Helsesektorens Amadeus er på vei
Norge lager nå løsningene som gir oss helse- og omsorgssektorens Amadeus. Skal vi lykkes, må vi diskutere mer enn teknologi.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse
I DAGENS MEDISIN 11. mai ber Bjørn Børresen oss om å lære av reiselivsbransjen i arbeidet med en ny nasjonal e-helsestrategi. Det vil vi, men strategiarbeidet blir ikke en ny utredning av løsningsalternativer for «Én innbygger - én journal». For vi er allerede godt gang med å bygge helse- og omsorgssektorenes Amadeus.
Nylig ble det levert et veikart for de neste fem årene, med konkrete planer for innføringen.
FORBEDRING. Amadeus er ett av flere gode eksempler på at felles informasjon er tilgjengelig for alle aktører. Det samme er på trappene i helse- og omsorgsektoren. I årets statsbudsjett fikk Norge et historisk løft for e-helsefeltet da det ble bevilget 189 millioner kroner til bedre samhandlingsløsninger og 93 millioner til en felles kommunal journal. For vi trenger både god digital samhandling og bedre journalløsninger for å nå de målene som er beskrevet i stortingsmeldingen Én innbygger – én journal.
Store helsepersonellgrupper og kommunene har ikke gode nok verktøy, noe koronapandemien har understreket. Bedre journalløsninger er et reelt behov.
Ved å stille krav til leverandører om å tilpasse seg standarder og arkitektur for datadeling, legger direktoratet til rette for at både små og store leverandører kan være en del av det digitale økosystemet
FOR BÅDE SMÅ OG STORE. Under ledelse av KS jobber kommunene med felles kommunal journal. I Midt-Norge vil Helseplattformen tas i bruk neste år, og de andre regionale helseforetakene moderniserer eksisterende journalløsninger. Vi i Direktoratet for e-helse jobber i tett samarbeid med Norsk helsenett, med løsninger for bedre digital samhandling. Til høsten starter utprøvingen av Pasientens legemiddelliste i Bergen.
IT-arkitektur med sentralt datalager er allerede en del av løsningen for helse- og omsorgssektoren. Det er slik i kjernejournal, og blir det også i informasjonstjenesten for deling av laboratorier- og radiologsvar og helseanalyseplattformen.
Ved å stille krav til leverandører om å tilpasse seg standarder og arkitektur for datadeling, legger direktoratet til rette for at både små og store leverandører kan være en del av det digitale økosystemet.
BREMSEKLOSSENE. De offentlige diskusjonene om e-helse har en tendens til å dreie seg om arkitekturvalg, slik også Børresens innlegg kan spille opp til. Men dersom sektoren skal nå de ambisiøse politiske målene, må vi diskutere mer enn dette. OECDs rapport Health in the 21st Century peker på at IKT-utviklingen i helse ligger ti–femten år bak andre bransjer. Det er i hovedsak de strukturelle barrierene, ikke teknologien eller arkitekturvalg som er bremseklosser.
Digital transformasjon handler om å innføre nye måter å jobbe på, om mennesker og organisasjonsendringer. For å kunne samhandle digitalt, må også juridiske forutsetninger, arbeidsprosesser, bruk av begreper – og tekniske grensesnitt – tilpasses for å fungere sammen. Som fagmyndighet for e-helse jobber vi med alle disse virkemidlene. Læring fra andre bransjer handler også om hvordan disse har endret måten de organiserer seg og jobber på.
Samtidig må vi huske på at beslutningsmakten i vår sektor er distribuert på mange aktører og aktørene som inngår er ikke styrt av det samme departementet. Økt tempo avhenger av en tydelig felles retning og samhandling i beslutningsprosessene. Dette blir blant de viktige problemstillingene i arbeidet med ny nasjonal e-helsestrategi.
INN MED DYNAMIKKEN! Den viktigste plassen i arbeidet skal imidlertid brukerne ha. For vi er helt enig med Børresen i at nye løsninger skal løse pasientnære behov. Derfor skal strategien vris mer i retning av betydning for innbyggeren, vektlegge innbyggernes behov – og innbyggeren som ressurs. De om lag 400.000 ute i tjenesten som berøres, må være aktivt med på endringsreisen, og da må diskusjonene være relevant for flere enn teknologene.
Dette vil vi invitere til i strategiprosessen. Slik sikrer vi at morgendagens løsninger skaper verdi der det trengs mest.
Så kan vi også huske at mens Wolfgang Amadeus Mozarts musikk var ren og klassisk, bød Beethoven på mer engasjerende og dynamiske komposisjoner. Kanskje er dette et bedre bilde på hva vi må oppnå for vår sektor?
Ingen oppgitte interessekonflikter
