Høyre setter pasientene først

Innlegg: Erna Solberg (H), statsminister
Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

DEN OFFENTLIGE helsetjenesten er den viktigste bærebjelken i det norske helsetilbudet. Derfor har Høyre i regjering satt i gang 21 ulike sykehusprosjekter, bidratt til å kutte helsekøene med i snitt to uker, og sikret rask utredning og behandling gjennom pakkeforløp for kreft. Helse-Norge er styrket.

Fremover vil vi fortsette å satse på den offentlige helsetjenesten – og samtidig sikre at pasientene får mer valgfrihet og makt over sin egen hverdag.

VENTETIDEN. En uke er lenge å vente når du står i helsekø. Ventetiden, om det er for en utredning eller en operasjon, er en tid som ofte preges av uro. Mange blir sykmeldt, og mange opplever fremtiden som uviss.

Derfor går Høyre til valg på at helsekøene skal kuttes med ytterligere to uker.

Når ventetiden blir kortere, får folk livet sitt raskere tilbake.

BEHANDLINGSVALGET. De som mest av alle trenger en god og velfungerende helsetjeneste, er de som må forholde seg til den gjennom store deler av livet. Kanskje fordi man sliter med rus. Kanskje fordi man har en kronisk sykdom. Kanskje fordi man trenger rehabilitering. Eller kanskje fordi man har psykiske lidelser. For disse menneskene kan det også være ekstra verdifullt å få makt og medbestemmelse over egen behandling.

Høyre tror på verdien av at folk får ta sine egne valg. Derfor innførte vi i 2015 fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg betyr at når en pasient skal til utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten, kan han eller hun selv velge behandlingssted på statens regning – så lenge virksomheten blir godkjent av myndighetene.

HISTORIENE. I sommer har vi lest mange historier om ulike mennesker som har fortalt åpent og ærlig om sin sykdom, og verdien av at de har fått velge behandlingssted gjennom fritt behandlingsvalg.

• Evelyn slet med pilleavhengighet, men fikk beskjed om at hun måtte vente i 26 uker på behandling i det offentlige. Gjennom fritt behandlingsvalg fikk hun tilbud etter kun to uker hos Mestringshusene på Bolkesjø.
• Frida slet med anoreksi, men fikk behandling på Capio i Fredrikstad. Tanten hennes skriver at «uten fritt behandlingsvalg, hadde Frida vært et innrammet minnebilde».
• Marius slet med angst og avhengighet. Han sier rett ut at «fritt behandlingsvalg har reddet livet mitt», etter opphold ved Hurdalsjøen Recovery.
• Ida Mie slet med psykiske plager og selvskading, men har fått plass ved den psykiatriske klinikken Fekjær: «For første gang på 15 år har jeg gått i åtte måneder uten selvskading», sier hun.

«FELLESSKAPET». Når vi leser disse historiene, blir vi sikre på én ting: Det viktige er ikke hvor mange som benytter seg av fritt behandlingsvalg. De fleste av oss vil jo få god og tilstrekkelig behandling i den offentlige helsetjenesten. Det viktige er at for dem det gjelder, kan fritt behandlingsvalg bety alt.

Enkelte på venstresiden hevder at ordningen tapper «fellesskapet» for kompetanse og ressurser. Men det viser jo egentlig bare at venstresiden med «fellesskap» mener et samfunn der mindretallet skal innrette seg etter flertallet. Et samfunn der ulike mennesker skal behandles helt likt. Og et samfunn der en rusmisbruker ikke er en del av fellesskapet hvis han eller hun velger et privat sykehus.

For oss er fellesskapet et samfunn der alle gode krefter får være med. Der man verdsetter frivillige og private initiativ, og der det er lov til å både være og velge annerledes. For oss er fellesskap også toleransen for at mennesker er forskjellige, og respekten for at noen pasienter vil benytte seg av et privat tilbud hvis det passer dem bedre.

RETTIGHET I SPILL. Fritt behandlingsvalg handler om å se – og lytte til – pasientene og deres behov. Det handler om å sette pasienten foran systemet. For meg er det en viktig pasientrettighet, og i dette valget står den på spill fordi venstresiden går til valg på å fjerne Fritt behandlingsvalg.

Høyre går til valg på at pasientene skal få mer makt over egen hverdag. Kortere helsekøer, rusreform og fritt behandlingsvalg er noen få, men viktige tiltak for å oppnå en helsetjeneste hvor pasientene står i sentrum, og systemet tilpasser seg deres behov.