Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

IKKE NOK: Anne-Grete Skjellanger er klar til å ta grep på diabetes-feltet. Hun mener at dagens tiltak ikke står i stil med problemene. 

Foto: Vidar Sandnes

Vil «knekke kurven» for diabetes

Diabetesforbundets nye generalsekretær vil stoppe den kraftige økningen i nye diabetestilfeller. 

Publisert: 2021-09-13 — 06.00

I mer enn 20 år har hun sittet på helsemyndighetenes side av bordet, men nå er Anne-Grete Skjellanger klar for å tale pasientenes sak. Fra 1. august startet hun opp i jobben som generalsekretær i Diabetesforbundet. 

– Jeg kommer fra kvalitets- og pasientsikkerhetsmiljøet. Der er det mange som brenner for saken, er positive til endringer og generelt er veldig fremoverlent. Jeg var ikke forberedt på å møte den samme innstillingen i Diabetesforbundet, men det gjorde jeg. De ansatte her er kanskje enda mer idealistiske – og klare for endring og utvikling, sier den ferske lederen.

Skifter beite

I ti år har hun jobbet som sekretariatsleder for Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, og de siste årene har hun også vært avdelingsdirektør for kvalitet og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet. Det var ikke opplagt at økonomen med spesialisering i kvalitetsforbedring skulle skifte beite nå. 

– Jeg har vært brennende opptatt av pasientsikkerhet, men da jeg begynte å nærme meg 50 år, tenkte jeg at jeg bør ha hatt flere jobber i livet. Da jeg startet jakten på en ny jobb, var jeg ute etter en viktig jobb hvor jeg kunne utgjøre en forskjell, sier Skjellanger.

Jeg vil være en del av løsningen.

Siden mai har hun fulgt den tidligere generalsekretæren Bjørnar Allgot, som hadde jobbet fra 1992, for å sette seg inn i organisasjonen. Nå er hun klar for å ta over for fullt.

– Jeg har hatt et veldig godt inntrykk av Diabetesforbundet fra før. Forbundet har vært med på mange av satsingene jeg har jobbet med. Men jeg mener nok at det er mulig at forbundet kan bli enda mer synlig – og jeg vil jobbe med andre folkehelseaktører for å øke synligheten og oppnå økte bevilgninger.

Rett til værs

Beregninger foretatt av Folkehelseinstituttet i samarbeid med flere forskermiljøer anslår at antallet personer som er diagnostisert med diabetes, har doblet seg på 20 år. Dette skyldes i hovedsak flere tilfeller av type 2-diabetes. 

– Kurven går rett i været, mener Skjellanger. 

– Tiltakene i dag står ikke i stil med problemet. Type 2-diabetes koster samfunnet enorme summer, samtidig som det kan forebygges med enkle tiltak. Men det er et langsiktig løp. Det er vanskelig å få politikerne til å satse på noe du ikke ser resultatet av før ti år senere.

Den nye generalsekretæren har satt seg et tydelig mål for jobben:

– Jeg vil knekke diabetesforekomst-kurven. Jeg vil flate den ut og sørge for at antallet type 2-diabetespasienter går ned.

Skjellanger er også opptatt av at diabetsbehandlingen av eldre må forbedres. 

– Vi ser eksempler på særlig underbehandling, men også overbehandling, i denne gruppen. Diabetespasienter i sykehjem er en målgruppe jeg ønsker å gi mer oppmerksomhet. Her tror jeg det er mulig å skape gode resultater med relativt enkle tiltak.

Stor variasjon

Den nye pasientlederen vil også jobbe for et likeverdig tilbud for diabetespasienter i ulike deler av landet.

– Jeg ser i registrene våre at det er stor variasjon av hva slags behandling du får – etter hvor i landet du bor. Det handler nok både om kompetanse og kultur. Jeg mener at du bør få lik behandling uansett hvor du bor – og jeg vil være en del av løsningen for å få det til. 

– Mange snakker om uønsket variasjon innen ulike områder i helsetjenesten. Hvordan skal du få bukt med det?

– Mange er opptatt av det, men få gjør noe med det. I min gamle jobb i Helsedirektoratet inviterte vi inn fagmiljøene inn til møter, presenterte tallene for dem og fikk dem til å diskutere saken, og så endret de praksis. Det er jo ofte slik at noe blir gjort fordi det «alltid» har vært sånn. 

Vil være streng

Til tross for at hun nå går over fra å være myndighetenes talsperson til å bli pasientenes talsperson, tror hun at fagmiljøene vil lytte til hennes budskap.

– Jeg håper å bli oppfattet på samme måte, enten jeg er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet eller pasientleder. Hvis noen sier «dette visste jeg at dere ville si fordi dere er en pasientorganisasjon», vil jeg være litt streng. Jeg forventer å møtes på samme måte. For eksempel kommer jeg til å være tydelig på at ekte brukermedvirkning handler om å ta oss med fra start, slik at vi kan si ifra om hvordan noe oppleves fra brukernes side. Det betyr ikke å kontakte oss til slutt – kun for å kunne krysse av i et skjema.

Relaterte saker

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!