Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KOST/NYTTE: Marte Kvittum Tangen, som er leder i Norsk allmennmedisinsk forening (NAF), tror at eldre leger ofte vurderer nytten av undersøkelser før de utføres. 

Foto: Vidar Sandnes

– Kan være mange forklaringer på variasjon

– Det er behov for systematisk arbeid med kvalitet i allmennmedisin, vi vet at det er variasjon, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, som svar på studien som finner store variasjoner i diabetesoppfølgingen blant norske leger. 

Publisert: 2021-02-23 — 14.00
LES OGSÅ
Studie: Høy alder og lange lister kan gi dårlig diabetesoppfølging

En studie utført blant norske fastleger, viser at det er variasjon i diabetesoppfølgingen og at alder og listelengde er de to faktorene som sterkest bidro til dårlig etterlevelse av anbefalte prosedyrer. Forsker Ragnhild Nøkleby fant også regionale forskjeller. 

Annet utvalg
Leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, mener det kan være mange forklaringer på variasjonen etter legens alder:

– For eksempel kan det være at eldre leger med mer erfaring gjør et annet utvalg av hva som er viktigst å ta opp og undersøke. De fleste pasienter med én kronisk sykdom har flere kroniske sykdommer og det kan også være en stor psykisk påkjenning å leve med kroniske sykdommer over tid. Det virkelig interessante er hvordan resultatene og risikoene for pasientene er, ikke måletallene i seg selv, sier hun.

Hun peker videre på at det har vært en stor økning i antall NOKLUS-skjema etter 2018, og at det i dag også finnes en egen takst for dette.

– Men studien har gamle data, slik at bildet i dag nok er noe annerledes, tror Kvittum Tangen.

«Liten eller begrenset effekt»
Hun viser videre til en artikkel i Tidsskriftet fra 2016, der det konkluderes at: «Det foreligger ingen dokumentasjon på at bruk av skjema i diabetesoppfølgingen gir redusert risiko for død, hjerteinfarkt, hjerneslag, perifere nerveskader eller retinopati. Bruk av skjema har liten eller svært begrenset effekt på nivået av HbA1c, blodtrykk, vekt, lipider og mikroalbuminuri»

Vi vet at god kontroll av risikofaktorer har god effekt, men vi vet ikke om dette oppnås ved bruk av et elektronisk skjema.
Marte Kvittum Tangen, leder i NFA

– Det som må være målet er at diabetespasienter, på grunn av bedre behandling, får færre komplikasjoner og mindre risiko for alvorlig sykdom og død. Vi vet at god kontroll av risikofaktorer har god effekt, men vi vet ikke om dette oppnås ved bruk av et elektronisk skjema. Refleksjon over data til bruk for bedre kvalitet på behandlingen vet vi har god effekt.

Marte Kvittum Tangen understreker at NFA støtter bruk av NOKLUS-skjemaet og oppfordrer fastleger til å benytte dette:

– Det krever imidlertid en endring slik at det blir et verktøy som er enkelt å bruke, godt integrert i pasientjournalen, det må være kompatibelt med skyløsninger eller webbaserte EPJ-program og det må hente ut riktige data fra pasientjournalen, argumenterer hun.

Behov for kvalitetsarbeid
Et at målekriteriene i Nøklebys studie er måling av albumin i urin. Både analyser utført på legekontoret og de som er sendt til laboratorier er telt med.

Nicolas Øyane, leder i SKIL

Foto: SKIL

– Jeg er enig i at det er for lav andel diabetespasienter som får målt albuminuri og funnene i studien hvor dette var den parameteren med lavest skår, stemmer godt med mitt inntrykk fra praksis, sier Kvittum Tangen, og oppsummerer:

– Det er behov for systematisk arbeid med kvalitet i allmennmedisin, vi vet at det er variasjon. Vi har tro på et nasjonalt senter for kvalitet i allmennmedisin som systematisk kan arbeide med kvalitetsforbedring innenfor mange allmennmedisinske emner.

Jobber med kvalitetspakke
Nicolas Øyane, spesialist i allmennmedisin og leder av Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) sier til Dagens Medisin at han jobber med en kvalitetspakke i diabetes.

– Det skyldes nettopp at det er endel variasjon i de tjenestene som pasientene mottar.

– Som alltid er det viktig å undersøke nærmere hvorfor variasjonene er såpass store. Dette forventer vi å få mer kunnskap om gjennom vår kvalitetspakke, sier han.

Øyane understreker at det allerede finnes gode verktøy for diabetesoppfølging, både retningslinjer og NOKLUS, som kan være nyttig i oppfølging av disse pasientene.

– Derfor passer dette svært godt som utgangspunkt til en kvalitetspakke. Faktisk er Kjersti Nøkleby med i vår arbeidsgruppe som jobber med denne. Vi håper å få lansert dette før sommeren, men det vil være avhengig av finansiering.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeleder kritiserer departement-utspill

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!