN. Nettopp det at de aller fleste pasientene kan motta helsehjelp i førstelinjen, er en suksessfaktor i vårt helsevesen. Det reduserer risikoen for overbelastning av spesialisthelsetjenesten.

Samtidig er det viktig å huske at førstelinjen tross alt kun legger inn en liten brøkdel av barna de er i kontakt med. Om en regner med at rundt 500 barn trenger sykehusinnleggelse grunnet covid-19 i vinter, betyr det samtidig at et mangedoblet antall barn har behov for helsehjelp hos fastlege eller legevakt.

PROBLEMET FORSKYVES. Fastlegekrisen har blitt kraftig forverret det siste året. Nå står mer enn 114.000 norske pasienter uten fastlege.

En stor andel av leger vurderer å slutte, andre er i ferd med å gå av med pensjon. Det er viktig å ta med seg at dette også rammer legevaktene – både direkte ved at mange legevakter i hovedsak bemannes av fastleger – men også indirekte: Pasienter som ikke oppnår time hos fastlegen sin, vil ofte velge å kontakte legevakten.

Når legen ikke kjenner pasienten fra før, er det økt sannsynlighet for at konsultasjonen ender med en innleggelse. En legevakt er heller ikke rustet til å foreta nødvendig utredninger som mange pasienter vil ha behov for. Dette igjen øker sannsynligheten for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

BELASTNING – OG SYKEFRAVÆR. Ledere ved norske legevakter rapporterer nå om økt sykefravær hos fastleger som går i vakt. Mange av legene møter slitne på jobb, og ofte deler de bekymringer med sykepleierne om hvordan de skal klare alle arbeidsoppgavene de har. Mange legevakter har særlig utfordringer med å dekke nattevaktene, da fastleger opplever at disse går ut over arbeidet de skal utføre påfølgende dag.

Sykepleiere ved legevaktene står i front og bidrar blant annet til at mange bekymrede foreldre får råd og veiledning når barna har feber og luftveissymptomer. Erfarne sykepleiere har kompetansen til å vurdere når det er rett å tilby barnet febernedsettende, væske og høyt hodeleie – og når det er nødvendig med et legetilsyn. Dette sparer det syke barnet fra en utmattende tur til legevakta, og det sikrer at legevaktlegen har tid til å behandle dem som har et reelt behov for det. Gjennom pandemien har disse sykepleierne hatt stor belastning, og også her er mange slitne.

LANGE TELEFONKØER. Gjennom pandemien har telefonpågangen til legevaktene vært betydelig, og i perioder mangedoblet. Legevaktene opplever flere forespørsler fra publikum ved endringer av regler, ved økt smitte i nærområdet og ved innføring av vaksiner. Det er viktig å huske at disse henvendelsene kommer i tillegg til ordinære legevakthenvendelser.

Lang telefonkø medfører økt stress for legevaktsykepleierne, da en opplever at en kanskje ikke kan bruke den tiden og yte den omsorgen man skulle ønske til hver enkelt pasient.

ALTMULIG-LEGENE. I flere kommuner har legevaktsykepleiere blitt rekruttert som vaksinatører, smittesporere og testsykepleiere. Ved legevakten har det vært økt behov av sykepleierressurs i forbindelse med luftveispasientene som trenger undersøkelse på egne smitterom. Legevaktoverleger har bistått kommuneoverlegene med smittevernfaglig beredskap og rådgivning, og i små kommuner er det gjerne en og samme lege som både skal være fastlege, legevaktlege og kommuneoverlege.

I tillegg har mange legevakter opplevd økt pågang gjennom sommerhalvåret siden majoriteten av nordmenn har feriert i hjemlandet. Mange av oss har jobbet mye mer enn 100 prosent siden pandemien startet.

AVGJØRENDE DIALOG. Vi har erfart at de fleste barn som får covid-19, kan ivaretas hjemme. Mange har milde symptomer og vil neppe ha behov for å være i kontakt med fastlege eller legevakt i det hele tatt. For andre vil dialogen med fastlegekontoret og legevakt være avgjørende for at barnet skal få den nødvendige vurderingen og helsehjelpen gjennom sykdommen.

Det er grunn til å tro at behovet for bistand fra førstelinjetjenesten vil være betydelig forhøyet gjennom vinteren, både grunnet covid-19 og annen luftveissykdom.

BEKYMRINGEN. Et stabilt fastlegekorps og erfarne legevaktsykepleiere vil være avgjørende i vinter. Dessverre er vi ikke så godt rustet som vi skulle ønske. Det er grunn til å være bekymret for hvordan førstelinjetjenesten skal kunne gi god og forsvarlig helsehjelp gjennom resten av pandemien.

Vi etterlyser tiltak for å sikre at vi fortsatt kan tilby befolkningen en førstelinjetjeneste bestående av erfarne leger og sykepleiere som kjenner sine pasienter og sitt lokalmiljø godt, som har nødvendig tid – og som har de ressursene som trengs for å kunne yte den beste helsehjelpen.


Tilleggsinformasjon:
Hovedforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at hun og medforfatterne signerer innlegget på vegne av på vegne av styret i Norsk Legevaktforum.


* MEDFORFATTERE: 
Kari Hynne, spesialsykepleier ved Tønsbergregionen legevakt
Sverre Håkon Evju, fastlege og kommuneoverlege, legevakt og beredskap i Narvik kommune
Lone Hansen, spesialsykepleier ved Bodø legevakt
Gudrun Riska, legevaktsjef ved Sandnes legevakt
Håvard Ims, fastlege og medisinskfaglig ansvarlig ved Klepp og Time legevakt
Anne-Karin Myrbråten, assisterende avdelingsleder ved Fredrikstad og Hvaler legevakt
Ole Tveiten, fastlege, assisterende kommuneoverlege og legevaktoverlege ved Valdres legevakt/Nord-Aurdal kommune
Leif Anders Stuevold, overlege ved Øya Helsehus, Trondheim kommune
Ingrid Heggedal Bjerkeseth, sykepleier med master i helsefag og faglærer ved Fræna videregående skole.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!