Rehabilitering: Styrk de koordinerende enhetene!

Koordinerende enheter i kommunene og sykehusene må vies spesiell oppmerksomhet når landets 19 helsefellesskap etableres – og felles planlegging av helsetjenestene blir lovpålagt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Jon Ivar Sørland

Kronikk: Jon Ivar Sørland, leder for Regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst
Audhild Høyem, leder for Regional koordinerende enhet i Helse Nord
Nancy Haugan, leder for Regional koordinerende enhet i Helse Midt-Norge
Kjersti Eide, Regional koordinerende enhet i Helse Vest

BEHOV FOR REHABILITERING etter covid-19 får betydelig oppmerksomhet, ikke minst i kjølvannet av at myndighetene rett før sommeren publiserte Nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19. Dette er bra. Samtidig tydeliggjør dette hva vi lenge har sett innen rehabiliteringsfeltet generelt – at det er stor variasjon i tilbudet både mellom sykehus og mellom kommuner. Vi erfarer også utfordringer i samhandlingen, både mellom tjenestenivåene og med andre aktører.

Audhild Høyem

I tillegg ser vi store variasjoner i henvisningspraksis, blant annet som følge av at helsepersonell har for lite kjennskap til hvilke rehabiliteringstilbud som finnes i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Derfor må de koordinerende enhetene styrkes.

PLAN FOR HEHAB. Det er behov for en nasjonal plan for rehabilitering – uavhengig av diagnose. I den nasjonale covid-19-planen som Helsedirektoratet overrakte Helse- og omsorgsdepartementet HOD i juni, heter det at:

  • Pasienter som har behov for rehabilitering etter å ha hatt covid-19-sykdom, får informasjon om hva som finnes av rehabiliteringstilbud i møte med helsepersonell både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Grupper med forhøyet risiko for å ha behov for rehabilitering etter covid-19, eller grupper det er særlig vanskelig å nå med informasjonstiltak, prioriteres
  • Rutiner og avtaler om samhandling og meldingsutveksling omfatter alle aktører i pasientforløpet på tvers av kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet.

Helsedirektoratets målsettinger med den nasjonale planen er høyst relevante også for dem med behov for rehabilitering av andre årsaker enn covid-19. En nasjonal plan for rehabilitering, uavhengig av diagnose eller skade, vil være i tråd med anbefalingene som i februar i år ble lagt frem av konsulentselskapet KPMG, som har evaluert Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017–2019.

Én av deres konklusjoner er nettopp: «Utarbeid og vedta en nasjonal plan for habilitering og rehabilitering».

TILBUD OM BEHANDLING. Ved stor variasjon i tilbudene både mellom sykehus og mellom kommuner, er det svært viktig med kunnskap om hvilke tilbud som finnes. Siden 2012 har det vært lovpålagt for både kommuner og helseforetak å ha koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering (KE).

Helsepersonell kan for lite om rehabiliteringstilbud i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Blant annet derfor må de koordinerende enhetene styrkes

Enhetenes oppgaver er blant annet å ha oversikt over rehabiliteringstiltak i kommuner, helseforetak og rehabiliteringsinstitusjoner. KE i helseforetak og kommuner skal bidra til å sikre helhetlige og koordinerte tilbud til pasienter og brukere med behov for tjenester fra flere fagområder, nivåer og sektorer.

KNUTEPUNKT. Akershus universitetssykehus har behandlet og fulgt opp over 1200 pasienter med covid-19. Flere av pasientene har hatt behov for videre rehabilitering, både i spesialisthelsetjenesten og kommunalt. Andelen av dem med innvandrerbakgrunn i opptaksområdet som omfatter bydelene Grorud, Stovner og Alna, er også høyere enn ved de fleste andre helseforetak. Koordinerende enhet har skaffet seg god oversikt over rehabiliteringstilbud i øvrige deler av spesialisthelsetjenesten, og de har blant annet via bydelsoverlegene og nettverksarbeid, samarbeidet med kommunene og de tre nevnte bydelene i Oslo. De har også hatt dialog med aktuelle private behandlingssteder. For å nå ut med informasjon til ulike fremmedspråklige målgrupper, har enheten laget informasjonsmateriell om rehabilitering etter covid-19 på i alt 15 ulike språk.

Dette er et godt eksempel på hvordan en koordinerende enhet bidrar til godt samarbeid, koordinering og informasjon. For pasientene betyr dette at de som har vært akuttbehandlet eller utredet ved sykehuset, raskere kan overføres for videre oppfølging på rett nivå. Koordinerende enhet i kommunen kan også være fastlegens samarbeidspartner for å finne frem til hvilke tiltak som kan bidra til å gjenvinne funksjon og forebygge ytterligere funksjonsnedsettelser etter covid-19, eller etter andre alvorlige sykdommer eller skader.

MÅ ETTERSPØRRES. Helhetlige og koordinerte tjenester er et kvalitets- og forsvarlighetskrav i henhold til lovverk for både kommune- og spesialisthelsetjeneste. Nasjonalt nettverk for regional koordinerende enhet har i en årrekke vært opptatt av koordinerte pasientforløp på tvers av nivåene.

I april 2021 arrangerte vi, i samarbeid med Helsedirektoratetet, et nasjonalt nettseminar om koordineringsordninger og helhetlige forløp. Pasient- og brukerombud Odd Arvid Ryan i Troms påpekte at de koordinerende enhetenes status, funksjon, organisering, kapasitet og kompetanse bør etterspørres i oppdragsdokumenter og ledelsesrapporteringer. KPMGs evaluering av opptrappingsplanen fant at koordinerende enhet, kun i 57 prosent av kommunene, oppleves å være forankret i kommunens toppledelse. 49 prosentav brukerne opplever at tilbudene i kommune- og spesialisthelsetjenesten i liten grad utvikles i samarbeid med dem.

ENKLERE VEKSLINGER. Styrket koordinering gir mindre knirking i vekslingene. Det vil knirke langt mindre i vekslingene mellom de ulike aktørene dersom koordinerende enheter styrkes, og gis den tydelige plasseringen som er bestemt ved lov og forskrift. Enhetene må være lette å finne for brukere og helsepersonell.

Koordinerende enheters rolle gjør at de kan bidra til å sikre koordinerte pasientforløp, også under en pandemi. Derfor må koordinerende enheter i kommunene og sykehusene vies spesiell oppmerksomhet når landets 19 Helsefellesskap nå etableres – og felles planlegging av helsetjenestene blir lovpålagt.

Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 14-utgaven

Powered by Labrador CMS