Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FORSKER: – Det vi finner er at 33 prosent av befolkingen ser ut til å mangle sentrale ferdigheter for å kunne forholde seg til og bruke helseinformasjon for å kunne ta vare på egen helse, sier sykepleier og førsteamanuensis Hanne Søberg Finbråten ved Høgskolen i Innlandet.

– En tredjedel mangler kompetanse for å ta vare på egen helse

Under et digitalt møte mandag presenterte Helsedirektoratet en rapport om helsekompetanse i befolkningen. Rapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet, OsloMet og Høgskolen i Innlandet.

Publisert: 2021-01-25 — 19.53

ENKLERE BUDSKAP: Forsker Kjell Sverre Pettersen at det er farlig å tolke funnet i rapporten «som om det alene er pasientens feil at de ikke forstår helseinformasjon». 

Rapporten er en del av regjeringens strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen.

Rapporten kan leses i sin helhet her. 

Forskerne bak rapporten presenterte at det er nødvendig med flere tiltak for å øke befolkingens helsekompetanse. Oppsummert forklarte forskerne at det er behov for tiltak for å utvikle befolkningens helsekompetanse og at helsetjenesten i større grad tilpasser helseinformasjonen som blir gitt.

– Mangler ferdigheter
– Det vi finner er at 33 prosent av befolkingen ser ut til å mangle sentrale ferdigheter for å kunne forholde seg til og bruke helseinformasjon for å kunne ta vare på egen helse, sier sykepleier og førsteamanuensis Hanne Søberg Finbråten ved Høgskolen i Innlandet.

Finbråten forklarer at rapporten beskriver resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført blant 6000 personer. 

Resultatene om hvorvidt befolkningen har tilstrekkelig helsekompetanse tolkes i lys av forventningene knyttet til «pasientens helsetjeneste». Slagordet som har vært helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sitt mantra i perioden han har sittet som helseminister.

– En tredjedel av pasientene ser ut til å mangle sentrale ferdigheter for å forholde seg til helseinformasjon. Vi utsettes jo for en flom av helseinformasjon hele tiden, det være seg fra mange ulike aktører som helsepersonell, media og myndigheter. Men hvor tilgjengelig og anvendbar er denne informasjonen for folk flest?

Sliter med å vurdere 
Finbråten peker på at rundt halvparten av befolkningen opplever utfordringer i å vurdere om helseinformasjon som massemedia formidler, er til å stole på.  

Hun peker på at mange av respondentene også rapporterer at det er vanskelig å finne frem i informasjon om psykisk helse. 

– Siden psykisk helse er en betydelig folkehelseutfordring i Norge, bør slik informasjon være lettere tilgjengelig og være på et slikt nivå at befolkningen kan anvende informasjonen for å kunne ta vare på sin psykiske helse.  

Ved siden av dette, er det beskrevet i rapporten at pasienter som har langvarig sykdom kan ha svakere ferdigheter enn andre, og dermed kan ha utfordringer med å forstå informasjon om sykdom.

– Dette viser at disse pasientene trenger mer støtte. 

Undersøkte vaksinespørsmål
Spørreskjemaene i studien som ligger til grunn for rapporten til Helsedirektoratet, ble besvart i april/oktober. Altså før vaksineringen for covid-19 var startet opp.

Spørreskjemaene tar for seg en del spørsmål om hvordan pasienter forstår vaksineanbefalinger.

– 28 prosent av befolkningen synes det er vanskelig å finne informasjon om generelle vaksineanbefalinger, selv om de fleste forstår hvorfor de bør vaksineres. En fjerdedel synes det er vanskelig å vurdere hvilke vaksiner de generelt sett trenger, forklarer Finbråten. 

Hun peker på at det var en klar sammenheng mellom kjønn, alder og utdanning for evnen til å forstå og vurdere om man bør vaksinere seg eller ikke.

– Det var blant annet en større andel menn enn kvinner, som opplever det som vanskelig. Høyere utdanning gjorde det også lettere å forstå vaksinespørsmål, sier hun.


Korona?
– Hvor viktige er forskningsfunnene, sett i lys av koronapandemien?
– Folk er jo ikke direkte spurt om hvordan de sammenligner behovet for vaksine med at vi nå er i en pandemi, men det er viktig å ta med seg at spørreundersøkelsen viser at man må bruke ulike virkemidler for å nå ut til ulike grupper av befolkningen, sier Finbråten. 

– Det vil si å bruke et språk og de kanalene som man forventer at gruppene bruker, for å finne helseinformasjon.

Finbråten tror at folk flest har vært mer opptatt av helseinformasjon under pandemien, og slik sett kanskje sett og lest mer.

Pandemien påvirker
Kjell Sverre Pettersen er professor i helsekommunikasjon ved OsloMet, og har ledet forskningsgruppen som har utarbeidet rapporten som ble presentert under seminaret til Helsedirektoratet. 

Pettersen tror også at koronapandemien har påvirket undersøkelsen.

– Da vi satte i gang undersøkelsen i begynnelsen av året 2020, så kunne vi ikke vite om dataene ville bli skjevt påvirket av den gryende pandemien, eller om den førte til at folk flest var blitt mer opptatt av sin egen helsekompetanse, sier han.

I undersøkelsen uttrykte om lag 27 prosent av de spurte at de på ett eller annet vis hadde vært farget av pandemien under utfyllingen av spørreskjemaet.

– Folk har nok blitt mer helseopptatt under pandemien, og noen svarte kanskje med ekstra stort engasjement. Noen hadde kanskje også fått negative holdninger til helseinformasjonen gitt fra helsemyndighetene, fordi informasjon og veiledning i starten av pandemien kanskje virket noe uklar og forvirrende, sier professoren, og viser til at han selv har syntes informasjon rundt koronavirustiltak har vært utfordrende å følge med på.

– Det kan skyldes usikkerhet vedrørende hvilke smittekilder og smitteveier som covid19-virus har. I dag vet man derimot mer om dette, sier han.   

 

Utfordrende med kommunikasjon
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) sa før fremleggingen av rapporten under Helsedirektoratets møte at hun godt kan forstå at det blir vanskeligheter med å forstå all informasjonen om korona, som har kommet under pandemien.

– Til og med vi som jobber med dette til daglig i departementet, har tidvis utfordringer med å få med oss all informasjonen. Hvordan er det da for personer med eksempelvis språkvansker? problematiserte Bjerke.

Professor Kjell Sverre Pettersen peker på at mange mennesker i Norge har vanskelig for å skille helsepåstander fra hverandre, særlig å kunne vurdere om de er vitenskapelig fundamentert, eller ikke.

– Det at en helsepåstand har en vitenskapelig forankring og forklaring, gjør ikke nødvendigvis at den blir mer forståelig hos de med mangelfull helsekompetanse – i noen tilfeller tvert om. De enkleste budskapene om helse, er ofte de som når ut til folk. Dette henger nok sammen med at de de mer vitenskapelige budskapene er vanskelige å forstå.

Han viser til at slike enkle uvitenskapelige forklaringer florerer i media. Under pandemien har man sett eksempel på at noen hevder covid19-vaksinen inneholder chipper som kan etterspore hvor du er hen via 5G-nettet. 

– På sosiale medier diskuteres oftest trusselbilder og bivirkninger. Informasjon om vaksiners virkning fortrenges av sjeldne bivirkninger. Det derfor sjanse for at de enkleste men feilaktige helsepåstandene blir lettest forstått – kanskje hyppigst av de med manglende helsekompetanse.

– Farlig tolkning
Under fremleggingen av rapporten om helsekompetanse, sa Pettersen at det er farlig å tolke funnet i rapporten «som om det alene er pasientens feil at de ikke forstår helseinformasjon». 

– En følge av denne helsekompetansekartleggingen om at mange pasienter uansett tilnærming ikke forstår det helsepersonell formilder til dem, kan føre til en slags «victim-blaming»; at pasienten selv er skyld i sin uhelse eller sykdom. Dette blir helt feil, og det er det viktig å understreke. Man skal hjelpe de svakeste å forstå, ikke gi enkeltpersoner ansvaret og skylden.  

– Den overordnede konklusjonen er derfor at helsepersonell og myndighet bør tilpasse helseinformasjon og helsekommunikasjon til pasientens eller klientens kartlagte helsekompetanse. Man bør dessuten være varsom med å vektlegge at hver og en av oss har «ansvar for egen helse», ettersom man vet at de med mangelfull helsekompetanse kan ha vanskeligheter med å ta adekvate helsevalg, sa Pettersen i oppsummeringen av rapporten. 

Ingen kritikk
Han presiserer at rapporten ikke må oppfattes som en kritikk av helsepersonells kommunikasjonsevner, men heller en påminner om at helsekommunikasjon med fordel bør forenkles. 

Pettersen nevner at dette norske befolkningsstudiet benyttet seg av et internasjonalt utviklet spørreskjema, med selvrapporterende svar fra de 6000 deltakende personene.

– Hvilke helsekompetansereflekterende ferdigheter disse personene faktisk har i ulike helsepraksissammenhenger, vet vi ikke noe om. 

Pettersen er også litt kritisk til sitt eget spørreskjema. 

– Når man får utdelt et spørreskjema for å kartlegge ens helsekompetanse, så kan man noen ganger tenke seg at enkelte rapporterer høyere helsekompetanse enn det de faktisk har. Man vet fra andre lignende datainnsamlinger, at mange oppgir å trene mer og drikke mindre alkohol enn det de faktisk gjør, eksemplifiserer han.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!