Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nå er det snart ikke mer å redde

Skal handlingsplanen ha effekt, er den avhengig av langt mer ressurser – og en større andel av midlene må på bordet allerede nå. Jeg er redd for at det snart ikke er noe å redde – hvis regjeringen venter enda lenger.

Publisert: 2021-05-14 — 20.10 (Oppdatert: 2021-05-14 — 20.33)

Nils Kristian Klev

Kronikk: Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Røyken og leder av Allmennlegeforeningen

11. MAI MARKERTE ett-årsdagen for lanseringen av regjeringens Handlingsplan for allmennlegetjenesten. En plan som skulle bidra til en fastlegeordning som gir pasientene allmennlegetjenester av høy kvalitet. For mange skulle den også være en redningsplan.

Ett år senere er det tydelig at handlingsplanen ikke har levert. Vi står nå i en situasjon hvor fastlegeordningen er i fritt fall.

I FEIL RETNING. Legeforeningen og Allmennlegeforeningen varslet allerede ved fremleggelsen av planen at tiltakene kom for sent og midlene som ble avsatt var langt unna det som måtte til for å klare å snu den negative utviklingen i ordningen.

Hva mer trenger egentlig regjeringen å vite, og hvor dypt skal krisen sette seg før den handler?

Regjeringen har ikke lyktes med å stoppe frafallet av allmennleger - den klarer heller ikke å få nok nye leger inn i ordningen. Mer enn 114.000 pasienter står derfor nå uten fastlege, en rettighet de fleste av oss har tatt for gitt. Dette er en virkelighet de færreste trodde på før VGs kartlegging i 2017 viste at ordningen slet med store rekrutteringsutfordringer.

I midten av mai kommer Helsedirektoratet med den første årsrapporten for oppfølgingen av handlingsplanen. Også denne rapporten vil med all sannsynlighet vise at utviklingen går i feil retning, på parametere som kontinuitet i lege-pasient-relasjonen, andel lister uten fast lege og økt vikarbruk.

HVA MER MÅ TIL? Det har i alle tilfeller vært utallige undersøkelser og kartlegginger, som alle peker i samme retning. Arbeidsbelastningen bare øker, erfarne fastleger slutter og det haster mer enn noen gang med tiltak som faktisk monner. Forskning fra Legeforskningsinstituttet (Lefo) viser at stress hos fastlegene er firedoblet på ni år.

En gjennomgang av norske avisoppslag har vist at nesten hundre kommuner har omtalt rekrutteringsutfordringer bare det siste halvåret. Seks av ti tillitsvalgte i Allmennlegeforeningen melder nå om at deres kommune har rekrutteringsutfordringer.

Fastlegene og kommunene kan ikke være mer tydelige på hvor alvorlig situasjonen i fastlegeordningen er. Nå vet vi også at stadig flere pasienter rammes. Hva mer trenger egentlig regjeringen å vite, og hvor dypt skal krisen sette seg før de handler? Hvor mange flere kartlegginger og konklusjoner trengs for å få på plass en handlingsplan som faktisk fungerer?

UTEN BÆREKRAFT. Samtidig som ordningen rakner, har det siste årets pandemi vist oss hvor viktig fastlegeordningen og primærhelsetjenesten er for beredskapen i Norge. Av de over 110.000 kjente positive tilfellene av covid-19 vi kjente til i Norge per 26. april 2021, ble bare 4138 innlagt på sykehus. Det er under fire prosent av alle positive tilfeller. Dette viser i klartekst hvordan kommunene og allmennlegene har sørget for å gi spesialisthelsetjenesten kapasitet til å håndtere de pasientene som har trengt mest hjelp.

Vi trenger økonomiske rammer som gjør at fastlegeordningen igjen blir bærekraftig, og at fastlegene kan nærme seg normal arbeidstid med tilstrekkelig tid til hver pasient. Dagens hovedmodell med næringsdrift er betydelig underfinansiert.

Dette fører til at de næringsdrivende fastlegene må jobbe langt utover en normal arbeidsuke dersom de skal oppnå en inntekt som er sammenlignbar med kolleger i spesialisthelsetjenesten.

IKKE MER Å REDDE? Regjeringen vil at fastlegeyrket skal være en attraktiv og trygg karrierevei og sier at like viktig som å rekruttere nye fastleger, er det å holde på dem vi har. Så langt viser alle tall at regjeringen ikke har lyktes. Skal handlingsplanen ha effekt, er den avhengig av langt mer midler, og en større andel av midlene må komme på bordet allerede nå.

Jeg har tidligere skrevet at det brenner et blått lys for fastlegeordningen. Ambisjonen til regjeringen har vi delt: En bærekraftig fastlegeordning for fremtiden, til det beste for både pasienter og de legene som skal ha fastlegeordningen som sin arbeidsplass.

Jeg er redd for at det snart ikke er noe å redde – hvis regjeringen venter enda lenger.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 09-utgaven

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Rune Olsen 16.05.2021 10.20.19

    Lege

    Det interessante er at vi i frontlinjen (enten det dreier seg om helsevesenet, politiet, skolen - eller statens vegvesen for den saks skyld), fortsatt tror at situasjonen skyldes manglende synliggjøring av problemene. Dagens situasjon er villet politikk, det er en tilstand hvor "effektivisering" råder og hvor målet er å drive så tett opp mot nødbremsen som mulig. Hensynet til dem i frontlinjen er fraværende. Kall det LEAN, New Public Management eller "Pasientens helsevesen", resultatet er det samme. Det er et klart uttrykk for ressursplyndring under "det godes" banner. Helsevesenet trenger en kursendring, ikke flere evalueringer eller business case formuleringer.

  • Sven Richard Haugvik 16.05.2021 12.32.44

    Lege

    Stemmer. Siste forskning på FLO synes forøvrig en smule fjern fra PULSEN på grasrota (mai 2020) «Why do doctors in Norway choose general practice and remain there? A qualitative study about motivational experiences» fra SJPHC (ikke utenkelig referansepunkt for HOD?) Objective: To explore experiences motivating doctors to become and remain GPs. Results: «Analysen avdekket mange aspekter av motivasjon for å bli og forbli allmennlege. Inspirasjon fra tidlige erfaringer og dyktige forbilder hadde formidlet verdier og gitt innsikt i en fascinerende verden av omsorg, takknemlighet og respekt. Nære og kontinuerlige forhold til pasienter ga fastlegene ydmyke opplevelser og læringsøyeblikk. Bidragsytere beskrev hvordan disse møtene ble givende kilder til innsikt og gjensidig tillit, og forbedret mellommenneskelige ferdigheter. Også det omfattende utvalg av oppgaver i løpet av arbeidsdagen og rommet for autonomi og uavhengighet ble vektlagt.» Legepresidenten mai 2021: «FLO renner ut .. i hele N»

  • Arnulf Heimdal 15.05.2021 17.46.34

    Lege

    I disse dager avholder Høyre sitt landsmøte. Der bør de også forberede nødvendige skatteøkninger fremover for å finansiere fremtidens helsevesen Det blir et helsevesen der dagens fastlegeordning stadig flere steder blir erstattet med kostbare og ustabile vikarer. Dette vil øke belastning på kommunebudsjetter, kommunehelsetjenesten og sykehusene, noe som vil gå ut over folk flest, mens de heldige vinnere med nok penger kan bruke et voksende helprivat helsevesen. Bent Høie kaller dette "Pasientens Helsetjeneste". Et slikt helsevesen har USA hatt i mange år. Dyrt og ineffektivt, der gjennomsnittlig levealder nå har falt de siste år, slik også Russland opplever. Helseminister Bent Høie vil dermed få den tvilsomme æren av å bli husket som helseministeren som lot vår vellykkede og billige fastlegeordning gå til grunne, og bli Norges dyreste helseminister så langt.

  • Sven Richard Haugvik 15.05.2021 09.32.03

    Lege

    Selvkonstituert opposisjon er viktigere enn normkonstituering gjennom: 1) - utvelgelse til maktposisjoner 2) - valg av tillitsmenn og tillitskvinner 3) - mobilisering og etablering av opposisjon. Jo mer institusjonalisert et system er, jo mer forutsigbar blir opposisjonen, og jo lettere blir det å håndtere den av styresmakta. Institusjoner og treparts samarbeid vil med andre ord forsterke maktens, og svekke opposisjonens legitimitet, og jo mer - jo lenger de varer. Makt kan opprettholdes til tross for manglende eller avvikende resultater. Intensjonene og relasjonene består, mens kausaliteten forgår. Spørsmålet er hvor lenge. Opposisjon manifesterer seg først når det foreligger en bevisst uenighet om mål og valg av virkemidler, som artikuleres og preger atferd og konkrete handlinger, og dermed også resultater. Jo lavere rasjonaliteten i virksomheten blir, det vil si jo oftere forventede resultater uteblir, jo svakere vil vel posisjonsinnehavernes legitimitet bli? Godt valg!

  • Sven Richard Haugvik 15.05.2021 09.47.46

    Lege

    P.S. Å kartlegge og analysere problemstrukturene slik de kommer til syne i FLO, arbeidslivsforskning og vitenskap, blir et nødvendig grep i en hermeneutisk og refleksiv øvelse for å avdekke både dominansen og opposisjonenes antiteser til denne i krisa, og dermed komme forbi ’det innlærte’. Opposisjon mot dominans, eller institusjonell makt, vil handle om å utvide handlingsrommet ved å forsøke å forandre de etablerte forståelsene av virkeligheten. Da snakker vi om en opposisjon mot systemet som sådan, og ikke bare de intensjonene som reises innenfor systemets virkelighetsforståelse. Fastlegen på grasrota vil ha sin forståelse av makt og opposisjon. Akademikeren i vitenskapen vil ha sin, og arbeidslivsforskeren vil ha sin. ‘Det subjektive’ og ‘det objektive’ blir to ulike, men nødvendige rammer for meningsdannelse i opposisjon. Kategoriene som brukes til å fortolke virkeligheten, krever oversettelse til og fra de to rammene for meningsdannelse: vitenskapen og den sosiopolitiske verden.

Nyheter fra startsiden

Post ASCO 2021

DMTV: Her finner du oversikten over alle kongressvideoer!

På de nye DMTV-sidene finner du alle sendingene fra ASCO 2021 og tidligere kongresser.

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!