Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SLÅ SAMMEN! – Oslo-området, med Rikshospitalet, Ullevål og Ahus, har om lag 50 prosent av pasientene i landet, sier overlege Henrik Aamodt ved Akershus universitetssykehus.

Foto: Vidar Sandnes

Vil ha kun ett senter for Oslo-området

Kirurg Henrik Aamodt ved Akershus universitetssykehus mener at sykehusene i Oslo-regionen burde gå sammen om et hyperspesialisert senter for lungekreftkirurgi.

Publisert: 2021-03-24 — 09.36

– Når Danmark klarer det, bør vi også gjøre dette i Oslo-området, mener overlege Henrik Aamodt ved Kar- og torakskirurgisk avdeling på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Det han viser til at Danmark «klarer», er å samle all lungekreftkirurgi i en større region til tre hovedseter, Rigshospitalet, Aarhus og Odense.

Aamodt peker på at Rigshospitalet nå i praksis har blitt en «hub» for flere av sykehusene i Nord-Europa som driver med lungekreftkirurgi.

– Det er mange som reiser dit for å lære seg skopisk kirurgi. Dette inkluderer mange norske torakskirurger. I Danmark har de nå samme utdanning for hjerte- og lungekirurgi helt frem til siste året, og så peiler man seg inn på en spesialitet med lunge eller hjerte.

– Dette er annerledes enn i Norge, hvor man har sentre som driver «mixed»-praksis. Fra amerikanske studier vet man at femårs-overlevelsen er bedre ved et institutt med ren lungekirurgi, sammenlignet med dem som driver generell torakskirurgi.

 

FOR STORT? – Dette ville ha blitt et stort senter i europeisk målestokk. Men ville det ha blitt for stort? undrer Steinar Solberg, som har ansvar for registeret over lungekreftoperasjoner i Norge.

Foto: Vidar Sandnes

Kan dekke 50-prosent
Aamodt påpeker at man må ta noen forhold om at det er litt annerledes i USA enn i Norge, men at å drive «spesialisert, som regel alltid går bedre».

– Oslo-området, med Rikshospitalet, Ullevål og Ahus, har om lag 50 prosent av pasientene i landet. Pasientene utredes lokalt, og de kan opereres sentralt. Dette har ikke vært ordentlig diskutert ennå, men vi som jobber i klinikken, har snakket om dette.

Pensjonert overlege Steinar Solberg, som jobber med registeret over lungekreftoperasjoner i Norge gjennom sitt engasjement i Norsk thoraxkirurgisk forening, tror også at man kunne ha slått sammen lungekreftkirurgien på Ahus, Rikshospitalet og Ullevål i et samarbeid. 

– Dette ville ha blitt et stort senter i europeisk målestokk. Men spørsmålet er om det ville ha blitt for stort?

 

Robot-sykehus
Dagens Medisin har omtalt at kun tre sentre oppfyller alle kvalitetskriteriene for sykehus som opererer lungekreft. Ahus innfrir ikke kriteriet om at alle avdelinger skal ha tre torakskirurger.

Aamodt ved Ahus er en av to torakskirurger som opererer pasienter for lungekreft ved universitetssykehuset utenfor Oslo.

Rent faglig vil flere pasienter og økt volum gi bedre muligheter for faglig utvikling
Per Reidar Woldbæk, OUS-overlege

Han forklarer at de ikke oppnår de formelle kravene til Helsedirektoratet ved at man skal ha tre torakskirurger, men forklarer at de i praksis er tre som gjør lungekreftoperasjoner fordi de har en karkirurg, som også utfører lungekreftoperasjoner. – Robotteamet på toraks ved Ahus er i alt tre kirurger, to torakskirurger og en karkirurg med lungekirurgikompetanse, forklarer Aamodt.

Sykehuset har imidlertid høyest volum av pasienter som opereres med robot per år, og har siden oppstart i 2018 operert 130 pasienter med robot, ifølge registeret til Norsk thoraxkirurgisk forening.

– Vi mener at robotkirurgi (RATS) er mer skånsomt, men det er ikke randomiserte studier som viser at det er noen bedre overlevelsesgevinst opp mot skopisk operasjon (VATS), opplyser Aamodt.

Aamodt mener at et rendyrket lungekreftkirurgisenter i Oslo også ville ført til at flere pasienter ville bli vurdert for robotkirurgi.


Tre sykehus
Aamodt forklarer at det opereres med robot tre steder i Norge, nemlig på Ahus, Haukeland og i Tromsø.

– OUS har roboter, men de står på Radiumhospitalet og Aker. Slik sett er de utenfor rekkevidden til torakskirurgene. Jeg jobbet tidligere på Ullevål og fikk aldri en avklaring på om vi skulle ha robot eller ikke. Hadde de vært mer fremsynt, ville programmet der ha vært tre eller fire år gammelt.

Aamodt viser til at de har en operasjonsstue som er dimensjonert for å ha robot, og at alt er laget klar til robot.

– En robot koster ti millioner kroner. OUS har 140–160 pasienter årlig som kunne ha vært aktuelle. Dersom man sammenligner innkjøpskostnaden med immunbehandling for langtkommen lungekreft, er det snakk om behandling for om lag ti pasienter. Man kunne ha vært ledende i landet om de hadde hatt robot i Oslo.

– Den viktigste merverdien ved en større samlokalisering vil være å få en sløyfe, et sted hvor man kan drive med robot, skopi, og det som måtte være nødvendig, for å drive med lungekreftkirurgi. Slik at alt er giret mot lungekreftbehandling. Man må ikke ha det helt adskilt, men det kunne kanskje ha vært et eget vaktskift eller en seksjon som kun jobbet med lunge, sier Aamodt.

Støtter samlokalisering
– Rent faglig vil flere pasienter og økt volum gi bedre muligheter for faglig utvikling, spesielt når det gjelder bruk av mini-invasive metoder som kikkhull- og robotkirurgi, sier overlege Per Reidar Woldbæk ved OUS Ullevål.

Han er helt enig med Aamodt i at det man har fått til i Danmark gir en faglig styrke. Dersom man skal gjøre noe slikt i Oslo, peker han på at det per i dag vil oppstå en logistisk utfordring med å innfri gjeldende behandlingsfrister i pakkeforløpene.

– En eventuell samlokalisering av tre operative enheter i Oslo-området må følges med nødvendige ressurser.

Woldbæk mener at det ikke er mulig å gjøre dette isolert i dag. Han tror samling av lungekirurgien i Oslo-området vil være et viktig tema i planleggingen av thoraxkirurgisk avdeling ved Nye OUS.

Ønsker diskusjonen velkommen
Selv om det tidligere ikke har vært noen stor diskusjon rundt en samling av all lungekreftkirurgi i Oslo-området, ønsker han diskusjonen velkommen.

– Inntil Nye Ous er ferdigstilt, synes jeg det er hensiktsmessig å opprettholde dagens struktur. Det vil være vanskelig å sikre god pasientbehandling innen gjeldende behandlingsfrister uten omfattende omorganisering og tilførte arealer, sier Woldbæk.

Woldbæk peker ellers på at lungekreftkirurgien ved Ahus har «levd på nåde» i flere år ettersom de ikke har oppfylt Helsedirektoratets formelle krav for denne virksomheten.

– Likevel har Ahus vært toneangivende for kikkhullskirurgi, og sykehuset har nå et veldrevet program for robotkirurgi. Ved en fremtidig samling av lungekreftkirurgien i Oslo er det naturlig at denne spesialkompetansen videreføres og utvikles i en lungekirurgisk enhet under thoraxkirurgisk avdeling på Nye Ous.

Flytter sammen uansett
Overlege Lars Hilmar Jørgensen ved OUS Rikshospitalet mener det ville vært ha fornuftig med sentralisering i Oslo-området.

– Sentere av en viss størrelse er mer robust, fører til kontinuitet, faglig bredde, utdanning og forskning. Samling av all generell thorakskirurgi i Oslo-området kan best tilfredsstille disse punktene. Da ville vi ha fått en avdeling av internasjonal størrelse, poengterer han.

Jørgensen forutsetter også at en sammenslåing må ses i sammenheng med storsykehuset Nye OUS. Han peker på at planen er sammenslåing, men han stiller seg tvilende til om Ahus også kommer inn i denne sammenslåingen.

– I fremtidsperspektivet skal torakskirurgien på Ullevål og Rikshospitalet uansett flytte sammen i dette store sykehuset.

Jørgensen tror også at det blir utfordrende å få den nye avdelingen stor nok.

– Når to store avdelinger skal slås sammen, blir det alltid mindre kapasitet enn summen av det de hadde da de var hver for seg.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!