FØRINGER OG RÅD: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) forklarer at OUS må forholde seg til Helse Sør-Øst som igjen må forholde seg til HOD.

Foto: Arkivfoto

HOD: – Lovfestede krav trumfer alltid politiske mål og styringskrav

– Om det skulle være noen tvil, så trumfer lovfestede krav – som kravet til faglig forsvarlighet – alltid politiske mål og styringskrav, heter det fra departementet. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Som Dagens Medisin skriver, opplever fagfolkene ved barne- og ungdomspsykiatriske avdeling (BUP) ved Oslo universitetssykehus, at de er i skvis mellom politiske føringer og faglige råd, når det kommer til ventetid. Nå har de fått beskjed om at det er de politiske føringene som gjelder. Dette vil ramme pasientbehandlingen, mener de.
Dagens Medisin har spurt helseminister Bent Høie (H) om hvilke føringer og råd det er meningen at fagfolkene skal følge. Det er imidlertid statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) som svarer.

«Konkret og begrunnet»?
– I Helsedirektoratets informasjon om de nasjonale prioriteringsveilederne slås det fast: «Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering». I hvilken grad er styringsmålet ditt på 35 dager «konkret og begrunnet»? 

– Det er ikke noen motsetning i å ha nasjonale mål for gjennomsnittlig ventetid som er lavere enn det som fremgår av veiledende frister i prioriteringsveilederne. Fristen skal settes etter en vurdering av nytte, alvorlighetsgrad og ressursbruk, og den skal være medisinsk forsvarlig. Fristen uttrykker det som er siste frist for når de aktuelle helsehjelpstiltakene må starte for å få et forsvarlig forløp, svarer Anne Grethe Erlandsen.

–  At vi har satt et mål om gjennomsnittlig ventetid under 35 dager i barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, er heller ikke et krav om at den enkelte pasient skal vente i kortere tid enn dette. Alle pasienter skal vurderes individuelt, sier Erlandsen. 

  Ingen konflikt

– Er det riktig, slik HSØ gir beskjed om, at det politiske styringssignalet trumfer fagets egne råd? 

– OUS må forholde seg til de mål og krav som eieren deres, Helse Sør-Øst stiller. Helse Sør-Øst må forholde seg til styringssignalene fra departementet. Målene vi setter, gjelder på regionnivå. Det er utelukkende positivt at fagmiljøene diskuterer og setter spørsmålstegn ved hvordan målene og kravene de stilles overfor, skal forstås og innarbeides i den kliniske hverdagen.

– Og om det skulle være noen tvil, så trumfer lovfestede krav, som kravet til faglig forsvarlighet, alltid politiske mål og styringskrav. Men som sagt mener vi at det ikke er noen konflikt mellom disse hensynene, uttaler Erlandsen. 

– Ledelsen har ansvaret

– Hvem mener du har ansvar for å gi klinikere og førstelinje (i psykisk helsevern, red.anm) ryggdekning for prioriteringer de er nødt til å ta i hverdagen, som for eksempel å prioritere inntak av pasienter innenfor visse frister – eller når det kommer til å avslutte behandlingen av pasienter?

–  Vi er imponert over den innsatsen ansatte i BUP har lagt ned det siste året. Når det kommer til direkte ansvar for prioriteringer, så ligger dette hos ledelsen ved det enkelte helseforetak. Så har vi et overordnet ansvar, som blant annet går ut på å forankre felles prinsipper og kriterier for prioritering nasjonalt, uttaler Erlandsen, som viser til  prioriteringsmeldingen for spesialisthelsetjenesten, som ble Stortingsbehandlet i 2016. 

Powered by Labrador CMS