Viderefører velferdsteknologi-programmet

I perioden er det velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser som skal prioriteres, i tillegg til digital hjemmeoppfølging.

– Innføring av velferdsteknologi har bidratt til økt kvalitet på tjenestene til brukere, pårørende og ansatte i flere kommuner. Det har også ført til mindre kostnader og redusert tidsbruk, uttaler helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding om videreføring av velferdsteknologiprogrammet.

– God bruk av velferdsteknologi gjør at vi kan bruke ressursene mer effektivt på de som trenger det aller mest, uttaler Høie.

Velferdsteknologiprogrammet ble etablert i 2013 og består av flere prosjekter, blant annet trygghets- og mestringsteknologi, utprøving av medisinsk avstandsoppfølging for kronisk syke, og arkitektur og infrastruktur.

– Med stadig flere eldre og en knapphet på helse- og omsorgspersonell er velferdsteknologi et viktig tiltak, uttaler Høie.

– Sammensatt gruppe
Liv Heidi Brattås Remo, avdelingsdirektør avdeling for velferdsteknologi og rehabilitering i Helsedirektoratet skriver til Dagens Medisin at barn og unge med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer, og det er stor variasjon både i behov for bistand og kommunale tjenester, samt oppfølging av spesialist.

– Likevel er det mange i målgruppen som har behov for tjenester og bistand hele livet. Uavhengig av diagnose eller funksjonsnedsettelse, er selvstendighet, deltagelse og mestring av eget liv viktig for menneskeverd og selvfølelse, skriver Remo, som svarer på henvendelse fra Dagens Medisin via e-post.

– Formålet med utprøvingene som er blitt gjennomført i Nasjonalt velferdsteknologiprogram knyttet til velferdsteknologi for barn og unge har vært å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter.

– Aktivitetene skulle støtte opp under den enkeltes habilitering- og rehabiliteringsprosesser, livsmestring, samt bidra til økt trygghet og avlastning av pårørende. «Kommersielt tilgjengelige» betyr at teknologien skulle være hyllevare, slik at prosjektene ikke satte i gang utvikling av ny teknologi. Da ville det tatt tid før sluttbrukeren fikk nytte av den og man kunne målt effekter av bruken.

Remo skriver at Nasjonalt velferdsteknologiprogram jobber etter en logikk der man først prøver ut et velferdsteknologisk område, som følgeforskes på og kunnskapsoppsummeres, og så lander man eventuelt på en anbefaling om at det aktuelle området bør implementeres bredt.

– Så starter sprednings- og implementeringsfasen. Prosjektet velferdsteknologi til barn og unge er nå inne i oppstarten av denne implementeringsfasen, og videreføring av velferdsteknologiprogrammet skal legge til rette for at flest mulig i denne brukergruppen får tilbud om velferdsteknologi hvis de har behov for det som ledd i å oppnå økt mestring og selvstendighet.

– Gode erfaringer fra utprøving
– Hvorfor er det denne type teknologi og denne pasientgruppen som prioriteres nå?

– Dette er fordi erfaringene med utprøvningen har vært veldig bra, og regjeringen ønsker derfor å implementere denne velferdsteknologien bredt for målgruppen. I tillegg er det nok en del i denne målgruppen som har hatt færre tilbud nå under pandemien, grunnet nødvendig smittevern. Det er viktig å bidra til at målgruppen får nødvendig bistand til egen mestring, selvstendighet og livskvalitet.

– Hvilke kommuner vil delta i prosjektet hvor dette skal prioriteres?

– Det vil åpnes for bred deltagelse fra kommuner i Norge. Det viktige er at det samarbeides på tvers av kommuner, for å få mest mulig læring og effekt ut av midlene.

– Mer effektivt og økt bærekraft

Nasjonalt velferdsteknologiprogram finansieres av regjeringen over statsbudsjettet.

– Programmet har så langt gitt god effekt, og det anses at denne bevilgningen vil komme brukere og tjenestene til gode. Det overordnede målet er økt kvalitet i tjenestene, økt mestring, selvstendighet og livskvalitet for brukerne og mer effektive helse- og omsorgstjenester og økt bærekraft.

– Hvordan kan man bli med i prosjektet?

– Det vil bli lyst ut tilskuddsmidler. Vi håper at alle brukere som har behov for dette etter hvert vil kunne få velferdsteknologi som en del av tjenestetilbudet for å nå de mål man har satt seg.