Slik skal de avsløre Alzheimer: – Vi vet at metoden fungerer

– Vi studerer det området i hjernen der Alzheimers sykdom starter, forteller professor Marianne Fyn på Institutt for biovitenskap ved UiO til forskningsmagasinet Apollon.

Videre forteller hun at hun har med seg noen av universitetets fremste eksperter i beregningsorientert vitenskap og kunstig intelligens i prosjektet.

Mindre forsket på
Fyhn driver et eget hjerneforsnngslaboratorium, sammen med Anders Malthe-Sørenssen og Torkel Hafting. Der har de i flere år studert hvordan hjernen kan lære seg nye ting samtidig som de lagrete minnene ikke forsvinner. Spesielt hvordan hjernen vår er i stand til å huske steder vi har vært, har vært i fokus.

Stedsansen er lokalisert nær hukommelsesenteret hippocampus i hjernen, i et område som kalles entorhinal cortex.

– Dette området i hjernen er en slags flaskehals, der informasjonen strømmer til og fra de andre store hjerneområdene, slik som hippocampus, sier Fyhn til Apollon.

LES MER: UiO-forskere med «slående» hjernefunn

Entorhinal cortex kan deles opp i en medial og en lateral del.

– De to områdene har forskjellige funksjoner.

Stedsansen sitter først og fremst i medialdelen.

Den laterale delen er mindre forstått enn mediandelen, og det er her forskerne nå skal undersøke nærmere. Nye studier på Alzheimer viser nemlig at det er lateraldelen som blir angrepet først.

– Det gir mening. Tidlig i sykdomsforløpet, før Alzheimer-pasienter blir stedsforvirret, kan de også få problemer med oppfatningen av tid. Når de ikke husker hva som er tidlig og sent, blir det vanskeligere for dem å se sammenhenger, sier Fyhn til nettstedet.

Utfordringen med kunstig intelligens

Med de enorme mengder data som forventes gjennom forskningen, blir kunstig intelligens helt avgjørende for oppsamlingen. Det kan også by på utfordringer. Kunstig intelligens er meget egnet til å gjenkjenne bilder og mønstre, men klarer seg ikke like bra til å forstå noe i en helt ny situasjon.

– Vi mennesker klarer å forstå alle mulige uforutsette hendelser når vi går til butikken. Det klarer ikke kunstig intelligens. Selv om det bare skjer noen små endringer på veien, må systemene trenes nesten helt på nytt. Det samme problemet har Alzheimer-pasienter. De klarer ikke å overføre kunnskapen sin til nye situasjoner, sier Fyhn.

Det holder dog ikke bare med kunstig intelligens. Forskerne er avhengige av eksperimenter på forsøksmus – og da mus med Alzheimer. Det er ikke en sykdom mus naturlig får, har forskere pleid å avle frem såkalte Alzheimer-mus med genfeil fra mennesker.

– I gang med datainnsamling

Nå har forskerne fått enda en mulighet:

I stedet for å lage en ny mus, der alle cellene har den samme genfeilen, skal postdoktor Elise Thomsen pakke de ønskete genfeilene inn i virus og sprøyte dem inn i det spesielle området i musehjernen, slik at virusdosen bare infiserer de celletypene de ønsker å se på.

Og ikke bare det: Demenssykdommen og mange andre hjernesykdommer skyldes ikke bare ett gen. Det kan kanskje være snakk om små variasjoner i opptil flere hundre gener. Alle genene samvirker med hverandre.

De nye forsøkene er fortsatt i startgropen. Forskergruppen til Fyhn har startet å registrere hva som skjer i hjernecelleområdene.

– Vi vet nå at metodene våre fungerer og at vi kan gjøre de manipuleringene i hjernen vi ønsker. Nå er vi i gang med å samle inn data, sier Fyhn avslutningsvis.