Hva skjer med autorisasjonsinstituttet vårt?
Det er bekymringsfullt at det, i en sak med stor betydning for helsetjenesten og pasientene, ble fattet en politisk beslutning uten grundig konsekvensutredning. Og hvis politikerne begynner å autorisere enkelte videreutdanninger innenfor en profesjon, bærer det galt av sted.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Gerty Lund, forbundsleder i Norsk fysioterapeutforbund
I FORBINDELSE med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet (Frp) før jul fikk Frp igjennom at naprapater og osteopater skal få autorisasjon. Dette er med andre ord vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjett 2021.
Jeg skal ikke her uttale meg om det er riktig at naprapater og osteopater skal få autorisasjon. Dette spørsmålet er i disse dager ute til høring med svarfrist den 4. juni.
FEIL REKKEFØLGE. Det som er interessant i denne sammenhengen, er at dette sendes ut på høring selv om autorisasjonen allerede er vedtatt i Stortinget. På generelt grunnlag vil jeg si at det blir feil når politikerne, som ledd i en hestehandel om et statsbudsjett, vedtar så alvorlige saker uten en forutgående utredning. Her gjøres ting i feil rekkefølge.
Det er svært bekymringsfullt at det er fattet en politisk beslutning i en sak som har stor betydning for norsk helsetjeneste og tilbudet til pasientene – uten en utredning som kunne ha avdekket konsekvenser beslutningstakerne i dag ikke har oversikt over, og som i tillegg er i strid med faglige råd og embetsverkets anbefaling. At forslaget er frarådet i flere omganger fra faglig hold, tilsier at en grundig konsekvensutredning burde ha vært foretatt.
Det blir feil når politikere, som ledd i en hestehandel om et statsbudsjett, vedtar alvorlige saker uten en forutgående utredning. Her gjøres ting i feil rekkefølge
FORTIDSGUFS. Som om dette ikke var nok, fremmet representanter fra Frp et dokument 8-forslag (om lovendring) til å gi offentlig autorisasjon for naprapater, osteopater, paramedisinere og logopeder – før høringsfristen er ute og saken har fått en forsvarlig prosess. 18. mai forelå Helse- og omsorgskomiteens innstilling. Der er det ikke flertall for et slikt hastevedtak, men der dukker det opp et annet gufs fra fortiden – autorisasjon av manuellterapeuter.
Her skal jeg gjøre en lang historie kort, men dette har vært oppe til behandling i Stortinget tidligere og blitt stemt ned fordi Helsedirektoratet har utredet saken flere ganger og ikke har funnet argumentasjon for autorisasjon. Det samme gjelder for øvrig også for naprapater og osteopater.
Det er imidlertid en vesensforskjell her: Manuellterapeutene er allerede autorisert helsepersonell. De er autorisert som det de er, nemlig fysioterapeuter. En manuellterapeut er en fysioterapeut med videreutdanning i manuellterapi, en videreutdanning du må være autorisert fysioterapeut for å kunne ta. Innenfor fysioterapi finnes det flere ulike videreutdanninger, blant annet nevrologisk fysioterapi, hjerte- og lungefysioterapi, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi for å nevne noen.
RIKTIG VEI Å GÅ. Manuellterapi er én av 13 spesialistområder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), som gjennom flere år har arbeidet for å få en offentlig spesialistordning: Dette må være vegen å gå.
Begynner politikerne å autorisere enkelte videreutdanninger innenfor en profesjon, vil det bære galt av sted. Da må de gi autorisasjon til alle videreutdanningene innen fysioterapi og sykepleie. For intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere gjelder samme type videreutdanningsløp som for manuellterapeut – en masterstudie etter grunnutdanningen (bachelor) i sykepleie. Autoriserer man manuellterapeuter, må man også gi autorisasjon til spesialsykepleierne. Legene autoriseres som lege og utdanner seg videre for eksempel til ortoped eller kardiolog. Her får de etter hvert sin spesialistgodkjenning.
SPESIALISTGODKJENNING. Offentlig spesialistgodkjenning er i helsepersonelloven definert som det som skal benyttes når kompetanse på toppen av allerede autoriserte profesjoner skal anerkjennes/formaliseres. Derfor jobber både Norsk Sykepleieforbund og Norsk Fysioterapeutforbund med å få denne ordningen på plass. Offentlig godkjenning av helsepersonell omfatter autorisasjon (§48), lisens (§49) og spesialistgodkjenning (§51) er regulert i helsepersonelloven kapittel 9.
Norsk Manuellterapeutforening (NMF), som er en liten utbrytergruppe fra NFF, er tilsluttet LO. I Norge er manuellterapeutene enten organisert i NMF eller i NFF, men de har den samme utdanningen. Manuellterapeutene som er tilsluttet Norsk Fysioterapeutforbund, ønsker ikke autorisasjon. NFFs 10.000 medlemmer ønsker ikke autorisasjon av videreutdanning, men offentlig spesialistgodkjenning.
POLITISK INVOLVERING. Ifølge en rapport fra Tom Colbjørnsen kan en for sterk involvering fra Stortinget i enkeltsaker skape gråsoner mellom Stortingets og regjeringens konstitusjonelle ansvarsområder.
Som hovedregel skal Stortinget nøye seg med å fastlegge overordnede rammer for sektorpolitisk styring, og unngå enkeltvedtak tilknyttet sektorpolitikkens detaljer og praktiske gjennomføring.
Det er på tide at vi tar autorisasjonsinstituttet på alvor.
Ingen oppgitte interessekonflikter
