Norge og verden trenger nye finanseringsmodeller for antibiotika

Helsemyndigheter, akademia og næringsliv bør gå sammen om en pilot for å teste ut en norsk finansieringsmodell.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Anders Fallang

Kronikk: Anders Fallang, PhD, Medical Lead, Hospital Business Unit i Pfizer Norge

Øyvind Husby, samfunnsøkonom og Market Access Manager i Pfizer i Norge

Øyvind Husby

Oddvar Solli, PhD, samfunnsøkonom og Health & Value Lead i Pfizer i Norge

SIDEN 2014 ER det kun utviklet to innovative antibiotika i hele verden. Samtidig forsvinner gamle smalspektrede antibiotika fra markedet. Det er en trussel mot folkehelsen. Vi trenger derfor nye insentiver som sørger for nødvendige antibiotika til norske pasienter. 

Samfunnet står i fare for å slippe opp for virksomme antibiotika. Infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, kan igjen bli alvorlige og dødelige. Viktige medisinske fremskritt i behandling av kreftsykdommer, nyfødtmedisin, transplantasjonskirurgi og vanlige kirurgiske operasjoner kan bli vanskeligere å gjennomføre.

NYE GREP. Problemet med antibiotikaresistens er mindre i Norge enn i nesten alle andre land i verden, men antibiotikaresistente bakterier kjenner ingen landegrenser. Den naturlige utviklingen tilsier at det vil bli flere resistente bakterier også i Norge. Derfor kan vi ikke lene oss tilbake. Vi må fortsette å forebygge gjennom riktig bruk, vaksinering og godt smittevern. Vi må utvikle bedre diagnostiske metoder og alternativer til antibiotika.

Vi må sørge for tilgang til smalspektrede antibiotika og samtidig utvikle nye effektive antibiotika som vi skal ha i beredskap og bruke mot resistente bakterier.

Dette er bakgrunnen for rapporten «Antibiotikaresistens - nye finanseringsmodeller som en av løsningene» som Pfizer Norge har laget i vår. Der beskriver vi blant annet nye finansieringsmodeller, som er sentrale for å løse utfordringene.

MARKEDET FUNGERER IKKE. Utviklingen av nye antibiotika har stoppet opp. I Norge ser vi at eldre antibiotika forsvinner fra markedet fordi det ikke lenger svarer seg for utviklerne å produsere og tilby disse. Samtidig er ikke alle nyutviklete antibiotika tilgjengelige i små markeder som Norge. Dette til tross for at de vil være viktige for vår beredskap.   

WHO, EU, G7 og norske myndigheter sier at dagens marked for antibiotika ikke fungerer og at vi trenger nye finansieringsmodeller for å reparere det.

Jobben må gjøres på tvers av landegrenser og på tvers av sektorer. Offentlige og private aktører må jobbe sammen.

Tidligere denne måneden lanserte derfor Pfizer en rapport om antibiotikaresistens. Den peker på løsninger som kan gi pasienter tilgang på effektive antibiotika når de trenger det. I arbeidet har vi snakket med noen av Norges fremste eksperter og fått deres perspektiver på hva som skal til og foreslår tre konkrete grep for hva som skal til.

TRE GREP. For det første trenger vi ny verdisetting og hel eller delvis frikobling fra forskrivningsvolum.

Dagens finansieringsmodell er basert på forskrivningsvolum og enhetspris der legemiddelselskapene får betalt for antall enheter som skrives ut - ikke for verdien legemiddelet har for samfunnet. Antibiotika har stor samfunns- og beredskapsverdi, i tillegg til verdien det har for den enkelte pasient.

I Norge ser vi at eldre antibiotika forsvinner fra markedet fordi det ikke lenger svarer seg for utviklerne å produsere og tilby disse. Samtidig er ikke alle nyutviklete antibiotika tilgjengelige i små markeder som Norge.

For eldre og generisk antibiotika er prisene presset så lavt at leverandørene ikke lenger kan tilby disse i Norge. Også Folkehelseinstituttet viser til den utfordringen.

I USA og Storbritannia ser man på modeller der finansieringen er helt frikoblet fra forskrivningsvolum. 

En frikobling fra forskrivningsvolum gjør det mulig å sette en årlig sum på antibiotikumet basert på samfunnsverdien. Frikobling fra forskrivningsvolum kan sammenlignes med en abonnementsløsning som Netflix. Samfunnet vil ha ubegrenset tilgang på antibiotika og utvikler vil få forutsigbar inntjening og insentiv for risikoen med å forske frem og utvikle nye antibiotika.

For det andre må det stilles tydelige krav til selskapene som selgere og til staten som kjøper.

Begge parter trenger forutsigbarhet. Samfunnet og pasientene forutsigbarhet for at de har tilgang på nødvendige antibiotika og leverandørene forutsigbarhet for inntjening svarende til risikoen ved FoU av nye antibiotika. Vi tror det er mulig. Avtaleverk og kontrakter må brukes målrettet til å stille krav om for eksempel resistensovervåking, bærekraftig produksjon, tilgang på råvarer, produksjonsanlegg og leveringssikkerhet.

For det tredje; Ingen land er like. Derfor bør vi prøve ut hva som fungerer i Norge. Helsemyndigheter, akademia og næringsliv bør derfor gå sammen om en pilot for å teste ut en norsk finansieringsmodell.

MARSJORDRE. I Trontaledebatten høsten 2020 ba et enstemmig Storting regjeringen om å utarbeide et forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika. Nå er det opp til regjeringen å følge opp. Igangsetting av dette arbeidet kan ikke vente.

Interessekonflikt: Forfatterne av kronikken jobber i Pfizer, et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen mange forskjellige terapiområder. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter utover dette.

Powered by Labrador CMS