Endringsvilje kan gi effektiv og sikker deling av pasientdata
Ingen er tjent med et helsevesen der informasjonsflyt av pasientenes helseopplysninger nærmest er overlatt til tilfeldighetene. Vi trenger effektiv og trygg deling av pasientdata for å bedre pasientsikkerheten – og nå må vi bli enige om en felles vei å gå.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Kronikk: Nina Foerster-Massey, lege og helsefaglig ansvarlig i Conteir
I HELSEVESENET finnes det et mangfold av journalsystemer som ikke kommuniserer med hverandre. Når jeg snakker med kolleger i både kommunal- og spesialisthelsetjenesten, trekker de ofte frem manglende oversikt over pasientenes helseopplysninger «som en tidstyv og en brems for optimal pasientbehandling».
Slik helsevesenet er bygget opp, kan viktige helseopplysninger om pasienter gå tapt fra et behandlingsledd til et annet. Helsepersonell kjenner seg nok igjen i ulike scenarioer der mangel på relevante helseopplysninger om pasienter har medført unødvendig tidsbruk. Tid som de heller skulle ha brukt på pasienten.
Se også: Vi må lytte til innbyggernes digitale forventninger
UTFORDRINGENE. Jakten på pasientopplysninger stjeler verdifull tid. Du er for eksempel sykehuslege på poliklinikken og har fått en elektiv henvisning fra et annet helseforetak om en pasient som nå sitter på venterommet. Du har ikke tilgang til pasientens journal i det andre helseforetaket. Du leter iherdig i ditt eget journalsystem etter noe som kan gi deg mer informasjon om pasienten slik at konsultasjonen skal bli så målrettet og god som mulig. Du filtrerer og leter etter epikriser, innkomstjournaler og polikliniske notater – mens tiden går.
Som pasient har jeg selv opplevd at kritisk informasjon ikke ble formidlet mellom to helseforetak. Er det pasientens ansvar å sørge for egen sikkerhet?
Du kan også være legevaktlegen som må vurdere en multimorbid pasient som nylig både har hatt et korttidsopphold på sykehjem og en innleggelse ved kommunal akutt døgnenhet (KAD). Journalsystemene ved den interkommunale legevakten, fastlegekontoret, sykehjemmet og KAD, er ikke koblet opp mot hverandre. Pasienten er dårlig og må legges inn raskt. Henvisningen blir knapp og uten medisinliste. Pasientens håndskrevne liste stemmer nemlig ikke overens med det du finner i reseptformidleren. Du kan ikke prioritere å finne ut av hva som stemmer.
SEKRETÆR FOR SEG SELV. Pasientene må på sin side være sine egne sekretærer – og passe på sine egne opplysninger. Ressurssterke pasienter setter seg inn i sin egen journal. De klarer kanskje å trekke ut hva som er viktig å fortelle legen ved neste besøk eller innleggelse. Oppdatert medisinliste er alltid med. Bytter pasientene fastlege, sørger de selv for at journalen blir skrevet ut og sendt fra det gamle legekontoret til det nye. De er sine egne sekretærer på vegne av helsevesenet.
Dette kan imidlertid ikke være en forutsetning for å få god pasientbehandling. Alle kan glemme opplysninger eller bli så dårlige at de ikke kan fortelle. Som pasient har jeg selv opplevd at kritisk informasjon ikke ble formidlet mellom to helseforetak. Det fikk konsekvenser for behandlingen – til tross for at jeg som lege burde ha «kontroll» på mine egne helseopplysninger. Jeg satt igjen med en følelse av det var mitt ansvar. Men er det pasientens ansvar å sørge for sin egen pasientsikkerhet?
EFFEKTIV TILGANG. Fra vårt ståsted som helsepersonell kjenner vi utfordringene. Det er et irritasjonsmoment.
Det vi trenger, er effektiv informasjonsutveksling. For å kunne foreta gode helsefaglige vurderinger på alle plan i helsevesenet, er det en forutsetning at helsepersonell har tilgang til nødvendige helseopplysninger om pasientene. Dette vil ikke si at alle skal ha tilgang til alt, men behandler må ha tilgang til relevante opplysninger når han eller hun trenger dem.
PRESIS DOKUMENTASJON. Men hva er løsningen for at vi skal få en bedre arbeidshverdag og pasientene best mulig behandling? Ulike datasystemer må kunne utveksle data uten at personer er nødt til å tolke dataenes betydning. En slik teknisk og semantisk interoperabilitet er helt essensielt for et pasientnært helsevesen. Strukturerte pasientdata må kunne formidles mellom ulike journalsystemer. Måten det gjøres på, må konfigureres og tilpasses etter helsepersonellets behov, og det må gi presis dokumentasjon uten merarbeid.
Å få oversikt over nødvendige helseopplysninger om pasientene skal være raskt og effektivt. Det vil gi mulighet for bedre pasientbehandling og dermed økt pasientsikkerhet.
ENDRINGSVILJE? Som lege forstår jeg frykten for at implementering av noe nytt skal gi merarbeid. Vi har erfart at slik kan realiteten være. Skal vi som helsepersonell derimot få en bedre arbeidshverdag og pasientene økt pasientsikkerhet, må vi være villige til å gjøre endringer. Det holder ikke med finurlige digitale løsninger hvis ikke helsepersonell har endringsvilje, for en digitalisering av helsesektoren krever dette.
I tillegg er mulighetene for digitale løsninger i helsevesenet mange, og meningene om hvordan man skal gripe dem an, likeså. Likevel må vi ikke glemme hvorfor vi ønsker endringer. Det er for å optimalisere pasientbehandlingen og styrke pasientsikkerheten.
Vi må bli enige om en felles vei å gå - ingen er ikke tjent med et helsevesen der informasjonsflyt av pasientenes helseopplysninger nærmest er overlatt til tilfeldighetene.
Disclaimer: Conteir er et Oslo-basert konsulenthus som tilbyr redaksjonelle tjenester, rådgivning og produktutvikling innen helse og medisin. Selskapet har sertifiserte spesialister innen medisinsk koding og terminologi, lege, sykepleiere, farmasøyt, ernæringsfysiolog, innholdseksperter og tekstforfattere.
