Vi må regulere antallet medisinstudentplasser

Kronikk: Christoffer Drabløs Velde, første års medisinstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) og leder for Medisinsk studentutvalg, det høyeste studentpolitiske organ ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB)

PÅ 1970-TALLET var det én lege per 700 innbygger i Norge. I dag er tallet én av 200. Østerrike er landet med fleste leger per innbygger, og Norge ligger på andreplass. Samtidig økes antallet medisinstudentplasser i Norge. Er dette bærekraftig?

I vårt moderne samfunn har leger hatt en viktig funksjon i Norge. Sykdom og sorg har vært, og kommer alltid til å være sentralt i menneskers liv. «Livet er et usikkert prosjekt», heter en av bøkene til professor emeritus Ingvard Wilhelmsen, spesialisten i indremedisin og psykiatri som har drevet den anerkjente Hypokonderklinikken i Bergen.

LEGEMANGELEN. Medisinen er menneskenes forsøk på å utsette en naturlig død, eller forbedre livskvalitet. Dette er verdier mennesker setter pris på, og derfor har leger en viktig funksjon.

I dag er det legemangel i Norge. Norsk helsevesen er bygget opp slik at enhver innbygger har rett på tilgang til legetjenester. Med spredt bosetting kan det være utfordrende å skaffe leger til strøk med lav befolkningstetthet. I denne forbindelse ble Grimstad-utvalget satt ned for å utrede antallet medisinstudentplasser som skulle tilbys i Norge og utland. Her ble det blant annet konkludert med at Norge burde utdanne 80 prosent av sitt eget legebehov. Dette tilsvarer en økning på 440 studieplasser. 

IKKE BÆREKRAFTIG. Norge har fulgt opp og økt andelen av medisinstudentplasser med 145 i 2020. 

Dersom opptrappingsplanen blir gjennomført i sin helhet, vil andelen av medisinstudenter overgå Norges legebehov. En økning på 440 studieplasser vil gi 1076 medisinstudenter i Norge, og 500 i utlandet. Det vil si 1576 legestudenter per kull totalt.

Norges legebehov er estimert til å omfatte 1300 studenter årlig. I lengden er det ikke bærekraftig å utdanne 276 studenter for mye per år.

PASIENTGRUNNLAGET. Samfunnet blir stadig mer opplyst. Da er det nærliggende å tenke at færre blir syke og skadet. Til tross for tilbud av næringsrik diett, gode arbeidsvilkår – og muligheten for en sunnere livsstil – øker mengden av pasienter i sykehus. I 2019 var det i underkant av 100.000 flere somatiske pasienter i sykehus enn i 2015.

Hvorfor det?

En årsak kan være at synet på hva sykdom er, har endret seg. Tilstander som tidligere var sett på som bagateller, er i dag definert som sykdommer som krever helsefaglig bistand. Et viktig spørsmål å stille, er om disse pasientene har tilstander som kan brukes til opplæring i medisinutdanningen. Hvis vi skal øke andelen av helsefagstudenter, må vi forsikre oss om at det er nok pasientgrunnlag til å drive kvalitetssikker utdanning.

FÆRRE TIL UTLANDET! Løsningen er ikke å forhindre Grimstad-utvalgets anbefalinger om å øke antallet medisinstudentplasser i Norge, men å redusere antallet studieplasser i utlandet.

Det er viktig at Norge klarer å utdanne 80 prosent av sitt eget legebehov. Dette kan løses ved å redusere antallet stipendier som Statens lånekasse for utdanning tildeler dem som utdanner seg til lege utenlands.

Dette skal selvfølgelig ikke ha tilbakevirkende kraft for dem som allerede har startet utdanningen ved en utenlandsk institusjon, men må gjelde for fremtidige kull.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at han også er grunnutdanningsansvarlig i Norsk medisinstudentforenings lokallag i Bergen og nestleder i Medisinsk fagutvalg; elevrådet for medisin ved UiB. Han presiserer at meningene i artikkelen er hans egne, ikke et uttrykk for organisasjonene han er tilknyttet.