Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseforskning som beredskap

Koronapandemien har vist oss at gode og dynamiske forskningsmiljøer er en avgjørende del av vår samlede beredskap.

Publisert: 2021-03-01 — 05.06

Jan Frich

Kronikk: Jan Frich, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF
Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør i Helse Sør-Øst

DA PANDEMIEN rammet Norge for ett år siden, var det et skrikende behov for ny kunnskap. Hvem rammes av alvorlig sykdom? Hvilken behandling er nyttig?

Cathrine M. Lofthus

Forskere i Norge og i resten av verden har bidratt i utviklingen av ny og viktig kunnskap. Det siste året er det er publisert mer enn 100.000 medisinske artikler om covid-19.

VAKSINER OG NY KUNNSKAP. Gjennom internasjonalt samarbeid er det utviklet nye vaksiner mot covid-19, og det er gjennomført utprøving av dem på rekordtid. Arbeidet med de nye vaksinene har, gjennom målrettet innsats fra legemiddelindustrien og vaksineprodusenter, gått i et tempo ingen kunne forestille seg. Utviklingen av de nye mRNA-vaksinene mot covid-19 vil bli stående som en medisinsk bragd.

Vi har fått ny kunnskap om hvilken behandling som er nyttig ved covid-19, men også hva som ikke virker, og som kan være skadelig. Vi vet at deksametason har positiv effekt ved alvorlig covid-19-sykdom – og at legemiddelet remdesivir og malariamedisin ikke er nyttig. Vi vet at norsk intensivmedisinske miljøer kan vise til svært gode resultater.

Utviklingen av de nye mRNA-vaksinene mot covid-19 vil bli stående som en medisinsk bragd. Nå trenger vi mer kunnskap om langtidsvirkninger av covid-19 og hvordan rehabilitering kan bidra til å gjenvinne funksjoner

Det er mange ubesvarte spørsmål. Vi trenger for eksempel mer kunnskap om langtidsvirkninger av covid-19, og om hvordan rehabilitering kan bidra til å gjenvinne funksjoner.

FELLES SATSING. Da den første koronabølgen kom, ble det handlet raskt. Den 11. mars etablerte Norge et pandemiregister på rekordtid fordi man bygget videre på et eksisterende og velfungerende nasjonalt intensivregister i Bergen. Pandemiregisteret har bidratt med avgjørende informasjon om norske pasienter gjennom hele pandemien.

Regjeringen bevilget i mars beredskapsmidler til koronaforskning. Forskningsrådet gjennomførte en utlysning i dialog med de regionale helseforetakene. Flere stiftelser og organisasjoner bidro med midler. 130 millioner kroner ble raskt tildelt i alt 30 forskningsprosjekter. Viljen til å samarbeide om utlysningen, var viktig for en effektiv og godt koordinert vurderings- og tildelingsprosess.

INTERNASJONALT SAMSPILL. De regionale helseforetakene bevilget i mars 20 millioner kroner til en landsdekkende studie, kalt NOR-Solidarity. Studien, som inngår i et internasjonalt forskningssamarbeid under ledelse av Verdens helseorganisasjon (WHO), har gitt norske pasienter tilgang til utprøvende behandling for covid-19.

De regionale helseforetakene har nylig overført ti millioner kroner til det nye europeiske forskningsinitiativet EuSolidAct. Oslo universitetssykehus (OUS) skal, på vegne av europeiske samarbeidspartnere, lede arbeidet med en ny og fremtidsrettet plattform for utprøving av behandling ved covid-19 og nye pandemier.

KOORDINERING. Midler til forskning i sykehusene kommer fra egne budsjetter og eksterne kilder, i tillegg til midler fra de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF delte i 2020 ut over 30 millioner kroner til forskningsprosjekter om covid-19, og en rekke innovasjonsprosjekter er støttet. Det er på kort tid etablert mye forskning om covid-19 i sykehus og i universitets- og høyskolemiljøene. Det er arbeidet med å etablere god forskningsstøtte, dataverktøy og løsninger for lagring av biologisk materiale.

Det er begrenset hvor mange studier en pasient kan delta i på samme tid, og det er viktig at studiene får rekruttert tilstrekkelig antall pasienter slik at de kan gi pålitelige svar. Derfor kan ikke alle initiativ og studier gis prioritet, og det vil alltid være nødvendig å vurdere prosjekter når det gjelder etikk, personvern, kvalitet og gjennomførbarhet.

Omfanget av prosjekter er så stort at koordinering og prioritering av forskningen har blitt nødvendig. Av denne grunn har de regionale helseforetakene etablert en koordineringsordning, og i vår region har OUS etablert en intern koordinering av covid-19-forskningen.

FORSKNING OG BEREDSKAP. Koronapandemien viser oss viktigheten av at forskning er en integrert del av pasientbehandlingen. Resultatene vi nyter godt av, ville ikke ha kommet uten gode og dynamiske forskningsmiljøer, god koordinering og tilføring av ekstra ressurser. Vi har spesielt sett hvor viktig det er med internasjonalt samarbeid og større studier.

I januar lanserte regjeringen en handlingsplan for kliniske studier. Vi ser frem til å arbeide med å styrke forskningen og infrastrukturen for forskning i helsetjenesten. Det blir viktig å trekke veksler på erfaringene fra koronapandemien i utviklingen av infrastrukturen for forskning i helsetjenesten. Forskerne og gode forskningsmiljøer representerer en viktig del av den samlede beredskapen i helsetjenesten.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 04-utgaven

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OMRÅDEGJENNOMGANG AV LEGEMIDLER PÅ BLÅRESEPT

DM Arena The Way Out Of The Pandemic

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!