Å velge det selv

Vi har selv valgt å bli leger, men her kommer et kritisk spørsmål til de som utvikler IT-systemer og har oss helsepersonell som brukere: Tror de at vi ville ha valgt å investere egne penger i selskapet deres?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Innlegg: Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI)

EN SNEKKER som bruker dårlige redskap, opplever at det resulterer i dårlig håndverk. Det spiller da liten rolle hvor flink snekkeren måtte være.

Sånn er det for leger også. Uansett legens egen dyktighet blir ikke pasientbehandling best mulig når nødvendige verktøy legger bånd på effektivitet og hindrer nødvendig kommunikasjon.

Verktøyet er ikke et stetoskop, en reflekshammer eller et spirometriapparat – men informasjonsteknologi (IT).

BRAVE NEW WORLD? Leger blir stadig satt på prøve. Det siste året har vært en sterk påminnelse om dette, og enten man jobber på legekontor, legevakt, sykehjem eller sykehus, er det lett å kjenne på følelsen av utilstrekkelighet på jobb – og oppleve lite støtte fra egen fagorganisasjon.

At leger fremdeles krysser av på et papirskjema som må sendes videre med bud anno 2021, ville Aldous Huxley trolig ha hatt vansker med å spå

Det er en kjensgjerning at tidspress og mer ansvar skaper stress i arbeidshverdagen til leger. Men det forventes at leger er effektive når de er på jobb, og at de får gjort det de skal når de er på vakt – og at det å føre overtid – er en uting. Om noe ikke fungerer, for eksempel med forordning av medisiner til en pasient i en løsning for elektronisk pasientjournal (EPJ) som legekontoret eller sykehuset har valgt, kan ingen klandres for det.

Uansett hvor tidkrevende det blir, må leger finne en løsning på problemet mens IT-leverandør fritas for ansvar. At leger fremdeles krysser av på et papirskjema som må sendes videre med bud anno 2021, er trolig noe Aldous Huxley ville ha hatt vansker med å spå.

«DET UMULIGE». Før pandemien slo rot, var det utenkelig for flere leger å få tilgang til en sertifisert hjemme-pc hvor det var mulig å logge seg på for å godkjenne pasientdokumenter på kveldstid og i helger.

Forklaringen sykehusleger fikk før mars i fjor fra dem som var IT-ansvarlige, riktig nok via arbeidsgivere, var det samme indolente svaret som de alltid hadde fått: Det var simpelthen ikke mulig. Så kom nedstengingen av samfunnet, og et par dager senere fikk flere sykehusleger nærmest på mirakuløst vis hjemme-pc som åpnet for godkjenning av dokumenter.

Det kan nesten virke som om IT-ansvarlige for enkelte sykehusavdelinger har fart med løgn om de mulighetene som har eksistert – og at en pandemi måtte komme for å avsløre den.

KLOK AV SKADE? Det er vanskelig å forstå hvor begrensende IT-løsninger faktisk er – uten selv å ha erfart det enten i et sykehus, i et sykehjem eller på et legekontor. System X, Gerica, Infodoc, DIPS, CGM, Aspit, Pridok, Visma, Webmed og Doculive har dristet seg til å åpne Pandoras eske i helsevesenet, men listen er på ingen måte uttømmende.

Selv Direktoratet for e-helse tror at de sitter på en løsning som alle leger kommer til å bruke. Når man er avhengig av en teknologi som endrer seg angivelig, men ikke forbilledlig, til det bedre, skjer det ofte med en sunn skepsis fra brukeren. Her har de fleste IT-leverandører lite å frykte nettopp fordi utgangspunktet har vært så dårlig i lang tid.

Vi har selv valgt å bli leger, men det kritiske spørsmålet som bør stilles til de som utvikler IT systemer i helsevesenet og har oss som brukere, er om vi ville ha investert egne penger i selskapet deres. Om de tror svaret er ja, bør de kunne sove godt om natten. Om de tror svaret er nei, er vi like langt, snart midtveis i 2021.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgiverens synspunkter.


Dagens Medisin
, fra Kronikk og debattseksjonen i 10/11-utgaven

Powered by Labrador CMS