Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Er tiden inne for oppgavedeling ved koloskopi også i Norge?

Lær opp norske endoskopisykepleiere til å bli gode endoskopører. Det vil gjøre oss bedre rustet til å tilby befolkningen det antall koloskopier som det er behov for i årene fremover, og til å bruke forskjellig helsepersonell på en mer hensiktsmessig måte.

Publisert: 2021-07-06 — 12.48

Fra venstre; Gry Håvi og Nora Rødbotten

Kronikk: Nora Rødbotten, fagutviklingssykepleier, Gastromedisinsk poliklinikk og endoskopi, Ullevål sykehus - Oslo universitetssykehus

Gry Håvi, Seksjonsleder Gastromedisinsk poliklinikk og endoskopi/assisterende avdelingsleder Gastromedisinsk avdeling, Ullevål sykehus - Oslo universitetssykehus

FOR 20 ÅR siden ble det utført om lag 20 000 koloskopier årlig i Norge. I dag utføres det mer enn 100 000 per år og det forventes videre 50 prosent økning i årene som kommer i hovedsak på grunn av innføring av screening for kolorektal kreft, men også på grunn av økt antall eldre i befolkningen.

Det er beregnet at det trengs nesten 60 nye fulltids endoskopører for å dekke dette behovet. Mange ser for seg at disse endoskopørene skal være legespesialister i fordøyelsessykdommer, og det betyr i så fall at antallet legespesialister må økes med cirka 25 prosent. Er det hensiktsmessig? Kan man tenke seg alternativer der den faglige kvaliteten ivaretas uten å bruke arbeidskraft med full medisinsk breddekompetanse?

LES OGSÅ
Kvinner opplevde mindre smerter etter koloskopi ved sykehus som kurset ansatte

BRUK ERFARINGENE. Screening av kolorektal kreft er implementert i mange land, og det har i flere år vært utdannet sykepleiere til koloskopører i land som vi kan sammenligne oss med som Sverige, Danmark og Nederland. I disse landene fungerer ordningen med sykepleierskopører godt og antallet øker. La oss bruke erfaringene fra andre land. Pionèrlandene som startet med sykepleiere som skopører opplevde motstand i startfasen, og tilsvarende skepsis eksisterer også i det gastroenterologiske fagmiljøet i Norge.

Studier viser imidlertid at viktige kvalitetsindikatorer som cøkum intubasjonsrate, polyppdeteksjonsrate, opplevd smerte, komplikasjonsforekomst og pasienttilfredshet er sammenlignbare for leger og sykepleiere som utfører koloskopi. Dette viser at en slik oppgavedeling kan gjennomføres uten forringet kvalitet.

Studier fra land med erfaringsgrunnlag viser imidlertid at komplikasjonsraten ikke er høyere ved koloskopier utført av sykepleiere

Spørsmålet blir da om en slik oppgavedeling også kan gi driftsmessige fordeler.

FAGLIG UTVIKLING. Generell mangel på sykepleiere har vært nevnt som et argument mot at sykepleiere skal spesialiseres til koloskopører.  En vesentlig årsak til sykepleiermangelen innad i spesialisthelsetjenesten er deltidsstillinger og at mange sykepleiere velger seg bort til andre typer yrker. Flere mener at det å få nye utfordringer i sykepleieryrket vil gi økt motivasjon og faglig identitet, og dermed bidra til at sykepleierne blir i de kliniske stillingene sine. Mulighet til spesialisering som skopør vil bidra til økt interesse og tilby en karrierevei med rom for faglig utvikling.

Det har blitt hevdet at sykepleierskopier er mindre kostnadseffektive enn legeskopier på grunn av behov for repeterte koloskopier for å håndtere funn og komplikasjoner. Studier fra land med erfaringsgrunnlag viser imidlertid at komplikasjonsraten ikke er høyere ved koloskopier utført av sykepleiere. Og når det gjelder håndtering av funn foreligger det data som viser at også sykepleiere kan læres opp til å utføre visse prosedyrer.

LES OGSÅ
Tarmkreft-screening: – Lovende resultater

Det må vektlegges at en ordning med sykepleierskopører vil være best egnet ved større skopisentre, hvor man har flere skopistuer med parallell aktivitet. Da vil det være legeskopører tilstede i umiddelbar nærhet, som ved behov kan bistå i tolkning av kompliserte funn og eventuell utførelse av mer avanserte prosedyrer. En slik arbeidsflyt er i dag etablert ved endoskopienheter der leger i spesialisering skoperer selvstendig, men likevel fortsatt har behov for supervisjon ved mer spesielle prosedyrer eller funn.

RESSURSBRUK. Opplæring tar tid og endoskopirom og instruktører er knappe ressurser. En endoskopisykepleier som over lang tid har assistert ved koloskopi vil ha gode forutsetninger for å lære seg de tekniske aspektene som skopør raskt, samtidig som også tolkning av funn vil kunne bygge på allerede ervervet kunnskap.

Driftsmessig vil det være en betydelig fordel at endoskopisykepleiere som læres opp til å koloskopere kan disponeres til skopi på full tid, potensielt resten av yrkeskarrieren. Dette vil være god og hensiktsmessig ressursbruk og bidra til kontinuitet.

Dagens koloskopører, som i hovedsak er legespesialister i fordøyelsessykdommer eller gastrokirurgi har mange kliniske oppgaver på et sykehus, og slike spesialister er vanskelig å rekruttere for mange mindre sykehus. Hvis det fremtidige økte koloskopibehovet kun skal dekkes av leger vil rekrutteringssituasjonen bli enda vanskeligere, og mange av dem vil hovedsakelig bli satt til å utføre koloskopier. Ønsker vi det?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!